fol. 16v (cont.)fol. 16v
Passus
quintus
C
ÞE kyng & hise knyȝtes  to þe kirke wenten
To here mateyns of þe day  & þe masse after
fol. 17rfol. 17r
Þanne wakede I of my wynkyng  & woo was wiþ-alle
Þat I ne hadde slepid sadder  & I-sye more
Ac er I hadde faren a forlong  aT feyntise me hente
Þat I ne myȝte ferþer a fote  for defaut of slepyng
And sate softli a-doun  & seyde my beleue
And so I babelede ofT my bedis  þei brouȝten me a-slepe
And þanne sawȝ I myche more  þan I bifore tolde
For I saw þe feeld ful of folk  þat I bifore of seyde
And how resoun gan arayen hym  al þe rewme to preche
And aT crosse a-fore þe kyng  comsede þus to teche
He preueþT þat þise pestelences  was for pure synne
And þe souþwest wijnd  on saterday at euene
Was pertlich for pure pride  & for no poynt ellis
Piries & plumtrees  weren puffed to þe erthe
In ensaumple . ȝe segges  ȝe schulden do þe better
Beches & brode okes  weren blowen to þe grounde
TurnedenT vpward her tayles  in tokenyng of drede
Þat dedli synne er domes-day  schal fordo hem alle
Of þis mater I myȝte  mamele ful longe
Ac I schal seye as I saw  so me god helpe
How pertlich bifore þe peple  resoun gan to preche
He Bade wastour . go wirche  what he best couþe
And wynnen his wastyng  wiþ summe manere craft .C
And preyede peronelle  hir purfile to lete
And kepe it in hir cofer  for catel at hir nede
Tomme stowe he tauȝte  to take two staues
And fecche felice hom  from þe wyuen pyne
AndT warnede watte  his wijf was to blame
Þat hir hed was worþ half mark  his hood not worþ a grote
And bade bette kutte  a bowȝ oþer tweyen
And bete betoun þer-wiþ  but if sche wolde wirche
And þanne he chargede chapmen  to chastisen her children
Latte no wynnyng hem forwenye  whyle þei be ȝonge
Ne for no pouste of pestilence  plese hem not out of resoun
My sire seyde so to me  & so dide my dame
Þat þe leuer child  þe more lore bihoueþ
And salomon seyde þe same  þat sapience made
Qui parcit virge  odit filium .
Þe englisch of þis latyn  is . who-so wole it knoweT
fol. 17vfol. 17v
Who-so spariþ þe spryng  spilliþ hise children
And siþen he preyede prelatis  & preestis to-gyderes
Þat ȝe prechen to þe peple  preue it on ȝoure-seluen
And doþ it in dede  it schal drawe ȝow to goode
If ȝe lyuen as ȝe leren vs  we schul leue ȝow þe better
And siþen he radde religioun  her reule to holde
Lest þe kyng & his counceyl  ȝoure comunes appeyre
And been stywardis of ȝoure stedis  til ȝe been rulid better
And siþen he counceylede þe kyng  þe comunes to louye
It is þi tresore if tresoun ne were  & triacle at þi nede
And siþen he preyede þe pope  haue pite on holi chirche
And er he gyue any grace  gouerne first hym-seluen
And ȝe þat han lawes to kepe  latte truþe be ȝoure coueytise
More þan gold & oþerT gyftes  if heT wole god plese
For who-so contrarieþ truþe  he telliþ in þe gospel 
Þat god knowiþ hym not  ne no seynt of heueneT
Amen dico vobis  nescio vos.C
And ȝe þat seken seynt iames  & seyntis of rome
Sekeþ seynt truþe  for he may saue ȝow alle
Qui cum patre & filio  þat faire hem befalle
Þat suen my sermoun  & þus seyde resoun . Amen .
Þanne ran repentaunce Treherede / reher[c]edeT his teme
And gerte wille to wepe  water . wiþ hise yen
Perenel proude-hert  platte hir to þe erþe
And lay longe er sche lokede  & lord mercy criede
And bihyȝte vn-toT hym  þat vs alle made
Sche schulde vnsewen hir serk  & sette þere an heyre
To affayten hir flesch  þat fers was to synne
Schal neuere hye hert me hente  but holde me lowe
And suffre to be mysseyd  & so dide I neuere
But now wil I meke me & mercy beseche
For al þis I haue  hatid in myn herte
Þanne lecchour seyde allas  & on oure lady criede
To make mercy for hise mysdedis  bitwene god & his soule
Wiþ þat he schulde þe satirday  seuene ȝer þerafter 
Drynke but myd þe doke  & dyne but ones
Envie wiþ heuy herte  askede after schrifte
And carfullich mea culpa  he comsede to schewe
He was as pale as a pelet  in palsie he semede
fol. 18rfol. 18r
And cloþed in a caurymaury  I couþe it not discriue
In kirtil & courtebi  & a knyf bi his syde
Of a freris frokke  weren þe forsleues
And as a leek hadde I-ley  longe in þe sunne
So lokede he wiþ lereT chekis  lourynge foule
His body was to-bollen for wraþþe  þat he bote hise lippis
And wryngynge he ȝede wiþ hisT fist  to wreke hymself he þouȝte
Wiþ werkis or wiþ wordis  whanne he saw his tyme
Ich a word þat he warpe  was of an addres tunge
Of chydyngT of chalengyng  was his cheef lijflode
Wiþ bacbytyng & bismere  & beryng of falswytnesse / fals wytnesse
Þis was al his curteysie  where þat euere he schewede hym
I wolde be schryuen quod þis schrewe  & I for schame durste
I wolde be gladder bi god  þat gybbe hadde meschaunce
Þan þouȝ I hadde þis woke I-wonnenT  a weye of Esex chese
I haue a neiȝbore nyȝ me  I haue enuyed hym ofte
And lowen on hym to lordis  to do hym lese his syluer
And made hise frendis be hise foon  þoruȝ my fals tunge
His grace & hise goode happis  greuen me ful sore
Bitwene many & many  I make debate ofte
Þat boþe lijf & lym  is lost þoruȝ my speche
And whanne I mete hym in market  þat I moost hate
I haylse hym heendelich  as I his freend were
For he is douȝtier þan I  I dar do noon oþer
Ac hadde I maystrie & myȝt  god woot my wille
And whanne I come to þe kyrke  & schulde knele to-forT þe rode
And preye for þe peple  as þe preest techeþ
For pilgrymes & for palmers  for al þe peple after
Þanne I crye on my knees  þat crist ȝyue hem sorwe
Þat baren awey my bolle  & my broken schete
Awey fro þe auter  þanne turne I myne yen
And biholde how eleyn  haþ a newe cote
I wissche þanne . it were myn  & al þe web after
And of mennys leesyng I lawȝhe  þat myn herte akeþ
And for her wynnyng I wepe  & wayle þe tyme
And deme þat þei doon ille  þer I do wel wers
Who-so vndirnymeþ me her-of  I hate hym dedli after
AndT I wolde þat ich a wyȝt  were myn owneT knaue
For who-so haþ more þan I  þat angreþ me sore
fol. 18vfol. 18v
And þus I lyue loueles  lijk a liþer dogge
Þat al my body bolneþ  for bittre of my galle
I myȝte not ete many ȝeris  as a man ouȝte
For enuye & yuele wille  is yuele to diffye
May no sugre ne swete þing  asswage my swellyng
Ne no diapendion  dryue it fro myn herte
Ne neiþer schrift ne schame  but who-so schrape my mawe
{Þis}Ȝis rede IT quod repentaunce  & radde hym to þe beste
Sorwe of synnes  is sauacioun of soulis
I am sory quod þat segge  I am but selden oþer
And þat makiþ me þus megre  for I ne may me avenge
Amongys burgeycis haue I been  dwellynge at lundoun
And gerte bacbityng be a brokour  to blame mennys ware
Whanne he solde & I not  þanne was I redy
To lye & to loure on my neiȝbore  & lakke his chaffare
I wole amende þis if I may  bi myȝt of god almyȝti
Now awakiþ wraþþe  wiþ two whyte yen
And nyuelynge wiþ þe nose  & his necke hangynge
I am wraþþe quod he  I was sum-tyme a frere
AndT couentis gardener  for to graffen Impes
On lymytouris & legistrerisT  lesyngys I Impede
Til þei bere leues of lowe speche  lordis to plese
And siþen þei blosmedenT abrode  in boure to here schryftes
And now is fallen þerof a fruyt  þat folk han wel leuere
Schewen her schryftes to hem  þan schryue hem to her persouns
And now han persouns parceyued  þat freris parten wiþ hem
Þeise possessioners prechen  & deprauen freris .
And freris fynden hem in defaute  as folk beren witnesse
Þat whanne þei prechenT þe peple  in many places aboute
I wraþþe walke wiþ hem  & wisse hem of my bokis
Þus þei speken of spiritualte  þat eiþer dispiseþ oþer
Til þei been boþe beggers  & bi my spiritualte libben
Or ellis alle riche  and riden aboute
I wraþþe reste neuere  þat I ne muste folewe 
Þeise wickide folk  for swich is my grace
I haue an aunte to Nunne  &T abbesse boþe
Hir were leuere swowe or swelte  orT suffre any peyne
I haue been cook in hir kychen  & þe couent seruede
Many moneþis wiþ hem  & wiþ monkes boþe
fol. 19rfol. 19r
I was þe prioresse potager  & oþere pore ladies
And made hem iowtes wiþ iangelyng  þat dame Ione was a bastard
And dame Clarice a knyȝtis douȝter  & a cokwold was hir sire
And dame peronel a preestis file  prioresse worþ sche neuere
For sche hadde child in chirie-tyme  al oure chapitre it wiste
Of wickide wordis I wraþþe  her wortes I-madeT
Til þou lixt & þou lixt  loupen out at ones
And eiþer hitte oþer  vndir þe cheke
HaddenT þei had knyues bi crist  eiþer hadde killed oþer
Seynt gregori was a good pope  & hadde a good forwit
Þat no prioresse were preest  for þat he ordeynede
Þei hadden þanne been infamis  þeiT kun so yuele holde counceyl
Among munkes I myȝte be  ac many tyme I schonye
For þei been many felle frekis  my feres to aspye
Boþe priour & suppriour  & oure pater Abbas
And if I telle any tales  þei taken hem to-gyderes
And do me faste fridayes  to breed & to water
And am chalengid in þe chapitre hous  as I a child were
And baleysed on þe bare ers  & no breech bitweneT
I ete þere vnheende fisch  & feble ale drynke
Ac oþer-whyle whanne wiyn comeþ  & I drynke it at euene
I haue a flux of a foule mouþ  wel fyue dayes after
Al þe wickidnesse þat I woot  bi any of oure breþeren
I couþe it in oure cloyster  þat al þe couent woot it
Now repente þee quod repentaunce  & reherce þow neuere 
Counceyl þat þou knowist  bi contenaunce ne bi syȝtT
And drynke not ouer-delicatly  ne to depe neiþer
Þat þi wille be cause þerof  to wraþþ myȝte turneC
Esto sobrius . he seyde  & assoylede me after
And bade me wilne to wepe  my wickidnesse to amende
And þanne cam coueytise  I can hym not discryue
So hungryli & holewe  sire heruy hym lokede
He was bitilbrowed  and babirlippid also
Wiþ two blered yen  as a blynde hagge
And as a leþeren purs  lolleden hise chekis
Wel sydder þan his chyn  þei {ryueleden}chyueledenT for eelde
And as a bonde-man of his bakoun  his beerd was bidrauelid
Wiþ an hood on his hed  a lousy hat a-boue
And in a tawney taberd  of twelue wynter ofT age
fol. 19vfol. 19v
Al to-torn & baudy  & ful of lijs crepyngeT
But if þat a lous kouþe  haue lopen þe better
Sche schulde not haue walked þer-onT  so was it þreed-bare
I haue been coueytous quod þis caytyf  I beknowe it heer
For sum-tyme I seruede  symme at þe style
And was his prentice I-pliȝt  his profyt to wayte
First I lernede to lye  a leef oþer tweyen
Wickedlich to weye  was my first lessoun
To wye & to wynchestre  I wente to þe feyre
Wiþ many manere marchaundises  as my mayster me hyȝte
Ne hadde þe grace of gyle  goo among my chaffare
It hadde been vnsold þis seuene ȝer  so me god helpe
Þanne drowȝ I me among drapers  my donet to lerne
To drawe þe lesere a-long  þe lenger it semede
Among þe riche rayes  I rendride a lessoun
To broche hem wiþ a pacnedel  & playtede hem to-gyderes
And put hem in a presse  & pynnede hem þer-inne
Til ten ȝerdis or twelue  hadde toldT out þrittene
My wijf was a webbe  & wollen cloþ made
Sche spake to spynsters  to spynnen it oute
Ac þe pound sche payede bi  weyede a quartroun more
Þan myn owne aunser  who-so weyede truþe
I bouȝte hir barli malt  sche brewe it to selle
Peny ale & puddyng ale  sche pourede to-gyderes
For laboreris & lowe folk  þat lay bi hem-seluen
Þe best ale lay in my boure  or in my bed-chaumbre
And who-so bummyd þerof  he bouȝte it þer-after
A galoun for a grote  god woot no lesse
And ȝit it come in . cupmele  þis craft my wijf vsede
Rose þe regrater  was hir riȝt name
Sche haþ holden hukrie  al hir lijf-tyme
Ac I swere now . so the ik  þat synne wole I lete
And neuere wickydlich weye  ne wickide caffareLX vse
But wenden to walsyngham  & my wijf als
And bidde þe rode of bromholm  brynge me out of dette
Repentist þow euere quod repentaunce  or restitucioun madiste
Ȝis ones I was herborwid quod he  wiþ an heep of chapmen
I roos whanne þei weren a-rest  & riflede her malis
Þat was no restitucioun quod repentaunce  but a robbers þeft
fol. 20rfol. 20r
Þow haddist been better worþi  to beT hangyd þerfore
Þan for al þat þow hast  heer now schewidT
I wende riflyng were restitucioun quod he  I lernede neuere on book
And I can no frensch in feiþ  but of þe ferþest eend of norþfolk
Vsedist þow euere vsurie quod repentaunce  in al þi lijf-tyme
Nay soþeli he seyde  saue in my ȝouþe
I lernede amongys lumbardis  & Iues a lessoun
To weye pens wiþ a peys  & pare þe heuyest
And lene it for loue of þe crosse  to legge a wed & lese it
Swiche dedis I dide write  if he his day brook
I haue mo maners þoruȝ rerages  þan þoruȝ miseretur & comodat
I haue lent lordis  & ladies my chaffare
And been her brokour after  & bouȝte it my-selue
Eschaunges & cheuysaunces  wiþ swich chaffare I dele
And lene folk þat lese wole  a lippe at euery noble
And wiþ lumbardis lettres  I ladde gold to Rome
And toke it bi tayle heer  & toldeT þere lesse
Lentist þou euere lordis  for loue of her mayntenaunce
Ȝhe . I haue lent lordis  þat loueden me neuere after
And haue maad many knyȝt  boþe mercer & draper
Þat payede neuere for his prentyshod  not a peyre gloues
Hast þou pite on pore men  þat moten nedis borwe
I haue als myche pite on hem  as pedler haþ of kattis
Þat wolde kille hem if he myȝte  for coueytises / coueytise of her skynnes
Art þou manlich a-mong þi neiȝbores  of mete & of drynk
I am holden as heend quod he  as hound is in kychyn
Among my neiȝbores namelich  swich a name ich haue
God lene neuere quod repentaunce  but þow repente þee / þe raþer
Þe grace on þis ground  þi good willeT to bisette
Ne þine eyres after þee  haue ioye of þat þou wynnest
Ne þine exsecutours bisette þiT syluer  þat þou hem leuest
And þat was wonnen wiþ wrong  wiþ wickide men be dispendid
For were I frere of þat hous  þere good feiþ & charite isC
I nolde cope vs wiþ þi catel  ne oure kirke amende
Ne haue a peny to my pitaunce of þin  bi my soule hele
For þe best book in oure hous  þouȝ brent gold were þe leues
And I wist witterli þou were  swich as þou tellist
Or ellis þat I koude knowe it  bi any skyns wiseT
Seruus es alterius cum fercula pynguya queris
fol. 20vfol. 20v
Pane tuo pocius  vescere . liber eris
Þou art an vnkynde creature  I can þee not assoyle
Til þou make restitucioun  & reckene wiþ hem alle
And siþen þat resoun rolle it  in þe registre of heuene
Þat þou hast maad ich man good  I may þee not assoyle
Non dimittitur peccatum  donec restituatur ablatum & cetera
For alle þat han of þi good  haue god my truþe
Been holden at þe hye doom  to helpe þee to restitue
And who-so leueþ not þis be soþ  loke in þe sauter glose
In Miserere mei deus wher I mene truþe
Ecce enim veritatem dilexisti & cetera
Schal neuere werkman in þis world  þryue . wiþ þat þou wynnestT
Cum sancto  sanctus eris & cetera construe me þat on englisch
Þanne wexe þat schrewe in wanhope  & wolde haue hangyd hymself
Ne hadde repentaunce þe raþer  recounfortede hym in þis manere
Haue mercy in þi mynde  & wiþ þi mouþ beseche it
For goddis mercy is more  þan alle hise oþere werkisT
Misericordia eius super omnia opera eiusT
And al wickednesse ofT þis world  þat man myȝte do or þenke
Nis no more to þe mercy of god  þan in þe sehe a glede
Omnis iniquitas quantum ad misericordiam dei  est quasi sintilla in medio maris
For-þi haue mercy in þi mynde  & merchaundise leue it
For þou hast no good ground  to gete þee wiþ a wastel
But if it were wiþ þi tunge  or ellis wiþ þi two handis
For þe good þat þou hast geten  bigan al wiþ falshed
And as longe as þou lyuest þer-wiþ  þou ȝeldist not but borwyst
And if þou wost neuere to whiche  ne whom to restitue
Bere it to þe bischop  & bidde hym of his grace
Bisette it hymself  as best is for þi soule
For he schal answere for þee  at þe hye doom
For þee & many moo  þat man schal ȝyue a reckenyng
What he lernede ȝow in lenten  leue ȝe noon oþer
And what he lente ȝow of his good  to wite ȝow fro synne
For he schulde helpe ȝow  of oure lordis goodT
Now bigynneþ glotoun  for to goo to schryft .
And kaires hym to kyrkeward  his coupe to schewe
Ac Betoun þe breuster  bade hym . good morwe
And axede of hym wiþ þat  whyderward he wolde
To holi kirke quod he  for to here masse
fol. 21rfol. 21r
And siþen I wole be schryuen  & synne no more
I haue good ale gossip quod sche  glotoun wilt þou assay
Hast þou ouȝt in þi purs  any hote spices
I haue peper & pionyes quod sche  & a pound of garlyk
A ferþingworþ of fenel seed  for fastynge-dayes
Þanne gooþ glotoun in  & grete oþes after
Cesse þe souteresse  sate on þe benche
Watte þe warner  & his wijf afterT
Tymme þe tynker  & tweyen of hise prentices
Hicke þe hakeney-man  & hue þe nedeler
Clarice of cokkislane  & T clerk of þe chirche
Dawe þe diker  & a doseyn oþere
Sire peers of pride  & peronel of flaundris
A ribibour a ratouner  a raker of chepe
A roper a redyngkyng  & rose þe discher
Godfrey of garlikhyþe  & griffyn þe walsche
And vpholders an heep  erli bi þe morwe
Gyuen glotoun wiþ good chere  good ale to ansel
Clement þe cobler  caste of his cloke
And at þe newe feyre  he nempnede it to selle
Hikke þe hakeney-man  hitte his hood after
And bade bette þe bocher  been on his syde
Þere weren chapmen chosen  þis chaffare to preyse
Who-so hadde þe hood . schulde  haue amendis of þe cloke
Two risen vp in rape  & rouneden to-gyderes
And preyseden þeise penyworþis  a-part bi hem-selue
Þei couþen not bi her concience  acorden in truþe
Til robyn þe roper  aroos bi þe souþe
And nempnede hym for a nounper  þat no debate nere
For to trye þis chaffare  bitwixen hem þreT
Hikke þe hostler  hadde þe cloke
In couenaunt þat clement schulde þe cuppe fille
And haue hikkis hood hostler  & holde hym serued
And who þat repentiþ raþer  schulde arise after
And grete wel sireT glotoun  wiþ a galoun ale
Þere was lawȝhyng & louryng  & latte goo þe cuppe
And so setenT til euensong  & sungen oþer-whyleT
Til glotoun hadde glubbed  a galoun & a gylle
Hise guttis bigune to {gurle}gotheliT  as two gredy sowes
fol. 21vfol. 21v
He pissede a potel  in a pater-noster whyle
And blewe his rounde ruet  at his rigge-bonys ende
Þat alle þat herden þat horn  helden her nose after
And wischeden it hadde be waxed  wiþ a wispe of firses
He myȝte neiþer steppe ne stonde  er he his staf hadde
And þanne gan he to goo  lijke a glewmannys bicche
Sum tyme a-syde  & sum tyme a-rere
As who-so leiþ lynes  for to lacche foules
And whanne he drowȝ to þe dore  þanne dymmeden hise yen
He stumblede on þe þreschold  & þrewȝ to þe erþe
Clement þe cobler  cauȝte hym bi þe myddel
For to lifte hym a-lofte  & leyde hym on hise knees
Ac glotoun was a greet cherl  & grymme in þe liftyng
And cowȝhede vp a caudel  in clementis lappe
Is noon so hungry hound  in hertford-schire
Durste lape of þat {leuynges}leuenyngesT  so vnlouelich þei smauȝtenT
Wiþ al þe woo of þis world  his wijf & his wenche
Baren hym hoom to his bed  & brouȝten hym þer-inne
And after al þis accesse  he hadde an accidie
Þat he slepe saterday & sunday  til sunne wente to rest
Þanne wakede he of his wynkyng  & wipede hise yen
TFirst word þat he warpe was  where is þe bolle
His witt gan edwite hym þoo  how wickidlich he lyuede
And repentaunce riȝt þoo  soT rebukede hym þat tyme
As þou wiþ wordis & werkis  hast wrouȝt ille in þi lyue
Schryue þee & be a-schamed þerof  & schewe it wiþ mouþe
I glotoun quod þe goom  gylti me ȝelde
Þat I haue trespassed wiþ my tunge  I can not telle how ofte
Sworen goddis soule  & so god me helpe & halidam
Þere no nede ne was  nyne hundrid tymes
And ouersey me atT soper  & sum-tyme at nones
Þat I glotoun gyrd vp  er I hadde goon a myle
And spilte þat myȝte be spared  & spendid on sum hungry
Ouer-delicatli on fastynge-dayes  dronken & eten boþe
And sate sum-tyme so longe þere  þat I slepte & ete at ones
For loue of tales in tauernes  to drynke þe more I dynede
And hyede to þe mete er noon  whanne fastynge-dayes werenT
Þis schewynge schrift quod repentaunce  schal be meryte to þee
And þanne gan glotoun grete  and greet deel made
fol. 22rfol. 22r
For his liþer lijf  þat he lyued hadde
And vowede to faste  for hunger or for þrist
Schal neuere fisch on fryday  diffyen in my wombe
Til abstynence myn aunte  haue ȝyuen me leue
And ȝit haue I hated hir  al my lijf-tyme
Þanne cam sleuþe al beslabred  wiþ two slymy yen
I muste sitte seyde þe segge  or ellis I schuldeT nappe
I may not stonde ne stoupe  ne wiþ-outen a stool knele
Were I brouȝt a-bedde  but if my tayl-eend it made
Scholde no ryngyng do me rise  or I were ripe to dyne
He bigan benedicite wiþ a bolk  & his brest knokkede
And roxede & rorede  & rutte at þe last
A-wake renk quod repentaunce  & rape þee to schrift
If I schulde dye bi þis day  me liste not to loke
I can not parfiȝtli my pater-noster  as þe preest syngeþ
But I can rymes of robyn hood  & randolf of chester
Ac neiþer of oure lord ne oure lady  þe leest þat is maad
I haue maad vowes fifty  & forȝeten hem on morwe
I parfornede neuere penaunce  as þe preest me hyȝte
Ne riȝt sori for my synnes  ȝit was I neuere
And if I bidde any bedes  but if it be in wraþþe
Þat I telle wiþ my tunge  is two myle fro myn herte
I am occupied ich day  halyday and oþer
Wiþ ydel talis at þe ale  & oþer-whyle in chirches
Goddis peyne & his passioun  ful seldenT þenke I onT
I visitede neuere feble men  ne fetered folk in pittis
I haue leuere here an harlotrie  or a somer game of souters
Or lesyngys to lawȝhe at  & bilye my neiȝboris
Þan al þat euere mark made  Matheu Ion & lucas
And vigilies & fastynge-dayes  alle þeise late I passe
And ligge a-bedde in lenten  & my lemman in myne armes
Til mateyns & messe be doon  & þanne goo to þe freris
Come I to Ite missa est  I holde me serued
I nam not schryuen sum-tyme  but seeknesse it make
Not twyes in two ȝer  & þanne vp gesse I schryue me
I haue been preest & persoun  passynge þritti ȝer
Ȝit can I neiþer solfe ne synge  ne seyntis lyues rede
But I can fynde in a feeld  or in a furlong an hareC
Better þan in Beatus vir  or in beati omnes
fol. 22vfol. 22v
Construe o clause wel  & kenne it to my parischenes
I can holde loue-dayes  & here a reues rekkenyng
Ac in canoun neT decretalis  I can not rede a lyne
If I bigge & borwe it  but if it be tayled
I forȝete it as sooneT  & if men me it axe 
Sixe syþes or seuene  I forsake it wiþ oþes
And þus tene I trewe men  ten hundrid tymes
And my seruauntis sum-tyme  her salerie is bihynde
Reuþe is to here þe rekkenyng  whanne we schul rede acountis
So wiþ wickide wille & wraþþe  my werke-men I paye
If any man do me a benfeet  or helpe me at nede
I am vnhendeT aȝens his curtesye  & can not vnderstonde it
For I haue & haue had  sumdel haukes maneres
I namT not leredT wiþ loue  but if ouȝt lye vnder þe þumbeC
Þe kyndenesse þat myne euene-cristene  kyddenT me ferne-ȝer
Sixti siþes I sleuþe  haue forȝeten it siþþe
In speche & in sparyng  I spilte many tyme
Boþe flesch & fisch  butter mylk & chese
Boþe breed & ale  & many oþere vitaylis
Forsleuþede in my seruyse  til it myȝte serue no man
I ran aboute in ȝouþe  & ȝaf me not to lerne
And euere siþ haue I beenT begger  for my foule sleuþe
Heu michi quia sterilem  vitam duxi iuuenilem
Repentist þou not quod repentaunce  & riȝt wiþ þat he swownede
Til vigilate þe veyl  fette water at hise yen
And flatte it on his face  & fast on hym criede
And seyde . war þee for wanhope  wolde þee bitraye
I am sori for my synnes  seye to þi-selue
And bete þi-self on þe brest  & bidde hym of grace
For is no gylt heer so greet  þat his goodnesse is more
Þanne satte sleuþe vp  & seynede hym swyþe
And made avow to-for god  for his foule sleuþe
Schal no sunday be þis seuene ȝer  but seeknesse it lette
Þat I ne schal do me er day  to þe dere chirche
And here mateyns & messe  as I a monke were
Schal noon ale after mete  holde me þennys
Til I haue euensong herd  I bihote to þe rode
And ȝit wole I ȝelde aȝeyn  if I so myche haue
Al þat I wickidlich wan  siþen I witt hadde
fol. 23rfol. 23r
And þouȝ my lijflode lakke  leten I nylle
Þat ich man schal haue his  er I hennys wende
And wiþ T residue & þe remenaunt  bi þe rode of chestre
I schal seke truþe erst  er I se Rome
Robert þe robber  on reddite lokede
And for þer was not wher-of  he wepede swyþeT
Ac ȝit þe synful schrewe  seyde to hym-selue
Crist þat on þeT caluarie  vp-on þe crosse dyedist
Þoo dismas my broþer  bisouȝte ȝow of grace
And haddist mercy ofT þat man  for Memento sakeC
So rewe on þis robber  þat reddere ne haþ
Ne neuere wene to wynne  wiþ craft þat I owe
But for þi mykel mercy  mytigaciounT biseche
Ne dampne me not at domesday  for þat I dide T ille
What bifel of þis schreweT  I can not faire schewe
Wel I woot he wepte fast  water . wiþ boþe hise yen
And knowlechede his gylt to crist  ȝit efter-soonesT
Þat penytencia his pijk  he schulde polische newe
And lepe wiþ hym ouer lond  al his lijf-tyme
For he hadde leyn bi latro  lucifers aunte
And þanne hadde repentaunce ruþe  & radde hem alle to knele
For I schal beseche for alle synful  oure saueour of grace
To amende vs of oure mysdedis  & do mercy to vs alle
Now god quod he of þi goodnesse  þat gunne þe world make
And of nouȝt madest ouȝt . & man  moost lijk to þi-selue
And siþen suffrest for {to} synne  a seeknesse to vs alle
And al for þe best as I beleue  what-euere þe book telliþ
O felix culpa o necessarium ade peccatum & cetera
For þoruȝ þat synne þi sone  sent was to þis erþe
And bicam man of a mayde  mankynde to saue
And madest þi-self wiþ þi sone  & vs synful ylicheT
Faciamus hominem ad ymagynem & similitudinem nostram
Et alibi Qui manet in caritate  in deo manet & ceteraT
And siþ wiþ þi self sone  in oure sute deydist
On good fryday for mannys sake  at ful tyme of þe day
Þere þi-self ne þi sone  no sorwe in deþ feledist
But in oure secte was þe sorwe  & þi sone it ladde
Captiuam duxit captiuitatem & cetera
Þe sunne for sorwe þerof  lees hys liȝt for a tyme
fol. 23vfol. 23v
Aboute mydday whanne moost liȝt is  & meel-tyme of seyntis
Feddest wiþ þi fresch blood  oure forfadris in derkenesse
Populus qui ambulabat in tenebris vidit lucem magnam
And þoruȝ þe liȝt þat leepe out of þee  lucifer was blent
And blewe alle þi blessede  in-to þe blis of paradice
Þe þridde day after T ȝedist in oure sute
And synful marie þee seyȝ  er seynt marie þi dame
AndT to solace synful  þou suffredist it so were
Non veni vocare iustos  set peccatores ad penitenciam
And al þat mark haþ I-maad  matheu jon & lucas
Of þi douȝti dedis  weren doon in oure armes
Verbum caro factum est  & habitauit in nobis
And bi so myche me semeþ  þe sikerer we mowe 
Bidde & biseche  if it be þi wille
Þat art oure fadir & oure broþer  be merciable til vs
And haue ruþe on þis ribawdis  þat repenten hem heer sore
Þat euere þei wraþþedenT þee in þis world  in word . þouȝt or dede
Þanne hente hope an horn  of deus tu conuersus viuificabis
And blewe it wiþ Beati quorum  remisse sunt iniquitates
Þat alle seyntis in heuene  sungen at ones
Homines & Iumenta saluabis quemadmodum multiplicasti misericordiam tuam deus & cetera
A þousande of men þoo  þrungen to-gyderes
Cryeden vpward to crist  & to his clene modir
To haue grace to go wiþ hem  truþe to seke
Ac þer was wyȝt noon so wijs  þe weye þidir couþe
But blustreden forþ as bestes  ouer bankes & hilles
Til late was & longe  þat þei a lede metten
Apparaylid as a paynym  in pilgrimys wise
He bare a burdoun ybounden  wiþ a brood liste
In a swiþe wyndesT wise  ywounden aboute
A bolle & a bagge  he bare bi his syde
An hundryd of ampulles  on his hat sete
Signes of synay  & schellis of galis
And many a crouche on his cloke  & keyes of rome
And þe vernycle bifore  for men schuldenT knowe 
And se bi hise signes  whom he souȝt hadde
Þeise folk freynedenT first  from whennys he come
Fro synay he seyde  & fro oure lordis sepulcre
In bedlem & in babiloyne  I haue been in boþe
fol. 24rfol. 24r
In Ermonye in alisaundre  in many oþere places
Ȝe mowen se bi my sygnes  þat sitten on my hat
Þat I haue walked ful wyde  in wete & in drye
And souȝte goode seyntis  for my soulis helþe
Knowist þou ouȝt a corseynt  þat men callen truþe
Koudist þou wissen vs þe weye  where þat he dwelliþ
Nay so me god helpe  seyde þe goom þanne
I seyȝ neuere palmer wiþ pijk  ne wiþ scrippe wendeT
Axen after hym  er now in þis place
Petre quod a plowman  & putte forþ his hed
I knowe hym as kyndeli  as clerk doþ his book
Concience & kynde witt  kennede me to his place
And dide me swere sikirli  to serue hym for euere
Boþe to sowe & to sette  þe whyle I swynke myȝte
I haue been his folewer  al þis fifti wynter
Boþe seweT his seed  & feddeT hise bestes
W-inne and wiþ-outen  waytede his profiȝt
I dyke & I delue  & do þat truþe hotiþ
Sum-tyme I sowe  & sum-tyme I þresche
In taylouris craft & tynkers craft  what truþe can deuyse
I weue & I wynde  & do what truþe hoteþ
For þouȝ I seye it my-self  I serue hym to pay
Ich haue myn hyre wel  and oþer-whyles more
He is þe prestest payer  þat pore men knowen
He wiþhalt non hewe his hyre  þat he ne haþ it at eue
He is as lowe as a loomb  & louelich of speche
And if ȝe wilneþ to wite  where þat he dwelliþ
I schal wisse ȝow wittirli  þe weye to his place
Ȝhe leue peers quod þeise pilgrimys  & profreden hym hyre
For to wende wiþ hem  to truþis dwellynge placeT
Nay bi my soule quod peers  & gan for to swere
I nolde fonge a ferþing  for seynt thomas schryne
Truþe wolde loue me þe lesse  longe tyme after
Ac if ȝe wilneþ to wende wel  þis is þe weye þidir .C
Þat I schal seye to ȝow  & sette ȝow in þe soþeT
Ȝe moten goo þoruȝ mekenesse  boþe men & wyues
Til ȝe come to concience  þat crist wite þe soþe
Þat ȝe loueT oure lord god  leuest of alle þingys
And þanne ȝoure neiȝboris next  in noon wise appeyre
fol. 24vfol. 24v
Oþer-wise þan þou woldest  he wrouȝte to þe-selue / þ[i]-selue
And so boweþ forþ bi a brook  beþ buxum of speche
Til ȝe fynden a foorþe  ȝoure fadris ȝe honoure
honora prtrem / p[a]trem & matrem & ceteraC
Wadeþ inT water  & wasche ȝow wel þere
And ȝe schul lepe þe liȝtlier  al ȝoure lijf-tyme
And so schalt þouT swere not  but if it be for nede
And namelich in ydel  þe name of god almyȝti
Þanne schalt þou come bi a croft  but come not þer-Inne
Þat croft hatte coueyte not  mennys catel ne her wyues
Ne noon of her seruauntis  þat noyen hem myȝte
Loke ȝe breke no bowes þere  but if it be ȝoure owne
Two stokkis þer stonden  ac stynte ȝe not þere
Þei hatten stele not ne slehe not  strike forþ bifore
And leue hem on þi left half  & loke not þer-after
And holde wel þin haliday  hye til euene
Þanne schalt þou blenche at a beruȝT  bere no fals witnesse
He is fryþid in . wiþ floreyns  and oþere foos many
Loke þou plukke no plante þere  for perel of þi soule
Þanne schul ȝe se . seye soþ  so it be doT done
In no manere ellis not  for no mannys biddyng
Þanne schalt þou come to a court  as cleer as þe sunne
Þe moot isT mercy  þe manere aboute
Alle þe wallis been of witt  to holde wille oute
And kirneled wiþ cristendoom  mankynde to saue
Botraced wiþ beleue so  or þou beest not saued
TAlle þe housis been hiled  halles & chaumbres
Wiþ no leed but wiþ loue  & lowe speche as breþeren
Þe brigge is of bidde wel  þe bette may þou spede
Ich piler is of penaunce  of preyer to seyntis
Of almesdedis arn þe hokis  þe gates hangen onne
Grace hatte þe gateward  a goode man for-soþe
His man hatte amende ȝow  for many men hym knowen
Telleþ hym þis tokene  þat truþe wite þe soþe
I parfornede þe penaunce  þe preest me enioynede
And am ful sori for my synnes  & so I schal euere
Whanne I þenke þer-on  þouȝ I were a pope
Biddeþ . amende ȝow . meke hym  to his mayster ones
To wayue vp þe wiket  þat þe womman schette
Þoo adam & eue  eten appelis vnrosted
fol. 25rfol. 25r
Per Euam cuntisT clausa est  & per mariam virginem patefacta est & cetera
For he haþ þe keye & þe cliket  þouȝ þe kyng slepe
And if grace graunte þee  to goo in þis wise
Þou schalt se in þi-self  truþe sitte in þin herte
In a cheyne of charite  as þou a child were
To suffre hym & segge nouȝt  aȝeyn þi sires wille
Ac be war þanne of wraþþeT  þat is a wicked schrewe
He haþ enuye til hym  þat in þin herte sittiþ
And poukeþ forþ pride  to preyse þi-seluen
Þe boldenesse of þi beenfetis  makenT þee blynde þanne
AndT worþest þou dryuen out as dew  & þe dore closed
Keyed & cliketid  to kepe þee wiþ-outen
Happeli an hundrd / hundr[e]d wynter  er þou eft entre
Þus myȝtist þou lesen his loue  to lete wel bi þi-seluen
And neuere happeli eft entre  tilT grace þou haue
Ac þer been seuene sistren  þat seruen truþe euere
And been porters of þe posternes  þat to þe place longen
Þat oon hatte abstynence  & humylite an-er
Ccharite / Charite & chastite  been hise cheef maydenes
Pacience & pees  myche peple þei helpen
Largenesse þe lady  sche lete outT ful many
Sche haþ holpen a þousande  out of þe deuelis pynfold
And who-so is sibbe to þeise seuene  so me god helpe
He is wondirlich . welcome  & fayre vndirfongen
And but if ȝe be sibbe  to summe of þeise seuene
It is ful hard bi myn hed quod peers  for any of ȝow alle
To gete ingong at þe gate þere  but grace be þe more
Now bi crist quod a cutpurs  I haue no kyn þere
Non / No[r] I quod an apeward  bi ouȝt þat I knowe
Wite god quod a waferer  wiste I þis for soþe
Schulde I neuere ferþer a fote  for no freris prechyng
Ȝis quod peers þe plowman  & poukede alleT to goode
Mercy is a mayden þere  haþ myȝt ouer alle
And sche is sibbe to alle synful  & hir sone also
And þoruȝ þe help of hem two  hope þou noon oþer
Þou myȝtistT gete grace þere  bi so þou go bi-tyme
Bi seynt poule quod a pardouner  parauenture I be not knowe þer[e].
I wole fecche my box wiþ my breuettis  & a bulle wiþ bischoppis le[ttres].....
Bi crist quod a comune womman  þi companye wole I folewe
fol. 25vfol. 25v
Þow schalt seye I am þi sister  I ne woot where þei bicomenT
þ
Pylgrimes .
Superbia .
luxuria
Envie .
id est emptiLX
Ira .
Freris
Gula
why pestilence
nota sermo
Quomodo racio
predicat
make knoweLX
Auaricia
fareT
And siþen
d 2
. Accidia .
dismas
oure sute
. nota . how þou schalt goo
on pilgrymage
þe ten comaunde
mentis .
C
A Cutpurs .
A pardoner
A comune
womman
C