fol. 42v (cont.)fol. 42v
Passus . XIus / vndecimus .
ÞAnne scripture scornede me  & a skil tolde
And lakkede me in latyn  & liȝt bi me sette
And seyde . Multi multa sciunt  & seipsos nesciunt
Þoo wepte I for woo  & wraþþe of hir speche
And in a wyndynge wraþþe  wexe I a-slepe
A merueylous sweuene  mette IT me þanne
Þat I was rauyschid riȝt þere  & fortune me fette
And in-to þe loond of longyng  alone sche me brouȝte
In a myrour þat hyȝte mydleerd  sche made me beholde
Siþen sche seyde vntoT me  heer myȝte þou see wondres
And knowe þat þou coueytist  & come þerto paraunter
Þanne hadde fortune folwynge hir  two fayre damysellis
Concupiscencia carnis  men calledenT þe elder mayde
And coueytise of yen  called was þat oþer
Pride of parfiȝt lyuyng  pursuede hem boþe
And bade me for anyT contenaunce  acounte clergye liȝt
Concupiscencia carnis  collede me aboute þe nekke
And seyde þou art ȝonge & ȝeep  & hast ȝeris ynowe
For to lyue longe  & ladyes to louye
And in þis myrour þou myȝte see  myrþes ful many
Þat lede þee wolen to likyng  al þi lijf-tyme
Þe secounde seyde þe same  I schal sue þi wille
Til þou be a lord & haue loond  lete þee I nylle
Þat I ne schal folewe þi felawschip  if fortune it like
He schal fynde me his freend  quod fortune þer-after
fol. 43rfol. 43r
ÞeC freek þat folewede my wille  faylede neuere blisse
Þanne was þer oon þat hiȝte elde  þat heuy was of chere
Man quod he . if I me{t}teC wiþ þee  bi marie of heuene
Þou schalt fynde fortune þee fayle  at þi moost nede
And concupiscencia carnis  clene þee forsake
Bittirlich schalt þou banne þanne  boþe dayes & nyȝtis 
Coueytise of ye  þat euere þou it knewe
And pride of parfiȝt lyuyng  to myche perele þee brynge
Ȝhe . recche þee neuere quod recchelesnesse  stode forþ in raggide cloþis
Folewe forþ þat fortune wole  þou hast wel far{..}C to elde
A man may stoupe tyme ynow  whanne he schal tyne þe crowne
Homo proponit quod a poete  & plato he hyȝte
And . deus disponit quod he  latte god do his wille
If truþe wole witnesse . it be {we} wel do  fortune to folwe
Concupiscencia carnis  ne coueytise of yen
Ne schal not greue þee gretli  ne bigyle þee but þou wilt
Ȝhe fare-wel phippe quod fauntelte  & forþ gan me drawe
Til concupiscencia carnis  acordede alle my werkis
Allas ye quod Elde  and holynesse boþe
Þat witt schal turne to wrecchednesse  for wille to haue his likyng
Coueytise of yen  counfortede me soone after
And folewede me fourti wynter  or fifty orT more
Þat of do-wel . ne do-bette  no deynte me þouȝte
I hadde no likyng ne lustT  of hem ouȝt to knowe
Coueytise of yen  cam ofter in my mynde
Þan do-wel or do-bette  amongys my dedis alle
Coueytise of yen  counfortede me ofte
And seyde . haue no concience  how þou come to good
Go confesse þee to sum frere  & schewe hym þi synnes
For whyles fortune is þi freend  freris wolen þe louye
And fecche þee to her fraternyte  & for þee biseche
To her priour prouyncial  a pardoun forto haue
And preye for þee pol bi pol  if þou be pecuniosus
Set pena pecuniaria non sufficit pro
spiritualibus delictisC
Bi wyss{ch}yng of þis wenche I wrouȝte  her wordis weren so swete
Til I forȝate ȝowþe  & ȝerne in-to elde
And þanne was fortune my foo  for al hir fayre biheste
And pouerte pursuede me  & putte me lowe
And þoo fonde I þe frere a-ferd  & flittynge boþe
Aȝens oure first forward  for I seyde I nolde 
Be biryed at her hous  but at my parisch chirche
fol. 43vfol. 43v
For I herde ones  how concience it tolde
Þat þere a man were cristened  bi kynde he schulde be biryed
Or where he were parischen  riȝt þere he schulde be grauenT
And for I seyde þus to freris  a fool þei me helden
And louede me þe lesse  for my lele speche
And ȝit I criede on my confessour  þat helde hymself so kunnynge
Bi my feiþ frere quod I  ȝe faren lijk þeise wowers
Þat wedden no wydewis  but forto welde her goodes
Riȝt so bi þe rode  rouȝtenT ȝe neuere
Where my body were biryed  bi so ȝe hadde þe siluer
Ich haue myche merueyle of ȝow  & so haþ many oþer
Why ȝoure couent coueytiþ  to confesse & to birie
Rer þan to baptise barnes  þat been cathecumynys
Baptisyng & biryeng  boþe been ful nedeful
Ac myche more merytorie me þinkeþ  is to baptise
For a baptised man may  as maystres tellen
Þoruȝ contricioun come  to þe hye heuene
Sola contricio delet peccatumC
Ac a barn wiþ-outen bapteem  may not be saued
Nisi quis renatus fuerit ex aqua & ceteraC
Loke ȝe lettred men  wheþer I lye or not
And lewte lokede on me  & I lourede after
Wher-fore lourest þou quod lewte  & lokede on me harde
If I durste quod I amongys men  þeise metelis auowe
Ȝhe . bi petir & bi poule quod he  & toke boþe to witnesse
Non oderis fratres
secrete in corde
tuo . set puplice
argue illosC
Þei wolen alegge also quod I  & biC þe gospel preue
Nolite iudicare quemquam .C
And wher-of serueþ lawe quod lewte  if no lijf vndir-tokeT
Falnesse / Fal[s]nesse ne faytrie . for sumwhat  þe apostle seyde
Non oderis fratrem . & in þe sauter also  seiþ dauid þe prophete
Existimasti inique quod ero tui similis & cetera
It is leuefulT for lewide men  to segge þe soþe
If hem likeþ orT liste  iche a lawe it grauntiþ
Except persouns & preestis  & prelatis of holy chirche
It falleþ not for þat folk  no tales to telle
Þouȝ þe tale were trewe  & it touchede synne
Þing þat al þe werld woot  wherfore schuldist þou spare
And reden it in rethorik  to arate dedli synne
Ac be neuere-more þe first  þe defaute to blame
Þouȝ þou see yuel . seye it not first  be sory it nere amendid
AndT þing þat is pryue  puplice þow it neuere
Neiþer for loue laude it not  ne lakke it for envie
Parum lauda vitupera
parciusC
fol. 44rfol. 44r
He seiþ soþ quod scripture þoo  & skipte on hyȝ & prechede
Ac þe matere þat he meuede  if lewide men it knewe
Þe lasse as I leue  louen it þei woldenT
Þis was her teme & her text  I toke ful good heed
Multi to a mangerie  & to þe mete weren sumpned
And whanne þe peple was plener comen  þe porter vnpynnede þe gate
And plukkide in pauci priueliche  & lete þe remenaunt go roome
Al for tene of her text  tremblede myn herte
And in a weer gan I waxe  & wiþ my-self dispute
Wheþer I were chosen or not  on holy chirche I þouȝte
Þat vndirfonge me at þe founte  for oon of goddis chosen
For crist clepede vs alle  come if we woldenT
Sarasens & scismatikes  & so he dide þe Iues
O vos omnes scicientes venite & ceteraC
And bade hem souke for synne  saueli at his brest
And drynke bote for bale  broke it who-so myȝte
Þanne mowen alle cristen come quod I  & cleyme þere entree
Bi þe blood þat he bouȝte vs wiþ  & þoruȝ baptisme after
Qui crediderit & baptizatus fuerit & ceteraC
For þouȝ a cristen man coueytede  his cristendoom to reneye
Riȝtfullich to reneye  no resoun it wolde
For may no cherl chartre make  ne his catel selle
W-outen leue of his lord  no lawe wole it graunte
Ac he may renne in arerage  & roome so fro home
And as a reneyed caytijf  recchelesly aboute
Ac resoun schal rekene wiþ hym  & caste hym in arerage
And putte hym after in prisoun  in purgatorie to brenne
For his arerage rewarde hym þere  to þe day of doom
But if contricioun wole come  & crie bi his lyue 
Mercy for hise mysdedis  wiþ mouþ or wiþ herte
Þat is soþ quod scripture  may no synne lette 
Mercy alle to amende  & mekenesse hir folewe
For þei been . as oure bokis tellen  aboue goddis werkis
MisericordiaT super omnia opera eiusC
Ȝhe . bawe for bokis quod oon  was broken out of helle
Hiȝte troianus hadde been a trewe knyȝt  toke witnesse at þe pope
How he was deed & dampned  to dwellen in peyne
For an vncristen creature  clerkis witen þe soþe
Þat al{le} þe clergye vndir crist  myȝte me cracche fro helle
But onelich loue & lewte  & my laweful domusT
Gregory wiste þis wel  & wylneþ to my soule 
Saluacioun . for soþnesse  þat he seyȝ in my werkis
And after þat he wepte  & wilnede me were grauntid
fol. 44vfol. 44v
Grace . wiþ-outen any bede biddyng  his boone loueT was vndirfongen
And I saued as ȝe mowenT see  wiþ-out syngyng of masses
Bi loue & bi lernyng  of my lyuyng in truþe
Brouȝte me fro bitter peyne  þere no biddyng myȝte
Lo ȝe lordis . what lewte dide  bi an emperour of rome
Þat was an vncristen creature  as clerkis fynden in bokis
Not þoruȝ preyer of a pope  but for his pure truþe 
Was þat sarasen saued  as seynt gregory bereþ witnesse
Wel ouȝten ȝe lordis þat lawes kepen  þis lessoun haue in mynde
And on troianus truþe to þenke  & do truþe to þe peple
Lawe wiþ-outen loue quod troianus  ley þere a bene
Or any science vndir sunne  þe seuene artis & alle
But þei be lerned for oure lordis loue  lost is al þe tyme
For no cause to cacche syluer þerbi  ne to be called a mayster
But al for loue of oure lord  & þe bette to loue þe peple
For seynt ion seyde it  & soþe arn hise wordis
Qui non diligit manet in
morteC
Who-so loueþ not leue me  he lyueþ in deþ-deyinge
And þat alle manere men  enemyes & frendes 
Loue her eyþerer  & lene hem as hem-seluen
Who-so leneþ not he loueþ not  god woot þe soþe
And comaundedeT iche creature  to conforme hym to louye
And souereynli pore peple  & her enemyes after
For hem þat haten vs  is oure meryte to louye
And pore peple to plese  her preyeris mowen vs helpe
For oure ioye & oure hele  iesu crist of heuene
In a pore mannys apparayle  pursueþ vs euere
And lokiþ on vs in her liknesse  & þat wiþ loueli chere
To knowe vs bi oure kynde herte  & castyng of oure ye
Wheþer we louenT þe lordis heer  bifore oure lord of blisse
And exciteþ vs bi þe euangelie  þat whanne we maken feestis
We schulden not clepe oure kyn þerto  ne no kyn riche
Cum facitis conuiuia
nolite inuitare a
micosC
Ac calleþ þe careful þerto  þe croked & þe pore
For ȝoure frendis wolen fede ȝow  & fonde ȝow to quyte 
Ȝoure feestynge & ȝoure fayre ȝiftes  iche freend quyteþ so oþer
Ac for þe pore I schal paye  & pure wel quyte her trauayle
Þat ȝyueþ hem mete or money  & loueþ hem for my sake
For þe beste been summe riche  & summe beggers & pore
For alle arn we cristis creaturis  & of hise coferis riche
And breþeren as of blood  asT beggers &T erlesC
fol. 45rfol. 45r
For on caluarie of cristis blood  cristendom gan sprynge
And blody breþeren we become  þere . of oo body wonne
As quasi modo geniti  & gentil men ichone
NeT begger ne boye amonge vs  but if it synne made
Qui facit peccatum seruus est
peccatiC
In þe olde lawe  as holi lettre telliþ
Mennys sones  men callede vs ichone
Of adamþis / adamis issu & eue  ay til god-man deyede
And after his resurecciounredemptor was his name
And we hise breþeren þoruȝ hym bouȝt  boþe riche & pore
For-þi . lyueT we as leue breþeren schul  & iche man lawȝhe onTer
ForT if þat iche man may forbere  amende þere it nediþ
And euery man helpe oþer  for hennes schul we alle
Alter alterius onera portate & ceteraC
And be we not vnkynde of oure catel  ne of oure kunnyng neiþer
For noot no man how it is  to be ynome fro boþe
For-þi . lakke no lijf oþer  þouȝ he more latyn knowe
Ne vndirnyme not foule  for is noon wiþ-outen faute
For what-euere clerkis carpenT  of cristendom or ellis
Crist to a comune womman seyde  in comune at a feeste
Þat fides sua schulde sauen hir  & saluen hir of synnes
Þanne is beleue a lele helpe  aboue logyk or lawe
Of logyk ne of lawe  in legenda sanctorum
Is litil allowaunce maad  but if beleue hem helpe
For it is ouerlonge . er logyk  any lessoun assoyle
And lawe is loþ to louye  but if he lacche syluer
ButT logyk & lawe  þat louenT not to lye
I counceyle alle cristen men  cleue not þer-on to sore
For summe wordis I fynde writen  werenT of feiþes techyng
That sauede synful men  as seynt Ion bereþ witnesse
Eadem mensura qua mensi fueritis  remecietur vobisC
For-þi lerne we þe lawe of loue  as oure lord tauȝte
And as seynt gregori seyde  for mennysT soule helþe
Melius est scrutari scelera nostraT quam naturas rerumC
Why I meue þis mater  is moost for þe pore
For in his liknesse . oure lord  ofte haþ been yknowe
Witnesse in þe paske weke  whanne he ȝede to Emaus
Cleophas knewe hym not  þat he crist were
For his pore apparayle  & pilgrimes wedis
Til he blessede & brake  þe breed . þat þei eten
So bi hise werkis þei wisten  þat he was Iesus
Ac bi cloþing þei knewen hym not  ne bi carpyng of tunge
And al was in ensaumple  to vs synful heer
fol. 45vfol. 45v
Þat we schuldenT be lowe  & louelich of spechesT
And apparayle vs not proudeli  for pilgrimes arn we alle
And in þe apparayle of a pore man  & pilgrimes liknesse
Many tyme god haþ been met  amonge nedy peple
ÞatT neuere segge hym seyȝ  in secte of þe riche
Seynt ion & oþer seyntis  weren seyn in pore cloþing
And as pore pilgrimes  preyeden mennys goodis
Iesu crist on a Iues douȝter aliȝte  gentil womman þouȝ sche were
CWas a pure pore mayde  & to a pore man weddid
Martha on marie magdalene  an huge pleynt sche made
And to oure saueour self  seyde þeise wordis
Domine non est tibi cure quod soror mea reliquit me solam & ceteraC
And hastili god answerede  & eyþeris wille folewede
Boþ in marthas & in maries  as matheu bereþ witnesse
Ac pouerte god putte bifore  & preysede it þe better
Maria optimam partem elegit que non auferetur ab eaC
And alle þe wise þat euere werenT  bi ouȝt I can aspie
Preysen pouerte for best lijf  if pacience it folewe
And boþe better & blessider  bi many foold þan richesse
And þouȝ it be soure to suffre  þer comeþ swete after
As on a walnote wiþ-outen  is a bitter bark
And after þat bitter bark  be þe schelle aweye
Is a kirnel of kounfort  kynde to restore
So is after pouerte or pacienceT  pacientlich ytake
For it makiþ man to haue mynde in god  & a greet wille 
To wepe & to wel bidde  wher-of wexeþ mercyT
And wel sikerer he slepiþ  þe man þat is pore
And lasse he drediþ deþ  & in derk to be robbed 
Þan he þat is riȝt riche  resoun bereþ witnesse
Pauper ego ludo  dum tu diues meditarisC
And þouȝ salomon seyde  as folk seen in þe bible
Diuicias nec paupertates & ceteraC
Wiser þan salomon was  bereþ witnesse & tauȝte
Þat parfiȝt pouerte was  no possessioun to haue
And lijf moost likyng to god  as luke bereþ witnesse
Si vis perfectus esse vade & vende & ceteraC
And is to mene to men  þat on þis moold lyuen
Who-so wole be pure parfiȝt  mote possessioun forsake
Or selle it as seiþ þe book  & þe syluer dele
To beggers þat goon & beggenT  & bidden good for goddisloue / goddis loue
For faylede neuere man mete  þat myȝtful god seruede
Non vidi iustum derelictum nec semen eius querens panemT
As dauid seiþ in þe sauter  to swiche þat ben in wille 
To serue god goodlich  ne greueþ hym no penaunce
Nichil impossibile volentiC
Ne lakkeþ neuere lijflode  lynnen ne wollen
Inquirentes autem dominum non minuentur omni bono .C
fol. 46rfol. 46r
IfC preestis weren parfiȝt  þei wolden no syluer take
For masses ne for mateyns  not her mete of vsureris
Ne neiþer kirtel ne kote  þouȝ þei for coold schulden deye
And þei her deuer dide as dauid  seiþ . in þe sauter
Iudica me deus  & discerne causam & ceteraT spera in deo & ceteraC
Spekiþ of preestis  þat han no spendynge syluer
Þat if þei trauayle trulich  & triste in god almyȝti
Hem schulde lakke no lijflode  neiþer wollen ne lynnen
And þe title þei taken ordre bi  telleþ . ȝe been auaunced
Þanne nediþ not ȝow take syluer  for masses þat ȝe syngen
For he þat toke ȝow ȝoure title  schulde take ȝow ȝoure wages
Of þe bisschop þat blessiþ ȝow  if þat ȝe been worþi
For made neuere kyng no knyȝt  but he hadde catel to spende
As bifel for a knyȝt  or fonde hym for his strenkþe
It is a careful knyȝt  & of caytijf kyngys makyng
Þat haþ no loond ne lynage riche  ne good loos of hise handis
Þe same I seye for-soþe  bi alle swiche preestis
Þat han neiþer kunnyng ne kyn  but a crowne oone
And a title a tale of nouȝt  to his lijflode at mescheef
He haþ more bileue as IC leue  to lacche þoruȝ his crowne 
Cure . þan for kunnyng or knowyng  for clene of beryng
I haue wonder & why  & wherfore þe bisschop
Makeþ swiche preestes  þat lewide men bitrayenT
A chartre is chalengeble  bifore a cheef Iustise
If fals latyn be in þat lettre  þe lawe it impugneþ
Or peyntid par interlynarie  parcellis ouer-skippid
Þe goom þat gloseþ so chartres  for a goky is holden
So it is a goky bi god  þat in his gospel fayliþ
Or in messe or matyns  makiþ any defaute
Qui offendit in vno in omnibus est reusC
And also in þe sauter seiþ  dauid . to ouerskippers
Psallite deo nostro psallite / quoniam rex terre deus israel sallite / [p]sallite sapienter
Þe bisschop schal be blamed  bifore god as I leue
ÞatT swiche goddis knyȝtis  þat kunne not sapienter 
Synge ne salmes rede  ne segge a messe of þe day
Ac neuere neiþer is blameles  þe bisschop ne þe chapleyn
For euere eiþer is enditid  & þat of ignorancia 
Non excusat episcopos  nec ydiotes preestis
Þis lokyng ofT lewid preestis  haþ doon me lepe fro pouerte
Which I preyse þere pacience is  more parfiȝt þan richesse
Ac myche more in metyng þus  wiþ me gan oon dispute
And slepyng I seyȝ al þis  & siþen cam kynde
fol. 46vfol. 46v
And nempnede me bi name  & bade me nymeT heed
And þoruȝ þe wondris of þis world  witt for to take
And on a mounteyn þat mydleerd hyȝte  as me þoo þouȝte
I was fet forþ  bi ensaumples to knowe 
Þoruȝ iche a creature & kynde  my creatoure to louyeC
I seyȝ þe sunne & þe sehe  & þe sond after
And where þat briddis & beestis  bi her make ȝeden
Wylde wormes in wodis  & wondirfulC foulis
Wiþ flekked feþeris  & of fele colouris
Man haddeT his make  I myȝte boþe beholde
Pouerte & plente  boþe pees & werre
Blisse & Bale  boþe I seyȝ at ones
AndT men token mede  & mercy refusedenT
Resoun I seyȝ soþeli  suen alle beestis
In etyng & drynkyng  & in engendryng of kynde
And after cours of concepcioun  noon toke keep of oþer
And whanne þei hadden riden in rotey tyme  anoon-riȝt þerafter
Males drowen hem to males  on morwenyngesT bi hem-seluenT
InT euenynges also  þe males fro þe femeles
Þere was cow ne cowkynde  þat conceyued hadde
Þat wolde belue after boles  ne boor after sowe
Boþe hors & houndis  & alle oþer beestis
MedeledenT not wiþ her makes  þat wiþ foole werenT
Briddes I behelde  þat in buskes maden nestis
Hadde neuere wye witt  to worche þe leeste
I hadde wondir at whom  & where þe pye lernede 
To legge þe stykkes  in whiche he leiþ & brediþ
Þer nys wyȝtT asC I wene  schulde wirche hir nest to paye
If any masoun made a moold þerto  myche wondre it were
And ȝit me merueylede more  how many oþere briddes 
Hidden & hileden  her eyrenT ful derne
In mareys & mooris  for men schulde hem not fynde
And hydden her eggys  whanne þei þerfro wenten
For feer of oþere foulis  & for wylde beestis
And summe troden her makis  & on trees bredden
And brouȝten forþ her bryddis so  al aboue þe grounde
And summe briddes at þe bible / bile  þoruȝ bredyngT conceyuedenT
And summe kakeledenT I toke keep  how pecokkis bredden
Miche merueylede me  what mayster þei haddenT
And who tauȝte hem on trees  to tymbre so hye
fol. 47rfol. 47r
ÞereC neiþer barn ne beest may her briddis reche
And siþen I lokede on þe sehe  & so on þe sterres
Many selkouþis I seyȝ  been not to seye nouþe
I seyȝ flouris in þe friþ  & her fayre colouris
And how among þe grene gresse  grewe so many hewes
And summe soure & summe swete  selcouþe me þouȝte
Of her kynde & her colour  to carpe . it were to longe
Ac þat moost meuede me  & my mood chaungede
Þat resoun rewar{t}dede  & rulede alle beestis
Saue man & his make  many tyme & ofte
No resoun hem folewede  & þanne I rebukede 
Resoun . & riȝt toC hym-seluen seyde
I haue wondre of þee quod I  þat witty art holden
Why þou ne sueste man & his make  þat no mysfayt hym folewe
And resoun aratede me  & seyde recche þee neuere
Why I suffre or not suffre  þi-self hast not to done
Amende þou if þou myȝte  for my tyme is to abide
Sufferaunce is suereyn vertu  & ofT swift veniaunce
Who suffredeT more þan god quod he  no goom as I leue
He myȝte amende in a mynute whyle  al þat mysstondeþ
Ac he suffredeT for summe mans good  & so is oure bettre
Þe wise & þe witti  wroote þus in þe bible
De re que te non molestat noli certareC
For . be a man fayre or foule  it falleþ not toT lakke 
Þe schappe ne þe schaft  þat god schope hym-seluenT
For al þat he dide was wel do  as holi writ witnessiþ
Et vidit deus cuncta que fecerat & erant valde bona . .C
And bade euery creature  in his kynde encrece
Al to myrþe wiþ . man  þat moost woo þolieþT
In fondyng of þe flesch  & of þe feend boþe
For man was maad of swych a mateer  he may not wel asterteC
Þat ne sum-tyme hym bitid  to folewe his kynde
Catoun acordeþ herwiþTnemo sine crimine viuit
Þoo cauȝte I colour anoon  & comsede to be a-schamed
And IT awakede þer-wiþ  woo was me þanne .
Þat I in metels ne myȝte  more haue I-knowen
Þanne seyde I to myself  & chidde þat tyme
Now I woot what do-wel is quod I  bi dere god as me þinkeþ
And as I caste vp myne yen  oon lokede on me & axede 
Of me . what þing it were  I-wisse sire I seyde
To see myche & suffre more  certis quod I is do-wel
Haddist þou suffred . he seyde  slepynge þoo þou were
fol. 47vfol. 47v
Þou schuldist haue yknowe þat clergie can  & conceyued more þoruȝ resoun
For resoun wolde haue reherced þee  riȝt as clergie seyde
And for þin entremetyng heer  art þou forsaken
Philosophus esses si tacuissesC
Adam whylis he spake nouȝt  hadde paradijs at wille
Ac whanne he mamelede aboute mete  & entremette hym to knowe 
Þe wisdam of þe witt of god  he was put fro blisse
And riȝt so ferde resoun bi þee  þou wiþ rude speche
Lakkedist & losedest þing  þat longede not to done
Þoo hadde he no lykyng  for to lerne þee more
Pride now & presumpsioun  paraunter wolen þee appele
Þat clergie þi companye  ne kepeþ not to sue
Schal neuere chalengyng ne chydyng  chastiseT a man so soone
AsT schame & schenden hym & schape hym to amende
For latte a drunken daffe  in a diche falle
Latte hym ligge loke not on hym  til hym liste to rise
For þouȝ resoun rebukede hym þanne  it were but pure synne
And whanne nede nymeþ hym vp  for doute lest he sterue
And schame schrapiþ hise cloþis  & hise schyns wasschiþ
Þanne woot þe drunkun daffe  wherfore he is to blame
Ȝe seggen soþ quod I  ich haue yseyn it ofte
Þer smyt no þing so smerte  ne smelleþ so soure
As schame þere he schewiþ hym  for euery man hym schonyeþ
Why ȝe wissenT me þus quod I . was  for I rebukede resoun
Certis quod he þat is soþ  & schope hym for to walke
And I a-roos vp riȝt wiþ þat  & folewede hym after
And preyede hym of his curtesie  to telle me his name
Freris
. Exemplum.
. nota .
þe ground of trentalis .C
Exemplum
Romanus
C
war munkes &
chanouns
C
. nota .C
Freris
Freris
Troianus
pureT
Of annueleris preestis