Passus
tertiusC
tertiusC
NOw is Mede þe mayde & no mo of hem alle
Wiþ bedellis & baylis brouȝt bifore þe kyng
Þe kyng callede a clerk can I not his name
To take mede þe mayde & make hir at ese
I schal assaye hir my-self & soþelich appose
What man of þis molde þat hir were leuest
And if sche worche bi my witt & my wille folewe
I wole forgyue hir þis gylt so me god helpe
¶ Curteyslich þe Clerk þanne as þe kyng hyȝte
Toke Mede bi þe myddil & brouȝte hir inT chaumbre
And þere was myrþe & mynystralcie Mede to plese
Þei þat wonyen in westmynstre worschipeden hir alle
Ientilich wiþ ioye þe iustises comenT
Buskede hem to þe boure þere þe bryde dwellide
To counforte hir kyndeli bi clergise leue
And seyde morne þou not Mede ne make þou no sorwe
To be weddid at þi wille & where þee leue likiþ
For al concience cast or craft as I trowe
Of her greet goodnesse & gaf hem ichon
Coupis of clene gold & cuppes of syluer
Ryngys wiþ rubies & richesses many
Þe leest man of hir meyne a motoun of gold
Wiþ þat comen clerkis to counforte hir þe same
And beden hir be bliþe for we been þine owne
For to wirche þi wille þe while þou myȝte laste
Heendelich sche þanne bihyȝte hem þe same
To loue hem lelli & lordis to make
Schal no lewidnesse lette þe lede þat I loue
Þat he ne worþ first auaunced for I am biknowen
Þere kunnynge clerkis schul clokke bihynde
Þanne come þere a confessour coped as a frere
To Mede þe mayde he medeledeT þeise wordis
And seyde ful softelich in schrift as it were
I schal assoyle þe my-self for a seem of wheete
And also be þi bede-man & bere wel þi message
Amongys knyȝtis & clerkis concience to turne
¶ Þanne Mede for hir mysdedis to þat man knelede
And schroue hir of hir schrewidnesse schameles I trowe
Tolde hym a tale & toke hym a noble
For to be hir bedeman & hir brocour als
Þanne he assoylede hir soone & siþen he seyde
We han a wyndow in wirchyng wil sitten vs ful hye
Woldist þou glase þat gable & graue þer-inne þi name
Siker schulde þi soule be heuene to haue
Wiste I þat quod þat womman I wolde not spare
For to be ȝoure freend frere & fayle ȝow neuere
Whyle ȝe louen lordis þat leccherie haunten
And lakken not ladyes þat louen wel þe same
It is a frelete of flesch ȝe fynden it in bokis
And a cours of kynde wher-of we comen alle
Who-so may scape þe sclaundre þe scaþe is soone amendid
Haue mercy quod Mede of men þat it haunten
Wowes do whyten & wyndowes glasyen
Do peynten & purtreye & paye for þe makyng
Þat euery segge schal seye I am sister of ȝoure hous
¶ Ac god to alle goode folk sich grauyng defendiþ
To writen in wyndowes of her wel-dedis
On auenture pride be peyntid þere & pompeC of þe world
For crist knowiþ þi concience & þi kynde wille
And þi cost & þi coueytise & who þe catel ouȝte
¶ For-þi I lere ȝow lordis leueþ siche werkis
To writen in wyndowis of ȝoure wel-dedis
Or to greden after goddis men whanne ȝe delen doles
On auenture ȝe han ȝoure hyre heer & ȝoure heuene als
Nesciat sinistra quid faciat dextra
Late not þi lift half late noT raþe
Wite what þou worchest wiþ þi riȝt syde
AndT þus bit þe gospel goode men do her almesse
¶ Meires & maystresT þat menes been bitwene
To punyschen on pyleries & pynynge stoolis
Breusters & bakesters bochers & cokis
For þeise arn men on þis molde þat moost harm worchen
To þe pore peple þat parcelmele biggen
Þei richen þoruȝ regraterie & rentis hem biggen
Wiþ þat þe pore peple schulde putte in her wombe
For toke þei on truli þei tymbreden notT so hye
Ne bouȝte noon burgages be ȝe ful certeyn
¶ Ac Mede þe mayde þe Meir haþ bisouȝt
Of alle siche sellers syluer to take
Or presentes wiþ-oute pens as peces of syluer
Ryngys or oþer richesse þe regrateris to mayntene
¶ For my loue quod þat lady loue hem ichone
And suffre hem to selle sumdel aȝeyn resoun
¶ Salomon þe sage a sermoun he made
For to amende Meyris & men þat kepen lawes
And tolde hem þis teme þat I telle þenke
Þe housis & þe homes of hem þat desyren
Ȝiftis or ȝeresyues bi cause of her offices
¶ Þe kyng fro counceyl cam & callede after Mede
And ofsente hir als swyþe wiþ sergeauntis manye
Þat brouȝten hir to boure wiþ blis & wiþ ioye
Curteyselich þe kyng þanne comsede to telle
To Mede þe mayde melleþ þeise wordis
Vnwittili womman wrouȝt hast þow ofte
But I forgyue þee þisT gylt & graunte þee my grace
I haue a knyȝt concience cam late fro biȝonde
If he wilneþ þee to wijf wilt þow hym haue
Ȝhe lord quod þat lady lord forbede ellis
But I be holly at ȝoure heest latte hange me soone
Bifore þe kyng & his counceil as clerkis & oþere .
Knelynge concience to þe kyng lowtede
To wite what his wille were & what he do schulde
¶ Wilt þou wedde þis womman quod þe kyng . If I wole assente
For sche is fayn of þi felawschip for to be þi make
Quod Concience to þe kyng crist it me forbede
Er I wedde sich a / wijf woo me be-tyde
For sche is frele of hir feiþ fikel of hir speche
And makiþ men mysdo many score tymes
Trust of hir tresore treyeþ ful many
Wyues & wydewes wantownesse sche techeþ
And lereþ hem leccherie þat louen hir ȝiftis
Ȝoure fadirT felde þoruȝ fals biheest
And haþ a-poysowned popes & peyrid holy chirche
Is not a better bawde bi hym þat me made .
As comune as a cartewey to ich a knaue þat walkiþ
To monkys . to mynystralis to meseles in heggis
Sisouris & sumpnouris siche men hir preysen
Schirreues of schires weren schent . if sche nere
For sche dooþ men lese her lond & her lijf boþe
Sche leteþ passe prisouneris & payeþ for hem ofte
And gyueþ þe gayleris gold & grotes to-gyderis
To vnfetere þe fals flee where hym likiþ
And takiþ þe trewe bi þe top & tieþ hym faste
And hangeþ hym for hatered þat harm dide neuere
To be cursid in consistorie sche countiþ not a rische
For sche copiþ þe comyssarie & coteþ hise clerkis
Sche is assoylid as soone as hir-self likiþ
And may nyȝ as myche do in a moneþ ones
As oureT secret seel in sixe score dayes
For sche is pryue wiþ þe pope prouysouris it knowen
For sire symonye & hir-self seleþ her bullis
Sche blessiþ þeise bischoppis þouȝ þei been lewide
Prouendreþ persounes & preestes maynteneþ
To haue lemmans & lotebies alle her lijf-dayes
And bryngen forþ barnes aȝeyn forboden lawes
Þere sche is wel wiþ þe kyng woo is þe rewme
For sche is fauerable to þe fals & fouliþ truþe ofte
Bi iesus wiþ hir Iuelis ȝoure iustises sche scheendiþ
And lyeþ aȝeyn þe lawe & lettiþ hym þe gate
Þat feiþ may not haue his forþ hir floreynes goon so þikke
Sche lediþ þe lawe as hir liste & loue-dayes makiþ
And dooþ men lese þoruȝ hir loue þat lawe myȝte wynne
Lawe is so lordlich & loþ to make anT ende
Wiþ-outen presentis or pens sche plesiþ wel fewe
For clergye & coueytise sche coupliþ to-gyderes
Þis is þe lijf of þat lady now lord ȝyue hir sorwe
And alle þat mayntenen hir men meschaunce hem be-tide
Sich a maystre is Mede amongys men of goode
¶ Þanne mornede Mede & menede hir to þe kyng
To haue space to speke spede if sche myȝte
¶ Þe kyng grauntede hir grace wiþ a good wille
Excuse þee . if þou canst I can no more seggen
For concience accuseþ þee to congeye þee for euere
¶ Nay lord quod þat lady leueþ hym þe werse
Whanne ȝe witen wittirli where þe wrong liggeþ
Þere þat mescheef is greet Mede may helpe
And þou knowist concience I cam not to chyde
Ne depraue þi persoone wiþ a proude herte
Wel þou wost wernard but if þou wilt gabbe
Þou hast hanged on myn half elleuene tymes
And also gryped my gold gyue it where þee likide
And why þou wraþþist þee now wondir me þinkiþ
Ȝit I may as I myȝte menske þee wiþ ȝiftis
And mayntene þi manhod more þan þou knowist
Ac þou hast famed me foule bifore þe kyng heer
For killede I neuere no kyng ne counceylede þer-after
Ne dide as þou demest I do it on þe kyng
In normaundye was he not noyed for my sake
Ac þou þi-self soþeli schamedest hym ofte
Crope in-to a caban for cold of þi naylis
And dreddist to be deed for a dym cloude
And hyedest þeeT homward for hungre of þi wombe
Wiþ-oute pite pilour pore men þou robbedist
And bare her bras at þi bak to caleys to selle
Þere I lafte wiþ my lord his lijf for to saue
I made hise men myry & mornyng lettede
AndT I baterede hem on þe bak & boldede her hertis
And dide hem hoppe for hope to haue me at wille
Hadde I be marschal ofT men bi marie of heuene
I durste haue leyd my lijf & no lesse wed
He schulde haue be lord of þat lond a lengþe & abrede
And also kyng of þat kiþþe his kyn for to helpe
Þe leest brolle of his blood a barouns pere
To leue his lordschip for a litil syluer
Þat is þe richest rewme þat reyn ouer-houeþ
It bicomeþ to a kyng þat kepeþ þe rewme
To alienys & to alle men to honoure hem wiþ ȝiftes
Mede makiþ hym beloued & for a man holden
Emperouris & Erles & alle manere lordis
For ȝiftes han ȝonge men to renne & to ride
Þe pope & alle prelatis presentis vnderfongen
And meden men hem-seluen to mayntene her lawis
Seruantis for her seruyse we seen wel þe soþe
Taken mede of her maysterT as þei mowen acorde
Mynystralis for her myrþe mede þei asken
Þe kyng haþ mede of his meneT to make pees in londe
Men þat techen children crauen of hem mede
Preestis þat prechen þe peple to goode asken mede
Alle kyns crafti men crauen mede for her prentises
Marchauntis & mede mote nede go to-gyderes
No wyȝt as I wene wiþ-out mede may libbe
¶ Quod þe kyng to concience bi crist as me þinkeþ
Mede is wel worþi þe maystrie to haue
¶ Nay quod concience to þe kyng & knelede to þe erþe
Þer arn two manere of medis my lord wiþ ȝoure leue
Þat oon . god of his grace grauntiþ in his blisse
To þoo þat wel wirchen whyle þei been heer
Domine quis habitabit in tabernaculo tuo & cetera
Lord who schal wonye in þi wones & wiþ þin holi seyntis
Or resten in þine holy hillis þis askeþ Dauid
And dauid assoyliþ it hym-self as þe sauter telliþ
Qui ingreditur sine macula & operatur iusticiam
Þoo þat entren of o colour & of oon wille
And han wrouȝt werkis wiþ riȝt & wiþ resoun
And he þat ne vseþ not þe lijf of vsure
And enformeþ pore men & pursueþ truþe
Qui pecuniam suam non dedit ad vsuram & munera super innocenteer / inocente[m] amp; cetera
And alle þat helpen þe innocent & halt wiþ þe riȝtful
Sich manere men my lord schul haue þe first mede
Þer is an-oþer mede mesureles þat maystris desyren
To mayntene mysdoers mede þei taken
And þerof seiþ þe sauter in a salmes eend
In quorum manibus iniquitates sunt dextra eorum repleta est muneribus
And he þat gripeþ {þat}her gold so me god helpe
Schal abie it bittirli or þe book lyeþ
¶ Preestis & persouns þat plesyng desiren
Þat taken mede & money for messis þat þei syngen
Taken her mede heer as Matheu vs telliþT
Amen amen receperunt mercedem suam
¶ Þat laboreris & low folk taken of her maystris
It is no manere mede but a mesurable hyre
In marchaundise is no mede I may it wel auowe
It is a permutacioun aperteli a penyworþ for an-oþer
Ac reddist þou neuere Regum þou recreyed mede
Why þe veniaunce fel on saul & on hise children
God sente to saul bi samuel þe prophete
Þat agag {&}of amalek & al his peple after
Wende to amalek wiþ þin oost & what þou fyndist þere . slee it
Bernes & beestis brenne hem to dede
Wydewis & wyues wommen & children
Mebles & vnmebles & al þat þou myȝte fynde
Brenne it . bere it not awey be it neuere so riche
For Mede nor for money loke þou distroye it
Spille it & spare it not þou schalt spede þe better
¶ And for he coueytide her catel & þe kyng sparede
Forbare hym & hise beestis boþe as þe bible witnessiþ
Oþer-wise þan he was warned . of þe profeet
God seyde to samuel þat saul schulde dye
And al his seed for þat synne schenfullich ende
Swich a mescheef mede made saul þe kyng to haue
Þat god hatede hym for euere & alle hise eires after
Þe culorum of þis caas kepe I not to schewe
On auenture it noyede men noon eend woldeT I make
For so is þis world went wiþ hem þat han power
Þat who-so seiþ hem soþes is sunnest I-blamed
I concience knowe þis for kynde witt me tauȝte itT
Þat resoun schal regne & rewmes gouerne
And riȝt as agag hadde happe schul summe
Samuel schal slee hym & saul schal be blamed
And dauid schal be diademed & daunten hem alle
And oon cristen kyng kepen hem alle
Schal no more Mede be mayster as sche is nouþe
Ac loue & lownesse & lewte to-gyderis
Þeise schul be maystris on moold truþe to saue
And who-so trespasseþ aȝeyn truþe or takiþ aȝeyn his wille
Lewte schal doo hym lawe & no lijf ellis
Schal no seriaunt for her seruyse were a silken howue
Ne no pelure in his cloke for pledyng at þe barre
Mede of mysdoeris makiþ many lordis
¶ Ac kynde loue schal come ȝet & concience to-gyderes
And make of lawe a laborer swich loue schal arise
And swich a pees amonge þe peple & a parfiȝt truþe
Þat Iues schul wene in her witt & waxe wondir glad
Þat Moyses or Messye be comen in-to þis erþe
And haue wondir in her hertis þat men been so trewe
Alle þat beren basalard brode swerd or launce
Ax oþer hachet or any wepene ellisC
Schal be demed to þe deþ but if he do it smyþeT
In-to sikil or to syþe to schar or to culter
Conflabunt gladios suos in vomeres
Ich man to pleye wiþ a plow pikeys or spade
Spynne or sprede dung or spille hymself wiþ sleuþe
Preestis & persounes wiþ placebo to hunte
And dynge vp-on dauid ich a day til euen
Huntynge or haukyng if any of hem vse
His boost of his benefice worþ bynome hym after
Schal neiþer kyng ne knyȝt cunstable ne meyr
Ouer-lede þe comune ne to þe court sompne
Ne putte hem in panel to do hem plyȝte her truþe
But after þe dede þat is doon oo doom schal rewarde
Mercy or no mercy as truþe wole acorde
Kyngys court & comune court consistorie & chapitle
Al schal be but o court & o baroun be iustise
Þanne worþ trewe tunge a tidy man þat tenede me neuere
Bataylis schul noon be ne no man bere wepen
And what smyþ þat any smyþeþ be smyten þer-wiþ to deþe
Non leuabit gens contra gentem gladiumT
And er þis fortune falle fynde men schul þe werst
Bi sixe sunnes & a schippe & half a scheef of arwes
And þe mydele of a mone schal make þe Iues to turne
And sarasenys for þat syȝt schul synge . Gloria in excelsis
For . Machometh & Mede myshappe schul þat tyme
For . melius est bonum nomen quam diuicie multe
¶ Also wroþ as þe wiynd wex Mede in a whyle
I can no latyn quod sche clerkis wotenT þe soþe
See what salomon seiþ in sapience bokis
And myche worschip hadde þerwiþ as holi writ telliþ
Honorem adquiret qui dat munera & cetera
¶ I leue wel lady quod concience þat þi latyn be trewe
Ac þou art like a lady þat redde a lessoun ones
Was Omnia probate & þat plesede hir herte
Hadde sche lokid þat oþer half & þe leef turned
Sche schulde haue founden fele wordis folwynge þer-after
Quod bonum est tenete truþe þat text made
And so ferde ȝe madame ȝe coude no more fynde
Þoo ȝe lokede on sapience sittynge in ȝoure studie
Þis text þat ȝe han told were good for lordis
And if ȝe seke sapience eft fynde schul ȝe þat folewiþ
A ful teneful text to hem þat taken Mede
And þat is Animam autem aufert accipientium & cetera
And þat is þe tayl of þe text of þat þat ȝe schewedenT
Þat þouȝ we wynne worschip & wiþ Mede haue victorie
Þe soule þat þe soude takiþ bi so myche is boundenT.