fol. 47v (cont.)fol. 47v
Passus
duodecimus
C
I Am ymagyntijf / ymagyn[a]tijf quod he  idel was I neuere
Þouȝ I sitte bi myself  in seeknesse & in helþe
I haue folewed þee in feiþ  þis fyue & fourty wynter
And many tymes haue meued þee  to þenke on þin ende
And how fele ferneȝeris arn faren  & so fewe to come
And of þi wylde wantounesse  þoo þou ȝonge were
To amende it in þi mydel age  lest . myȝt þee fayle 
In þin olde elde  þat yuele can suffre 
Pouerte or penaunce  or preyeris bidde
Si non in prima vigilia nec in secundaC
Amende þee whyle þou myȝte  þou hast been warned ofte
Wiþ poustees of pestelences  wiþ pouerte & wiþ angres
And wiþ þeise bittir baleyses  god beteþ hise dere children
Quem diligo castigoC
And dauid in þe sauter seiþ  of swiche þat louen Iesus
virga tua & baculus tuus ipsa me consolata sunt /C
fol. 48rfol. 48r
Al-þouȝ þou strike me wiþ þi staf  wiþ stikke oþerT ȝerde
It is but myrþe as for me  to amende my soule
And þou medelest þee wiþ maystries  & myȝtist go seye þi sauter
And bidde for hem þat ȝyuen þee breed  for þer been bokes T
To telle me . what do-wel is  do-bette & do-best boþe
And prechouris to preue what it is  of many a peyre freris
I seyȝ wel . he seyde me soþ  & sum-what me to excuse 
Seyde . catoun counfortede his sone  þat clerk þouȝ he were
To solacen hym sum-tyme  as I do whanne I make
Interpone tuis interdum gaudia curis .C
And of holy men I herde quod I  how þei oþerwyle 
Pleyeden . þe parfiter  to be in many places
Ac if þer were any wyȝt  þat wolde me telle
What were do-wel & do-bette  & do-best at þe last
Wolde I neuere do werk  but wende to holy chyrche
And þere bidde my bedis  but whanne ich eete or sleepe
Poule in his pistle quod he  preueþ what is do-wel
Fides . spes . caritas & maior horum & ceteraC
Feiþ hope & charite  & alle been goode
And sauen men sundri tymes  ac noon so soone as charite
For he doþ wel wiþ-outen doute  þat dooþ as lewte techiþ
Þat is if þou be man maried  þi make þou louye
And lyue forþ as lawe wole  whyle ȝe lyuen heer
Riȝt so if þou be religious  renne þou neuere ferþer
To rome ne to rochemadour  but as þi rule techeþ
And holde þee vndir obedience  þat hye weye is to heuene
And if þou be mayden to marienT  & myȝte wel conteneT
Seke þou neuere seynt ferþer  for no soule helþe
For what made lucifer  to lese hisT hye heuene
Or salomon his sapience  or sampson his strenkþe
Iob þe Iue his ioye  dere it heT abouȝte
Aristotle & oþere moo  ypocras & virgile
Alexandre þat al wan  elengeli endedenT
Catel & kynde witt  was combraunce to hem alle
Felice hir fayrenesse  fel hir al to sclaundre
And rosamound riȝt so  rufulli bisette 
Þe bewtee of hir body  in badnesse sche dispendide
Of many swiche I myȝte rede  of men & of wommen
Þat wise wordis kun seye  & wirche þe contrarie
Sunt homines nequam de virtute bene loquentesC
And riche renkes riȝt so  gaderen & sparen
And þoo men þat þei moost haten  mynystren it at þe laste
fol. 48vfol. 48v
And for þei suffren & seen  so many nedy folkes
And louen hem not as god bit  lesen her soulis
Date & dabitur vobis & ceteraC
And richesse riȝt so  but if þe rote be trewe
Ac grace {is} is a grasse þerof  þe greuaunce to abate
Ac grace ne growiþ not  but among þeT lowe
Pacience & pouerte  þe place is þere it groweþ
And in lele lyuynge men  & in lijf-holy
And þoruȝ þe gyfte of þe holy goost  as þe gospel telleþ
Spiritus vbi vult spiratC
Clergye & kynde witt  comeþ of siȝt & techyng
As þe book bereþ witnesse  to barnes þat kun rede
Quod scimus loquimur quod vidimus testamurC
Of quod scimus . comeþ clergie  & kunnyng of heuene
TOf quod vidimus comeþ kynde witt  of siȝt of dyuerse peple
And grace is a gyft of god  & of greet loue spryngeþ
Knewe neuere klerk how it komeþ forþ  þeT kynde witt þe weyes
Nescit aliquis vnde venit aut quo vadit & cetera
Ac ȝit is clergie to commende  & kynde witt boþe
And nameli clergie for cristis loue  þat of clergie is rote
For Moyses witnesseþ þat god wroote  for to wisse þe peple
In þe olde lawe as þe lettre telleþ  þat was þe lawe of Iues
Þat what womman were in auoutrie taken  riche oþer pore
Wiþ stoones men schulden hir strike  & stonye hir to deþe
A womman as we fynden  was gylti of þat dede
Ac crist of his curtesye  þoruȝ clergie hir sauede
For þoruȝ carectis þat crist wrouȝte  þe Iues knewen hem-selue
Gyltier as a-fore god  & in gretterT synne 
Þan þe womman þat þere was  & wente awey for schame
Þe clergie þat þere was  counfortede þe womman
Holy kirke knowiþ þis  þat cristis writyng sauede
So clergie is counfort  to creaturis þat repenten
And to mansede men  mescheef at her ende
For goddis body myȝte not be  of breed . wiþ-out clergie
Þe which body is boþe  bote to þe riȝtful
And deþ & dampnacioun  to hem þat dyen yuele
As cristes carectes counfortedenT  & boþe coupable schewedenT
Þe womman þat þe Iues brouȝtenT  þat Iesus þouȝte to saue
Nolite iudicare & non iudicabiminiC
Riȝt so goddis body breþeren  but it be worþili taken
Dampneþ vs at þe day of doom  as þe carectes diden þe Iues
For-þi I counceyle þee for cristis sake  clergie to louye
For kynde witt is of his kyn  & nyȝ cosyns boþe 
To oure lord leue me  for-þi loue hem I rede
fol. 49rfol. 49r
For boþe been as myrouris  to amende oure defautes
And leders for lewede men  & for lettered boþe
For-þi . lakke þou neuere logyk  lawe ne his customes
Ne counterplede clerkis  I counceyle þee for euere
For as a man may not see  þat mysseþ hise yen
No more can aT clerk but if he caccheT it  first þoruȝ bokis
Al-þouȝ men maden bokes  god was þe mayster
And seynt spirit his saumplarie  & seyde . what manT schulde write
And riȝt as siȝt serueþ a man  to see þe hye strete
Riȝt so lediþ lettrure  lewide men to resoun
And as a blynde man in batayle  bereþ wepene to fyȝte
And haþ noon hap wiþ his ax  hise enemyesT to hitte
No more can a kynde-wittid man  but if clerkis hym teche 
Come . for al his kynde witt  to cristendom and be saued
Which is þe cofre of cristis tresore  & clerkis kepen þe keyes
To vnloken it at her lykyng  & to þe lewede peple 
Ȝeue mercy . for her mysdedis  if men it wole aske 
Buxumlich & benynglich  & bidden it of grace
Archa dei in þe olde lawe  leuytes it kepten
Hadde neuere lewed man leue  to legge hoond on þe cheste
But he were preest or preestes sone  patriark or prophete
For clergie is keper  vndir crist of heuene
Was þer neuere no knyȝt  but clergie hym made
Ac kynde witt comeþ  of alle kyns siȝtis
Of briddisT of beestis of taastes  of truþe & of deceytis
Lyuyers to-forn vs  vseden to marke
Þe selcouþe þat þei seyȝen  her sones for to teche
And helde it an hye science  her wittes to knowe
Ac þoruȝ her science soþeli  was neuere soule saued
Ne brouȝt bi her bokes  to blisse ne to ioye
For al her kynde knowyng come  but of dyuerse siȝtis
Patriarkes & prophetes  repreueden her science
And seyden her wordis ne her wisdomes  nas but a folye
As to þe clergie of crist  counted but a trifule
Sapiencia huius mundi stultitia apud deumC
For þe hye holy goost  heuene schal to-cleue 
And loue schal lepe out after  in-to hisT lowe erþe
And clennesse schal cacchen it  & clerkis schul it fynde
Pastores loquebantur ad inuicemC
He spekeþ þere . of riche men nouȝt  ne of riȝt witty
Ne of lordis þat werenT lewede men  but of þe hyest lettred oute
Ibant magy ab orienteC
If any frere were founden þere  I ȝyue þe fyue schillyngys
fol. 49vfol. 49v
Ne in no beggers cote  was þat barne born
But in a burgeyces place  of bedlem þe beste
Set non erat locus in diuersorio & pauper non habet diuersoriumC
To pastouris & to poietesT  apperede þe aungel
And bade hem go to bedlem  goddis birþe to honoure
And sungen a song of solace  gloria in excel{c}sis deo
Clerkis knewen it wel  & comen wiþ her presentes
And diden her homage honourabli  to hym þat was almyȝti
And goddis sone þat sittiþ in heuene  & schal saue vs alleT
Why I haue told þee al þis  I toke ful good heed
How þou contrariest clergie  wiþ crabbede wordis
How þat lewede men liȝtliker  þan lettred weren saued
Þan clerkis or kynde-wittid men  of cristen peple
And þou seydist soþ of sum  ac se ȝit in what manere
Take two stronge men  & in tamise hem casteT
And boþe nakide as a nedele  arnT noon sikerer þan oþer
Þat oon haþ kunnyng  & kan swymme & dyue
Þat þer is lewed of þat labour  lernede neuere to symme / s[w]ymme
Which trowist þou of þeT two  in temise is in moost drede
He þat neuere ne dyvede  ne nouȝt can of swymmyng
Or þe swymmer þat is saaf  bi so . hym-self lyke
Þere his felaw flet forþ  as þe flood likeþ
And is in drede to drenche  þat neuere dide swymme
Þat swymme can not I seyde  It semeþ to my wittis
Riȝt so quod þe renke  resoun it schewiþ
Þat he þat knowiþ clergie  can sonner arise 
Out of synne & be saaf  þouȝ he synne ofte
If hym likeþ & liste  þan any lewed lely
For if þe clerk be kunnyng  he knowiþ what is synne
And how contricioun wiþ-out confessioun  counfortiþ þe soule
And þou seest in þi sauter  in salmes oon or tweyne
How contricioun is commendid  for it caccheþ awey synne
Beati quorum remisse sunt iniquitates & quorum tecta & ceteraC
And þis counfortiþ iche a clerk  & keuereþ hym fro wanhope
In which flood þe feend  fondeþ a man hardest
Þere þe lewed lijþ stille  & lokeþ after lenten
And haþ no contricioun er he come to schrift  & þanne can he litil telle
And as his loresman lereþ hym  bileueþ & trowiþ
And þat is after persoun or parischpreest  & parauenture he T
Vnkunnynge te / t[o]T lere lewede men  as luke bereþ witnesse
Dum cecus ducit cecum Ambo in foueamT & ceteraC
Woo was hym marked þat  wade mote wiþ þe lewede
Wel may þe barn blesse  þat hym to book sette
fol. 50rfol. 50r
Þat lyuynge after lettrure  sauede hym lijf and soule
Dominus pars hereditatis mee & cetera  is a myrie verset
Þat haþ taken fro tybourne  twenty stronge þeues
Þere lewed þeues been lolled vp  loke how þei been saued
Þe þeef þat hadde grace of god  on good fryday as ȝeT spekenT
Was . for he ȝalte hym creaunt to crist  onT crosse & knewe hym gylti
And grace axede of god  & he is euere redy
Þat buxumli bidden it & been  in wille to amenden hem
And þouȝ þat þeef hadde heuene  he hadde noon hye blisseC
As seynt Ion & oþere seyntis  þat deserued haddenT better
Riȝt as summe men ȝyuen me mete  & setten me amydde þe flore
Ich haue mete more þan ynow  ac not so myche worschip 
As þoo þat sitten at þe table  or wiþ souereyns of þe halle
But sitte as beggers bordles  bi my-self on þe ground
So it fareþ bi þat feloun  þat on good friday was saued
He sittiþ neiþer bi seyn / seyn[t] Ion  symond ne Iude
Ne wiþ maydenes ne martires  confessoures ne wydewes
But bi hymself as a soleyn  & serued on þe erþe
For he þat is ones a þeef  is euere-more in daunger
And as lawe likeþ  to lyue or to dye
De peccato propiciato  noli esse sine metuC
And for to serue a seynt  & swich a þeef to-gyderes
It were neiþer resoun ne riȝt  to rewarde hem boþe yliche
And riȝt as troianus þe trewe knyȝt  tilteT not depe in helleC
Þat oure lord ne hadde hym liȝtlich out . so leue I  þe þeef be in heuene
For he is in þe lowest heuene  if oure beleue be trewe
And wel loselich he lolleþ þere  bi þe lawe of holy chirche
Quia reddit vnicuique iuxta opera suaC
And why . þat oo þeef on þe crosse  creaunt hym ȝelte 
Rer þan þat oþer þeef  þouȝ þou wolde appose
Alle þe clerkis vndir crist  ne couþe þe skyle assoyle
Quare placuit  quia voluit .C
And so I seye bi þee  þat sekest after þe whyes
And aresoundest resoun  a rebukyng as it were
And of þe floures in þe friþ  & of her fayre hues
Wher-of þei cacchen her colouris  so clere & so bryȝt
And willest . of briddis & beestis  & of her bredyng knowe
Why summe been a-lowe & summe a-loft  þi likyng it were
And of þe stones & of þe sterres  þou studiest as I leue
How-euere beeste or brid  haþ so breme wittis
Clergie ne kynde witt  ne knewe neuere þe cause
Ac kynde knowiþ þe cause hym-self  & no creature ellis
He is þe pies patroun  & putteþ in hir ere
fol. 50vfol. 50v
ÞatC þere þe þorn is þikkest  to bylden & brede
And kynde kenneþ þe pocok  to kauken in swich a kynde
And kennede adam to knowe  hise pryue membris
And tauȝte hym & eue  to hilen hem wiþ leeues
Lewede men many tymes  maystres apposen
Why adam hilede not first  his mouþ þat eete þe appel
Rer þan his likham a-low  lewede axen þus clerkis
Kynde knoweþ why . he dide so  & no clerk ellis
Ac of briddes & of beestis  men bi olde tyme
Ensaumples token & termes  as tellen þe poetes
And þat þe fayrest foul  foulest engendriþ
And feblest foul of fliȝt {}is  þat flyeþ or swymmeþ
And þat is þe pocok &T pohenne  proude riche men þei betoknen
For þe pocok . & men pursuen hym  may not flye hye
For þe traylyng of his tayl  ouer-taken is he soone
And his flesch is foule flesch  & hise feet boþe
And vnlouelich onT ledne  & layþ for to here
Riȝt so þe riche  if he his richesse kepe
And deleþ it not til his deþ-day  þe tayl of al sorwe
Riȝt as þe pennys of þe pocok  peyneþ hym in his fliȝt
So is possessioun peyne  of pens & of nobles 
To alle hem þat it holden  til her tayl be plukked
And þouȝ þe riche repente hymT þanne  & birewe þe tyme 
Þat euere he gaderede so grete  & gaf þerof so litil
Þouȝ he crie to crist þanne  wiþ kene wille . I leue
His leden is in oure lordis ere  ylicheT a pies
And whanne his careyn schal come  in caue to be biried
I leue it flawme ful foule  þe folde al aboute
And al þe erþeT þere it lijþ  enuenemyþ þoruȝ his attir
Bi þe poo feet is vnderstonden  as I lernede in auynet 
Exsecutours false frendis  þat fulfillen not his wille 
Þat was writen . & þei witnesse  to wirche as it wolde
Þus þe poete preueþ þe pocok  for hise feþeris is reuerencid
Riȝt so is þe riche  bi resoun of hise goodes
Þe lark þat is a lasse foul  is more louelich of leddene
And wel awey of weenge  swifter þan þe pocok
And of flesch bi fele folde  fatter & swetter
To lowe libbynge men  þe lark is resembled
Aristotle þe greet clerk  swiche tales telleþ
Þus he lykneþ in his logyk  þe leeste foul oute
fol. 51rfol. 51r
And wher he be saaf or not  þe soþe woot þeT clergie
Ne of sortes ne salomon  no scripture can telle
Ac god is so good I hope  þat siþ he gaf hem wittis 
To wissen vs weyes þer-wiþ  þat wissen vs to be sauedC
And þe better for her bokes  to bidden we been holden
Þat god of his grace  gyue her soulis reste
For lettred men weren lewede ȝit  ner lore of her bokes
Alle þeise clerkis quod I þoo  þat on crist leuen
Seggen in her sermouns  þat no sarasens ne Iues
Ne no creature of cristes liknesse  wiþ-outen cristendom worþ saued
Contra quod ymagynatijf þoo  & comsede for to loure
And seyde saluabitur vix iustus  in die iudicij .
Ergo saluabitur quod he  & seyde no more latynC
Troianus was a trewe knyȝt  & toke neuere cristendom
And he isT as seiþ þe book  & his soule in heuene
For þer is fullyng inT founte  & fullyng in blood schedyng
And þoruȝ fijr is fullyng  & þat is ferme beleue
Aduenit ignis diuinus non comburens set illuminans .C
Ac truþe þat trespassede neuere  ne trauersede aȝens his lawe
But lyueþ as his lawe techeþ  & leueþ þer be no betterC
And if þer were he wolde amende  & in swich wille deyeþ
Ne wolde neuere trewe god  but truþe were alowed
And were it worþ or not  þe beleue is greet of truþe
And an hope hangynge þer-Inne  to haue mede for his truþe
Quia deus dicitur quasi dans vitam eternam suis hoc est fidelibus . Et alibi / Si ambulauero in medio vmbre mortis & ceteraC
Þe glose graunteþ vp-on þat vers  a greet mede to truþe
And witt & wisdam quod þat wye  was sum-tyme tresore 
To kepe wiþ a comune  no catel was holden better
And myche myrþe & manhood  & riȝt wiþ þat he vanyschede