Er y cowhde keendely / knowe what was dowel.
& so my wit wex & wanyede / tyl y a fool were.
& leetyn me for a lorel / & looþ to don me worchepe.
Eyþir lordis or ladijs / or ony lyf ellys.
As persones with pelure / with pendawntys of syluer.
God looke ȝow lordis / ne y lowtyd to hem fayre.
Þat folk held me a fool / & in my foly ravede.
Tyl resoun hadde rewthe on me / & rokkid me on slepe.
Þan seyȝ y a syght of sorseryȝe / a sotyl þyng with-alle.
Oon with-owtyn tunge or teeþ / told me whidir y sholde.
& wher-of y cam kendely / þan coniowred y hym in haste.
If he were cristis creature / for cristis love me to telle.
¶ I am cristis creature quod he / & cristne in many a place.
In cristis cowrt y-knowe wel / & of cristis kyn a party.
Is neyþir Peter þe porter / ne powl with his fawchoun.
Þat wille defende me þe doore / dynge y neuere so late.
At mydnyght . at mydday my voys is so wel y-knowe.
Þat euery creature of his cowrt / wolkomeþ me fayre.
/ / [¶] But what are cald / [ye] cald . quod y in þat cowrt / a-mong cristis peple.
& whanne y wilne & wolde / Animus y hatte.
& whan y deme on dees / & do as trewthe techeþ.
Þan racio myn name is ryght / reson on englysch tunge.
& whan y fele þat folk tellyþ / my fyrste name ys sensus.
& þat is wit & wyȝsdom / þe welle of alle craftes.
& whan y chalange / or chalange nowht / chepe or refuse.
Þan am y Conscience y-cald / cristis clerkis notarie.
& whan y love leelly / oure loord & alle oþere.
Þan is leel love myn name / & in latyn Amor.
& whan y flee fleschly lust / & for-sake kareyne.
Þan am y a spiryȝt specheles / & Spiritus þanne y hatte.
Þey nempned me þus be name / now þou myght cheese.
How þou wilt callyn me / þou knowist alle myn names.
Anima pro diuersis accionibus diuersa nomina sortitur.
Dum viuificat corpus anima est . Dum vult animus . est.
Dum scit mens est . Dum recolit memoria est.
Dum Iudicat racio est . Dum sentit sensus est.
Dum amat . amor est . Dum negat vel consentit
Consiencia est . Dum spirat spiritus est.
¶ What ȝee ben as a bischop quod y / & gan burde þat tyme.
For byschopis þat ben y-blessid / þey beryn many names.
Presul & Pontifex & MetropolanusT
& oþere names an hep / episcopus et pastor
¶ Þat ys sooþ / þan seyde he / for now y see þyn wille.
¶ Ȝe sire þan seyde y / so no man were a-grevid.
Alle þe sciencis vndir sunne / & alle þe sotille craftys.
I wolde y knew & knew / k[owþe] / kendely in myn herte.
¶ Þan art þou Inparfyght / quod he & oon of priȝdes knyghtis.
For swich a lust & lykynge / lucifer fel fram hevene.
Ponam pedem meum in aquilonem . & similis ero altissimo.
¶ It were a-geyn kyȝnde quod he & al-skens resoun.
Þat ony creature sholde kenne al / except crist hym oone.
Sic qui scrutator est magestatis . opprimetur a gloria.
¶ To englysch men þis is to meene / þat mowe speke & heeren.
Ryght so þe moore þat a man / of good matere heeryþ.
But he do þere-after / it doþ hym mychil skathe.
Beatus est seyþ seynt Bernard / qui scripturas legit.
& vertit verbaT in opera / holly to his powher.
He þat Coueytiþ to kunne / & to knowe sciencis.
Was pyt owt of paradyȝs / as adam & Eve.
Sciencie appetitus hominem inmortalitatis gloriam spoliauit.
Ryght so þorghȝ resoun / he wolde þe roote knowe.
Of god / & of hise grete myghtis / his grace gan it lette.
For in lykynge lyþ gret priȝde / & lykames coueytise.
A-geyn cristis conseyl / & alle clerkys techyng.
Þat is non plus sapere quam oportet sapere.
¶ Bettre it were to be-leve on / as doctouris vs techeþ.
& tellyn of þe .x. comaundementis / & towche þe .vij synnes
& how þat folk with folijs / mys-spendyn here fyve wyttis
As weel freris as oþire men / folyly spendyn.
In howsynge in haterenge / in-to hy clergye schewynge.
Moore for pompe þan for charite / þe peple whot þe soþe.
Þat y lyȝe no woord loo for lordis ȝee plesen.
& reuerence þe ryche men / þe rathere for here syluer.
Confundantur omnes qui adorant sculptilia . Et alibi dicitur.
Vt quid diligitis vanitatem & queritis mendacium.
¶ Goo to þe glose of þe vers / ȝee þat been clerkis.
If y lyȝe on ȝow / to myn lewid wit / led me to brennyng.
For as it semeþ / ȝee for-sake / no mennys almesse.
Of vsereris / of horis / &T of averous chapmen.
& ȝee lowten / to þe lordis / þat mowe leene ȝow noblys.
A-geyn ȝoure religions rewle / y take record at Iesus.
¶ Of þis matere y myghte maken a mychil byble.
But of curatoures of þe peple / as clerkis beriþ witnesse.
I shal telle it for trewþe sake / take heede wh / wh[oso] it lykeþ.
As holynesse & honeste / in holy chirche spredyþ.
¶ Ryght so owt of holy chirche / alle evelis sprediþ.
¶ See it be ensample / on trees / in somer tyme.
Summe bowes been levid / & summe beryn noone.
¶ So yt fareþ be preestis / & precherys in holy chirche.
Þey sholde been roote of þe fayþ / to rewle þe peple.
& be kende as clerkis sholde / & curteys of cristis goodis.
& haten to heeren harlotriȝe / & looþ wrong vndirfonge.
¶ Looþ weryn lewede men / but þey ȝoure loore folwede.
& a-mendid hem þat mysdoon / þe moore / for ȝoure ensample.
Þan for to preche & preve it nowht / ypocrisye it semeþ.
Þat were be-snowid with-oute / & snakys been þere-Inne.
Or to a wal whyȝtlymed / & were dunk with-Inne.
Ryght so manye prelatis / prechoures & preestis.
Are blawnchid with bele parolis / & blewe burnet cloþis.
Iohannes crisostimus / of clerkis / he spekiþ & prechiþ.
Sicut de templo omne bonum procedit.T
Sic de templo omne malum procedit.
¶ If lewed men wisten / what þis latyȝn meeneþ.
& who were myn awtour / gret wondir wolde þey haven.
¶ Sire Iohan & sire Geffrey / haven gyrdlys of syluer.
& a baselard or a ballokknyf / & botenys ouer gilt bryghte.
But his portuos þat is his plowh / placebo on to seggen.
For wikkidly þey wynnen / gold / & with slyȝe sleyghtis.
Þat swiche prestis inparfyȝt lyve / & prechen for syluer.
Al þat / with gyle þey getyn / vngracyously is spendyd.
So harlotis & hooris / have holpe owt swiche goodis.
Er þey deye in-testat / & þanne þe Bischop entriþ.
& makeþ merthe þer-with / & hise meyȝne boþe.
& seyn he was a negard / þat no good myghte spare.
To freend ne to fremde / þe feend have nou his sowle.
& þat he sparede he / [&] sperede / spende we now in merthe.
¶ Boþe after lewed & lered / þat looþ ben to spende.
Þus goon here goodis / be þe goost y-faren.
But for goode men god wot / gret dool men maken.
& þey be-meene goode mete-ȝiveris / & in mynde hem have.
In prayeris & in penaunces / & in parfyȝt charite.
¶ A . what is charite quod y þo a childisch þyng he seyde.
Nisi efficiamini sicut paruuli non intrabitis in regnum celorum.
With-outyn fawntelte er folie / er a free lyberal wille.
Where sholde men fyȝnde swich a frend / with so fre an herte.
¶ I have lyved in londe quod y & longe wille is my name.
& ful charyte fond y neuere / by-fore me / ne by-hyȝnde.
But þey leene . þere þey be-leven / to been lelly y-peyed.
But not for charite þat poul preyseþ / It pleseþ god in heuene.
As non inflatur / non est ambiciosa . non querit que sua sunt.
¶ I seyȝ neuere swich a man / so me god helpe.
Þat he wolde / [ne] wolde asken after his / & oþirwhile more coueyten.
Crerkis / C[l]erkis kenne me soþly / þat cryst is in alle places.
But y sey hym neuere soþly / but as my-selue in merrour.
Hic in enigmate . tunc facie ad faciem.
& so y trowe trewly be he / þat men tellyn charite.
He is no champioun with to fyȝt / ne chaffare as y trowe.
¶ Charite chaffareþ not quod he ne chalyngeþ ne craveþ.
He is as prowd of a peny / as of a pond of goolde.
& is as glad / of a gowne / of a gray russet.
As of a tonycle of tarse / & of tryȝe veluet.
He is glad . with alle gladde / & good to alle wikkyde
He curseþ no creature / ne he can bere no wratthe.
Ne he haþ lykynge to lyȝe / ne to lawe non to skorne.
Al þat men seyn he let it soþ / & it in solace takeþ.
& alle manere of myscheuys / in myȝldenesse he suffreþ.
¶ Haþ he ony rycchesse quod he / er ony ryche frendys.
¶ Of rentys ne of rychesse quod he / ne reccheþ he neuere.
For þe freend þat fyndis hym / fayled hym neuere at neede.
For fiat voluntas tua / feedyþ hym euere-more.
& þerto / he sowpeþ a sope / of spera in deo.
& oþirwhile he is wont / to wenden on pilgrimages.
Þere poore men & prisoneris lygge / þeere pardoun to have.
Þowhȝ he bere hem no breed / he beriþ sotere lyflode.
For he loveþ hem as god byt / & lookeþ how þey faren.
/ / [¶] & whan he is wery of þat werk / þan wole he sum-tyme.
Sore laboure in lavandryȝe / þe lengþe of a myle.
& ȝeernen in-to ȝowhþe / & ȝeeply þere seken
Pryde with alle hise pertynaunces / & pakke hem to-gydres.
& bowken hem at hys breest / & beetyn hem clene.
& leggen on longe / with laboraui in gemitu meo.
& with warm water of hise eyȝes / wasschen hem after.
Þan he syngiþ whan he doþ so / & sum-tyme seiþ wepynge.
Cor contritum & humiliatum / non despicies domine.
¶ By crist y wolde y knew hym quod y no creature leuere.
¶ With-oute helpe of pers quod he / his persoone seest þou neuere.
¶ Where Clerkis knowe hym quod y þat kepen holy chirche.
¶ Clerkys have no knowynge quod he but by werkis & wordis.
Et vidit deus cogitaciones eorum.
¶ For þere are ful prowde herted men / & ben pacient of tunge.
& buxum of berynge / to borgeyses & to loordis.
But to þe poore peeple / peper is in here nose-þerlys.
& as a leoun he lookeþ / þere men lakke hise werdis.
¶ Þere are beggerys & bydderis / beedemen as þey weren.
& þey looken as lambren / & seme of lyf holy.
But it is moore to have here mete / on swich esy manere.
Þan for penaunce & parfyȝtnesse / swich pouerte is vn-holy.
¶ Þerfore be colour of clergye / knowe shalt þou hym neuere.
Neyþir þorghȝ word / ne þorghȝ werk / but þorghȝ wille oone.
& þat knoweth no clerk / ne creature on erthe.
¶ But pers þe plowhman / properly Pers idest / id est Cristus.
For he loveþ noone lollerys / ne lond leperis neyþir.
Ne ancris þere any box hangeþ / for alle swiche fayte.
¶ For Charite is goddis Champioun / & as a good child hende.
& he is compynable / & confort / confort[atif] / as crist bit hym-selue.
Nolite fieri sicut ypocrite tristes.
¶ For y have seyn hym in sylk / & sum-tyme in russet.
& furrid with gray & with gryȝs / & goon in gylt harneyȝs.
& as gladly he it gaf / to goomes / þat it needyd.
¶ Seynt Emund & seynt Edward / eyþir weren kyngys.
¶ I have seyn charite / also / syngen & reeden.
Ryden & rennen / in raggede wedis.
But byddyngge as a beggere / by-held y hym neuere.
But in ryche robes / rathest he walkeþ.
I-callid / & y-cremylid / & his crowne y-schave.
& in a frerys frokke / he was y-fownden oones.
But it is fern a-goo / in seynt Fraunceys tyme.
Ryche men he recomendiþ / & of here robis takiþ.
Of þoo with-owtyn wyȝlis / heere lowly ledyn here lyvis.
Beatus est diues qui
¶ In þe kyngis cowrt ofte / þere his conseyl is trewe.
& coueytise be in his conseyl / he wil not come þer-inne.
In cowrt a-mong Iaperis / charite comeþ selde.
For brawlyng & bakbytynge / & berynge of falshede.
¶ In constorie a-fore þe comyssarie / he comeþ not ofte.
Þey vn-don it vn-worthily / doctoures of þe lawe.
For to wone with hem / hys wone was sum-tyme.
But Auerise haþ þe keyȝes / & kepiþ for hise kenysmen.
& for hise seketouris & seruauntis / & summe for hise chirdryn / chi[l]dryn.
But y lakke no lyf / but oure lord . a-mende vs alle.
For who-so myghte mete with hym / swiche maneres hym eyleþ.
He blameþ neyþir ne blameþ / [banneþ] / ne boosteþ ne preyseþ.
Ne lakkeþ ne lesseþ / ne lookeþ no þyng sternyþ / stern[e].
Þe mooste lyfloode / he lyveþ by / ys goddys passioun.
Neyþir he byddiþ / ne beggiþ / ne borweth but he it ȝelde.
He mys-doþ no man / ne with his mowþ hym greveþ.
¶ A-mongis cristene men / þys myȝldenesse sholde laste.
In alle manere angris / have þis euere at herte.
Þat þeyȝ þow suffre alle þese / god suffred for vs moore.
In ensample we sholde don soo / & taken no vengaunce.
On oure foos þat doon vs falsnesse / þis is þe fadres wille.
Ne have martred Peter ne Poul / ne in prison hem holden.
But he suffrede in ensample / þat we sholde suffre also.
Verbi gracia quod he & verrede ensamples manye.
¶ In þe lengenda / legenda sanctorum / ys þe lyf of holy seyntys.
What penaunce & pouerte / & passioun þey suffred.
& hunger & heete / & manye oþere angris.
¶ Seynt Antonye & Egidie / & oþere holy fadres.
Þey woneden in wildernesse / a-mong wyȝlde bestis.
& also mukys / mu[n]kys & mendynans / men by hem-selue
¶ But neyþir Antonye ne Egidie / ne non hermite þat tyme
Of Liones ne lepardes / no lyfloode þey tooken.
Except þat Egidie / after an hyȝnde callede.
& be þe melk of þeT beeste/ þe man was susteyned.
He hadde hire nowht euery day / his hungir for to slake.
But seelden & sundry tymeT / as seyþ þe book & techiþ.
Þat no man myghte hym seen / for moos & for levys.
& fowlis hym fedde / fele wyntris with-alle.
¶ Powl after cristis pynynge / panyeris he made.
& wan with hise hondis / þat his woombe nedede.
¶ Peeter fischede for his foode / & hys felawe Andrew.
But moost by devocioun / & mynde on god almyghty
¶ I shulde not þis seuene dayes / seyn ȝow . hem alle.
For þere was / [ne] was Lioun ne Lyparde / þat on londe wente.
Ne beere neyþir ne boor / ne oþere beestis wyȝlde.
Þat þey fellyn / [ne] fellyn to heere feet / & fawned hem with here taylis.
& if þey hadde cowd / [cowd hadde] y-carpid / by crist as y trowe.
Þey wolden have y-feed þat folk / by-fore whyȝlde fowlis.
In lykkynge & lovynge / þere þey on londis wentyn.
In menynge þat meke þyng / myȝlde þyng sholde feede.
& lawful men / lif holy men / lyflode sholde bryngen.
& þanne wolde lordis & ladyes / be looþ to agilte.
& fonde if þat ony freris / wolde for-sake here almesse.
& byddyn hem beryn it / þere þat it was borwid.
& seyn we ben goddis foulis / & a-byȝden alwey.
Tyl þat bryddis bryngen vs / þat we sholden lyven by.
¶ For hadde ȝee payn & potage / & penyale to drynke.
& oo mees to ȝore meete / of oo manere of kyȝnde.
Numquid dicit Iob . Rugiet onager cum habuerit herbam aut mugiet bos cum ante plenum presepe steteritT ex adipe prodijt iniquitas tua.
¶ If men knewe þis latyn / þey wolde looke whom þey ȝeve.
& a-visen hem by-fore / fyve dayes or sixe.
Ere þey a-mortysyd sikirly / vnto munkys here rentis.
¶ Allas Lordis & ladies lewid conseyl have ȝee.
To ȝevyn fram ȝoure eyres / þat ȝowre eyhelis ȝow leftyn.
& ȝeviþ it / to bydde for ȝow / to swiche as been ryche.
& been y-fownded & feffid eek / to byddyn for oþere.
¶ Who parformormeþ / parformeþ þis prophesye / of þe peple þat now lybbeþ.
Dispersit dedit pauperibus Iusticia eius manet in seculum seculi.T
If ony peple parforme þis tixt / it are þese poore frerys.
For þat þey beggyn a-bowten / in biggynge þey it spende.
& sum on hem-selue / & on swiche þat been here laboreris.
& of hem þat have þey take / & ȝeviþ hem þat nede habbyn.
¶ But Clerkys & knyghtis / & comonys þat been ryche.
Fele of ȝow faren / as if y a forest hadde.
& it were ful of fayre trees / & y as a fonne caste.
How y myghte moo þere-Inne / a-mongys hem sette.
& helpiþ hem þat helpiþ not ȝow / & ȝeveþ þere non neede ys.
& wente forþ / with þat water / to woke with þe temse.
Hem þat have as ȝee have / hem ȝee make a tese / at ese.
Þan burgeys þat ryche been / as þe book techeþ.
Quia sacrilegium est res pauperum non pauperibus dare . Item .
Porro non indiget monachus si habeat quod nature sufficit.
/ / [¶] Þerfore y conseile alle cristene / to conforme ȝow to Charyte.
For Charite with-outyn chalangynge / vn-chargeþ þe sowle.
¶ But þer is a defawte in þe folk / þat þe feyþ kepithȝ.
Wherfore folk is þe feblere / & nowht ferme in beleve.
Ryght as þe luscheburue is lyþir of lay / [alay] / & ȝit it lookeþ fayre.
& so it fareþ be summe folk now / þey have a fayr speche.
& crowne & cristendom / þe kyngis merke of hevene.
Þat no lyf beleviþ oþir / ne oure lord / as it semeþ.
Þat wedir-wyse shipmen / & wytty Clerkys also.
/ / [¶] Astrinomyes alday / in here art þey fayle.
Þat whilum warnede to-fore / what sholde fallyn after.
Þey wisten by þe walkene / what sholde after by-tyȝde.
Of wederis & of wyȝndis / þey warnede men ofte.
¶ Tylyeris of þe erthe / þey tolden here maystris.
By þe seed þey sewen / what þey sellyn myghte
& what leeve / [to] leeve & to lyve by / þe lond was so trewe.
& now fayleþ þe folk of þe flood / & of þe lond boþe.
Boþe schepperdis & schipmen / & so doon þese tylyerys.
Neyþir þey kunne / ne knowe / no cowrs to-fore a-noþir
& astronomyes / astronomye[n]s also / aren at here wittys ende.
For gramere þat is þe grownde of alle / it by-gyleþ nou children.
For þere is now of / no[n] of [þese] newe clerkis / who þat takeþ heede.
Þat can versyfye fayre / ne foormely endyten.
¶ Go now to ony degre / & but gyle be Mayster.
& myche wondir me þynkyþ / a-mongys vs alle.
Of doctouris of degrees / & of diuinite þe Maystris.
Þat scholden kenne & knowen / alle-skens clergye.
& answere to argumentis / & also to a quodlybet
I dar not sey it for shame / if swiche weren a-posed.
Þey scholde fayle in philosofye / & in fysyk boþe.
Wherfore y am a-ferd / of folk of holy chirche.
Leest þey ouer-hyppen as oþire doon / in Offyȝs & in houres.
Þat sola fides sufficit / to save þe lewed peple.
/ / [¶] & so may sarsynes be saved / boþe scribis & Iewis.
Allas but oure loores men / lyven / as þey lerne vs.
& for here lyvynge þat lewede ben / þe lothere god þey gilte.
¶ For sarsynes have sumwhat / semynge to oure be-leve.
For þey loove & beleve / on oon persone almyghty.
& we lerede & lewede / in oon god be-leven.
/ / [¶] But oon Machabeus / Macha[meþ] / a man of mysbeleve.
Broghte sarsynes of surye / þere-in / see in what manere.
Þis Machameþ was cristene man / but for he ne myght be pope.
In-to Surye he sowhte / & þorghȝ hise sotyl wittis.
He dawntyd a dowue / & day be day hire fedde.
& dyde folk fallyn on knees / for he swoor in his prechyng.
Þat þe culuer þat cam so / cam fram god of hevene.
& þus þorghȝ wylis of his wit / & of a wyt dowe.
Machameþ in mysbeleve / men & wommen browhte hem.
Þat leernede men & lewede / ȝit be-leven þere on hise lawes.
Þorghȝ a cristene Clerk / & a-cursed in his sowle.
But for drede of þe deþ / y dar not tellyn þe soþe.
How Crystenn clerkis a culuer feede / þat Coueytyse hatte.
& ben Manerid after machamet / for no man vseþ trewthe.
¶ Bothe Ankres & hermytis / & Munkis & frerys.
Been peeris to þe apostlys / þorghȝ here parfyȝt lyuynge.
Wolde neuere þe feyth-ful fadir / þat hise Mynystris sholden.
Of Tyrawntis þat tene trewe men / taken ony almesse.
& folk sholde fynde / þat been in dyuerse syknesse.
Þe bettere for here byddyngis ./ in body & in sowle.
Alle þat been at debate / if bede-men weren trewe.
Petite & accipietis . querite & inuenietis . pulsate.T
Of Nazareth / of Nynyve / of Neptalym of Damask.
Þat þey ne wentyn as crist hem wisseþ / sytthe þey wilne þe name.
To been pastores & preche / þe passioun of Iesu
He seyde so for saluacioun / of sarsynes & oþere.
Ite & vos . in vineam meam
¶ & sytthen þat þese sarsynes / & scribis & eek Iewis
Þey sholde turnen who trauayle wolde / to teche hem of þe trinnyte.
Querite & invenietis.
& maken here meene to Machameþ / here message to shewe.
Þat beryn bisschopis names / of bedleem & of babyloyne.
Whan þe hyȝe kyng of heuene / sente his sone to erþe.T
Manye myraclis he wroghte / man for to turne.
In ensaumple þat / þat [men] sholde seen / þat by sad resoun.
Men myghte not ben savid / but þorghȝ mercy & grace.
& þorghȝ penaunce & passioun / & parfyȝt beleve.
& by-cam / by-cam [man] of a mayde / & metropolitanus after.
& was baptyzed & y-sygned / with þe blood of his herte.
Alle þat wilned & wolde / with wit be-leve it.
Manye a seynt sytthen / haven suffred to dyȝen.
Al for to ferme þe fayȝþ / in fele contrees dyȝen.
In yȝnde in Alysaundre / in Armonye in spayne.
& in doolful deþ þey dyeden / for þeyre feyþis sake.
And a-mong vnkyȝnde cristene / for cristis / cristis [loue] he dyȝede.
& for þe ryght of al þis rewme / & alle rewmes cristene.
Holy chirche ys honoured / hyȝlyche þorghȝ his dyȝenge.
He is be-leve to alle bisschopis / & a bryght merrour.
& souereynly to swiche / þat of surrye beren þe name.
& crepen In a-mong kuraturis / & confesse a-geyn þe lawe.
Nolite mittere falsem in messem alienam.
/ / [¶] Many a man / for cristis love / was Martrid in grete roome.
¶ Euery bischop þat beriþ a croos / by þat he is holde
& þorgh his prouynse to pase / & to his peple shewe hym. /
/ / [¶] But ysayas how þou spekist / [of ȝow] speki[þ] / & Osyas boþe.
Bodyly foode & goostly / to gyven þere it nedyþ.
In domo mea non est panis . neque vestimentum.
& ideo nolite constituere me regem. ysa. 3o.T
¶ Osyas seyþ / for swiche / þat syke been & feeble.
Inferte omnes decimas in orreum meum . vt cibus in domo mea
/ / [¶] But we cristene creaturis / þat on þe croos be-leevyn.
Are formedT as in þe feyþ / goddis forbode ellys.
& have clerkis to kepe vs þer-Inne / & hem þat shulle comen after.
In stoon for it stedefast was / & stoonde scholde euere.
& took it Moyse to teche it hemT / tyl messias come.
& on þat lawe þey be-leeve / & leten it for þe beeste.
& ȝit knewe þey after . crist / þat cristendom tawhte.
& for a parfyȝt prophete / þat mychil peple savede.
Of selkowthe soorys / þey seyȝe hym heele manye.
Boþe of merveylis & myraklis / whan þat he men festede.
With two fischis / & fyve lovis / fyfe þowsande peple.
Whan he lift vp lazar / þat leyd was in þe graue.
& vndir stoon he stank ded / with styf voyȝs he hym callyde.
Lazare veni foras.
He dyde hym ryse & roome / ryght by-fore þe Iewys.
But þey seyden & sworen / with sorceryȝe þat he wroghte.
& stodieden to stroyen hym / & stroyedyn hem-selue.
& þorghȝ his pacience / here powher / to pure nowht he broghte.
Pacientes vincunt Maliciam.
Cum veniat sanctus sanctorum. T
& ȝit wenen þo wrecchis / þat he were speudo propheta.
& þat his loore / be lesyngis / & þey lakken it alle.
& hopen þat be / [he] be to come / þat shal hem releve.
Or Moyses eft / or Messias / ȝit here Maystris dyuyne.
Arn folk of oo fayȝþ / þe fadir god . þey honowren.
& sythe þat þe sarsynes / & also þe Iewis.
Credo in deum patrem omnipotentem.
¶ Prelatis / of cristene provynces / sholde proven if þey myghte.
& lerne hem lytelum & lytelum / & in Iesum cristum filium.
& reden it & recorde it / with remissionem peccatorum .
& þerwith Carnis resurreccionem / & vitam eternam amen.
Explicit
Passus .xius.C