Passus
duodecimusC
duodecimusC
I Am ymagyntijf / ymagyn[a]tijf quod he idel was I neuere
Þouȝ I sitte bi myself in seeknesse & in helþe
I haue folewed þee in feiþ þis fyue & fourty wynter
And many tymes haue meued þee to þenke on þin ende
And how fele ferneȝeris arn faren & so fewe to come
And of þi wylde wantounesse þoo þou ȝonge were
To amende it in þi mydel age lest . myȝt þee fayle
In þin olde elde þat yuele can suffre
Pouerte or penaunce or preyeris bidde
Si non in prima vigilia nec in secundaC
Amende þee whyle þou myȝte þou hast been warned ofte
Wiþ poustees of pestelences wiþ pouerte & wiþ angres
And wiþ þeise bittir baleyses god beteþ hise dere children
Quem diligo castigoC
And dauid in þe sauter seiþ of swiche þat louen Iesus
It is but myrþe as for me to amende my soule
And þou medelest þee wiþ maystries & myȝtist go seye þi sauter
To telle me . what do-wel is do-bette & do-best boþe
And prechouris to preue what it is of many a peyre freris
I seyȝ wel . he seyde me soþ & sum-what me to excuse
Seyde . catoun counfortede his sone þat clerk þouȝ he were
To solacen hym sum-tyme as I do whanne I make
Interpone tuis interdum gaudia curis .C
And of holy men I herde quod I how þei oþerwyle
Pleyeden . þe parfiter to be in many places
Ac if þer were any wyȝt þat wolde me telle
What were do-wel & do-bette & do-best at þe last
Wolde I neuere do werk but wende to holy chyrche
And þere bidde my bedis but whanne ich eete or sleepe
Poule in his pistle quod he preueþ what is do-wel
Fides . spes . caritas & maior horum & ceteraC
Feiþ hope & charite & alle been goode
And sauen men sundri tymes ac noon so soone as charite
For he doþ wel wiþ-outen doute þat dooþ as lewte techiþ
Þat is if þou be man maried þi make þou louye
And lyue forþ as lawe wole whyle ȝe lyuen heer
Riȝt so if þou be religious renne þou neuere ferþer
To rome ne to rochemadour but as þi rule techeþ
And holde þee vndir obedience þat hye weye is to heuene
Seke þou neuere seynt ferþer for no soule helþe
For what made lucifer to lese hisT hye heuene
Or salomon his sapience or sampson his strenkþe
Iob þe Iue his ioye dere it heT abouȝte
Aristotle & oþere moo ypocras & virgile
Alexandre þat al wan elengeli endedenT
Catel & kynde witt was combraunce to hem alle
Felice hir fayrenesse fel hir al to sclaundre
And rosamound riȝt so rufulli bisette
Þe bewtee of hir body in badnesse sche dispendide
Of many swiche I myȝte rede of men & of wommen
Þat wise wordis kun seye & wirche þe contrarie
Sunt homines nequam de virtute bene loquentesC
And riche renkes riȝt so gaderen & sparen
And þoo men þat þei moost haten mynystren it at þe laste
And for þei suffren & seen so many nedy folkes
And louen hem not as god bit lesen her soulis
Date & dabitur vobis & ceteraC
And richesse riȝt so but if þe rote be trewe
Ac grace {is} is a grasse þerof þe greuaunce to abate
Ac grace ne growiþ not but among þeT lowe
Pacience & pouerte þe place is þere it groweþ
And in lele lyuynge men & in lijf-holy
And þoruȝ þe gyfte of þe holy goost as þe gospel telleþ
Spiritus vbi vult spiratC
Clergye & kynde witt comeþ of siȝt & techyng
As þe book bereþ witnesse to barnes þat kun rede
Quod scimus loquimur quod vidimus testamurC
Of quod scimus . comeþ clergie & kunnyng of heuene
And grace is a gyft of god & of greet loue spryngeþ
Nescit aliquis vnde venit aut quo vadit & cetera
Ac ȝit is clergie to commende & kynde witt boþe
And nameli clergie for cristis loue þat of clergie is rote
For Moyses witnesseþ þat god wroote for to wisse þe peple
In þe olde lawe as þe lettre telleþ þat was þe lawe of Iues
Þat what womman were in auoutrie taken riche oþer pore
Wiþ stoones men schulden hir strike & stonye hir to deþe
A womman as we fynden was gylti of þat dede
Ac crist of his curtesye þoruȝ clergie hir sauede
For þoruȝ carectis þat crist wrouȝte þe Iues knewen hem-selue
Þan þe womman þat þere was & wente awey for schame
Þe clergie þat þere was counfortede þe womman
Holy kirke knowiþ þis þat cristis writyng sauede
So clergie is counfort to creaturis þat repenten
And to mansede men mescheef at her ende
For goddis body myȝte not be of breed . wiþ-out clergie
Þe which body is boþe bote to þe riȝtful
And deþ & dampnacioun to hem þat dyen yuele
Nolite iudicare & non iudicabiminiC
Riȝt so goddis body breþeren but it be worþili taken
Dampneþ vs at þe day of doom as þe carectes diden þe Iues
For-þi I counceyle þee for cristis sake clergie to louye
For kynde witt is of his kyn & nyȝ cosyns boþe
To oure lord leue me for-þi loue hem I rede
For boþe been as myrouris to amende oure defautes
And leders for lewede men & for lettered boþe
For-þi . lakke þou neuere logyk lawe ne his customes
Ne counterplede clerkis I counceyle þee for euere
For as a man may not see þat mysseþ hise yen
Al-þouȝ men maden bokes god was þe mayster
And riȝt as siȝt serueþ a man to see þe hye strete
Riȝt so lediþ lettrure lewide men to resoun
And as a blynde man in batayle bereþ wepene to fyȝte
And haþ noon hap wiþ his ax hise enemyesT to hitte
No more can a kynde-wittid man but if clerkis hym teche
Come . for al his kynde witt to cristendom and be saued
Which is þe cofre of cristis tresore & clerkis kepen þe keyes
To vnloken it at her lykyng & to þe lewede peple
Ȝeue mercy . for her mysdedis if men it wole aske
Buxumlich & benynglich & bidden it of grace
Archa dei in þe olde lawe leuytes it kepten
Hadde neuere lewed man leue to legge hoond on þe cheste
But he were preest or preestes sone patriark or prophete
For clergie is keper vndir crist of heuene
Was þer neuere no knyȝt but clergie hym made
Ac kynde witt comeþ of alle kyns siȝtis
Of briddisT of beestis of taastes of truþe & of deceytis
Lyuyers to-forn vs vseden to marke
Þe selcouþe þat þei seyȝen her sones for to teche
And helde it an hye science her wittes to knowe
Ac þoruȝ her science soþeli was neuere soule saued
Ne brouȝt bi her bokes to blisse ne to ioye
For al her kynde knowyng come but of dyuerse siȝtis
Patriarkes & prophetes repreueden her science
And seyden her wordis ne her wisdomes nas but a folye
As to þe clergie of crist counted but a trifule
Sapiencia huius mundi stultitia apud deumC
For þe hye holy goost heuene schal to-cleue
And clennesse schal cacchen it & clerkis schul it fynde
Pastores loquebantur ad inuicemC
He spekeþ þere . of riche men nouȝt ne of riȝt witty
Ibant magy ab orienteC
If any frere were founden þere I ȝyue þe fyue schillyngys
Ne in no beggers cote was þat barne born
But in a burgeyces place of bedlem þe beste
Set non erat locus in diuersorio & pauper non habet diuersoriumC
To pastouris & to poietesT apperede þe aungel
And bade hem go to bedlem goddis birþe to honoure
And sungen a song of solace gloria in excel{c}sis deo
Clerkis knewen it wel & comen wiþ her presentes
And diden her homage honourabli to hym þat was almyȝti
And goddis sone þat sittiþ in heuene & schal saue vs alleT
Why I haue told þee al þis I toke ful good heed
How þou contrariest clergie wiþ crabbede wordis
How þat lewede men liȝtliker þan lettred weren saued
Þan clerkis or kynde-wittid men of cristen peple
And þou seydist soþ of sum ac se ȝit in what manere
Take two stronge men & in tamise hem casteT
Þat oon haþ kunnyng & kan swymme & dyue
Þat þer is lewed of þat labour lernede neuere to symme / s[w]ymme
He þat neuere ne dyvede ne nouȝt can of swymmyng
Or þe swymmer þat is saaf bi so . hym-self lyke
Þere his felaw flet forþ as þe flood likeþ
And is in drede to drenche þat neuere dide swymme
Þat swymme can not I seyde It semeþ to my wittis
Riȝt so quod þe renke resoun it schewiþ
Þat he þat knowiþ clergie can sonner arise
Out of synne & be saaf þouȝ he synne ofte
If hym likeþ & liste þan any lewed lely
For if þe clerk be kunnyng he knowiþ what is synne
And how contricioun wiþ-out confessioun counfortiþ þe soule
And þou seest in þi sauter in salmes oon or tweyne
How contricioun is commendid for it caccheþ awey synne
Beati quorum remisse sunt iniquitates & quorum tecta & ceteraC
And þis counfortiþ iche a clerk & keuereþ hym fro wanhope
In which flood þe feend fondeþ a man hardest
Þere þe lewed lijþ stille & lokeþ after lenten
And haþ no contricioun er he come to schrift & þanne can he litil telle
And as his loresman lereþ hym bileueþ & trowiþ
Woo was hym marked þat wade mote wiþ þe lewede
Wel may þe barn blesse þat hym to book sette
Þat lyuynge after lettrure sauede hym lijf and soule
Dominus pars hereditatis mee & cetera is a myrie verset
Þat haþ taken fro tybourne twenty stronge þeues
Þere lewed þeues been lolled vp loke how þei been saued
And grace axede of god & he is euere redy
Þat buxumli bidden it & been in wille to amenden hem
And þouȝ þat þeef hadde heuene he hadde noon hye blisseC
Riȝt as summe men ȝyuen me mete & setten me amydde þe flore
Ich haue mete more þan ynow ac not so myche worschip
As þoo þat sitten at þe table or wiþ souereyns of þe halle
But sitte as beggers bordles bi my-self on þe ground
So it fareþ bi þat feloun þat on good friday was saued
He sittiþ neiþer bi seyn / seyn[t] Ion symond ne Iude
Ne wiþ maydenes ne martires confessoures ne wydewes
But bi hymself as a soleyn & serued on þe erþe
For he þat is ones a þeef is euere-more in daunger
And as lawe likeþ to lyue or to dye
De peccato propiciato noli esse sine metuC
And for to serue a seynt & swich a þeef to-gyderes
It were neiþer resoun ne riȝt to rewarde hem boþe yliche
Þat oure lord ne hadde hym liȝtlich out . so leue I þe þeef be in heuene
For he is in þe lowest heuene if oure beleue be trewe
And wel loselich he lolleþ þere bi þe lawe of holy chirche
Quia reddit vnicuique iuxta opera suaC
And why . þat oo þeef on þe crosse creaunt hym ȝelte
Raþer þan þat oþer þeef þouȝ þou wolde appose
Alle þe clerkis vndir crist ne couþe þe skyle assoyle
Quare placuit quia voluit .C
And so I seye bi þee þat sekest after þe whyes
And aresoundest resoun a rebukyng as it were
And of þe floures in þe friþ & of her fayre hues
Wher-of þei cacchen her colouris so clere & so bryȝt
And willest . of briddis & beestis & of her bredyng knowe
Why summe been a-lowe & summe a-loft þi likyng it were
And of þe stones & of þe sterres þou studiest as I leue
How-euere beeste or brid haþ so breme wittis
Clergie ne kynde witt ne knewe neuere þe cause
Ac kynde knowiþ þe cause hym-self & no creature ellis
He is þe pies patroun & putteþ in hir ere
And kynde kenneþ þe pocok to kauken in swich a kynde
And kennede adam to knowe hise pryue membris
And tauȝte hym & eue to hilen hem wiþ leeues
Lewede men many tymes maystres apposen
Why adam hilede not first his mouþ þat eete þe appel
Raþer þan his likham a-low lewede axen þus clerkis
Kynde knoweþ why . he dide so & no clerk ellis
Ac of briddes & of beestis men bi olde tyme
Ensaumples token & termes as tellen þe poetes
And þat þe fayrest foul foulest engendriþ
And feblest foul of fliȝt {}is þat flyeþ or swymmeþ
For þe pocok . & men pursuen hym may not flye hye
For þe traylyng of his tayl ouer-taken is he soone
And his flesch is foule flesch & hise feet boþe
And vnlouelich onT ledne & layþ for to here
Riȝt so þe riche if he his richesse kepe
And deleþ it not til his deþ-day þe tayl of al sorwe
Riȝt as þe pennys of þe pocok peyneþ hym in his fliȝt
So is possessioun peyne of pens & of nobles
To alle hem þat it holden til her tayl be plukked
Þat euere he gaderede so grete & gaf þerof so litil
Þouȝ he crie to crist þanne wiþ kene wille . I leue
His leden is in oure lordis ere ylicheT a pies
And whanne his careyn schal come in caue to be biried
I leue it flawme ful foule þe folde al aboute
Bi þe poo feet is vnderstonden as I lernede in auynet
Exsecutours false frendis þat fulfillen not his wille
Þat was writen . & þei witnesse to wirche as it wolde
Þus þe poete preueþ þe pocok for hise feþeris is reuerencid
Riȝt so is þe riche bi resoun of hise goodes
Þe lark þat is a lasse foul is more louelich of leddene
And wel awey of weenge swifter þan þe pocok
And of flesch bi fele folde fatter & swetter
To lowe libbynge men þe lark is resembled
Aristotle þe greet clerk swiche tales telleþ
Þus he lykneþ in his logyk þe leeste foul oute
And wher he be saaf or not þe soþe woot þeT clergie
Ne of sortes ne salomon no scripture can telle
Ac god is so good I hope þat siþ he gaf hem wittis
And þe better for her bokes to bidden we been holden
Þat god of his grace gyue her soulis reste
For lettred men weren lewede ȝit ner lore of her bokes
Alle þeise clerkis quod I þoo þat on crist leuen
Seggen in her sermouns þat no sarasens ne Iues
Ne no creature of cristes liknesse wiþ-outen cristendom worþ saued
Contra quod ymagynatijf þoo & comsede for to loure
And seyde saluabitur vix iustus in die iudicij .
Ergo saluabitur quod he & seyde no more latynC
Troianus was a trewe knyȝt & toke neuere cristendom
And he isT as seiþ þe book & his soule in heuene
And þoruȝ fijr is fullyng & þat is ferme beleue
Aduenit ignis diuinus non comburens set illuminans .C
Ac truþe þat trespassede neuere ne trauersede aȝens his lawe
And if þer were he wolde amende & in swich wille deyeþ
Ne wolde neuere trewe god but truþe were alowed
And were it worþ or not þe beleue is greet of truþe
And an hope hangynge þer-Inne to haue mede for his truþe
Quia deus dicitur quasi dans vitam eternam suis hoc est fidelibus . Et alibi / Si ambulauero in medio vmbre mortis & ceteraC
Þe glose graunteþ vp-on þat vers a greet mede to truþe
And witt & wisdam quod þat wye was sum-tyme tresore
To kepe wiþ a comune no catel was holden better
And myche myrþe & manhood & riȝt wiþ þat he vanyschede