Passus
quintusC
quintusC
ÞE kyng & hise knyȝtes to þe kirke wenten
To here mateyns of þe day & þe masse after
Þanne wakede I of my wynkyng & woo was wiþ-alle
Þat I ne hadde slepid sadder & I-sye more
Þat I ne myȝte ferþer a fote for defaut of slepyng
And sate softli a-doun & seyde my beleue
¶ And þanne sawȝ I myche more þan I bifore tolde
For I saw þe feeld ful of folk þat I bifore of seyde
And how resoun gan arayen hym al þe rewme to preche
And þe souþwest wijnd on saterday at euene
Was pertlich for pure pride & for no poynt ellis
Piries & plumtrees weren puffed to þe erthe
In ensaumple . ȝe segges ȝe schulden do þe better
Beches & brode okes weren blowen to þe grounde
TurnedenT vpward her tayles in tokenyng of drede
Þat dedli synne er domes-day schal fordo hem alle
Of þis mater I myȝte mamele ful longe
Ac I schal seye as I saw so me god helpe
How pertlich bifore þe peple resoun gan to preche
¶ He Bade wastour . go wirche what he best couþe
And preyede peronelle hir purfile to lete
And kepe it in hir cofer for catel at hir nede
Tomme stowe he tauȝte to take two staues
And fecche felice hom from þe wyuen pyne
AndT warnede watte his wijf was to blame
Þat hir hed was worþ half mark his hood not worþ a grote
And bade bette kutte a bowȝ oþer tweyen
And bete betoun þer-wiþ but if sche wolde wirche
And þanne he chargede chapmen to chastisen her children
Latte no wynnyng hem forwenye whyle þei be ȝonge
Ne for no pouste of pestilence plese hem not out of resoun
My sire seyde so to me & so dide my dame
Þat þe leuer child þe more lore bihoueþ
And salomon seyde þe same þat sapience made
Qui parcit virge odit filium .
Who-so spariþ þe spryng spilliþ hise children
¶ And siþen he preyede prelatis & preestis to-gyderes
Þat ȝe prechen to þe peple preue it on ȝoure-seluen
And doþ it in dede it schal drawe ȝow to goode
If ȝe lyuen as ȝe leren vs we schul leue ȝow þe better
¶ And siþen he radde religioun her reule to holde
Lest þe kyng & his counceyl ȝoure comunes appeyre
And been stywardis of ȝoure stedis til ȝe been rulid better
¶ And siþen he counceylede þe kyng þe comunes to louye
It is þi tresore if tresoun ne were & triacle at þi nede
¶ And siþen he preyede þe pope haue pite on holi chirche
And er he gyue any grace gouerne first hym-seluen
¶ And ȝe þat han lawes to kepe latte truþe be ȝoure coueytise
For who-so contrarieþ truþe he telliþ in þe gospel
And ȝe þat seken seynt iames & seyntis of rome
Sekeþ seynt truþe for he may saue ȝow alle
Qui cum patre & filio þat faire hem befalle
Þat suen my sermoun & þus seyde resoun . Amen .
And gerte wille to wepe water . wiþ hise yen
¶ Perenel proude-hert platte hir to þe erþe
And lay longe er sche lokede & lord mercy criede
Sche schulde vnsewen hir serk & sette þere an heyre
To affayten hir flesch þat fers was to synne
Schal neuere hye hert me hente but holde me lowe
And suffre to be mysseyd & so dide I neuere
But now wil I meke me & mercy beseche
For al þis I haue hatid in myn herte
¶ Þanne lecchour seyde allas & on oure lady criede
To make mercy for hise mysdedis bitwene god & his soule
Wiþ þat he schulde þe satirday seuene ȝer þerafter
Drynke but myd þe doke & dyne but ones
¶ Envie wiþ heuy herte askede after schrifte
And carfullich mea culpa he comsede to schewe
He was as pale as a pelet in palsie he semede
And cloþed in a caurymaury I couþe it not discriue
In kirtil & courtebi & a knyf bi his syde
Of a freris frokke weren þe forsleues
And as a leek hadde I-ley longe in þe sunne
So lokede he wiþ lereT chekis lourynge foule
His body was to-bollen for wraþþe þat he bote hise lippis
Wiþ werkis or wiþ wordis whanne he saw his tyme
Ich a word þat he warpe was of an addres tunge
Of chydyngT of chalengyng was his cheef lijflode
Wiþ bacbytyng & bismere & beryng of falswytnesse / fals wytnesse
Þis was al his curteysie where þat euere he schewede hym
I wolde be schryuen quod þis schrewe & I for schame durste
I wolde be gladder bi god þat gybbe hadde meschaunce
I haue a neiȝbore nyȝ me I haue enuyed hym ofte
And lowen on hym to lordis to do hym lese his syluer
And made hise frendis be hise foon þoruȝ my fals tunge
His grace & hise goode happis greuen me ful sore
Bitwene many & many I make debate ofte
Þat boþe lijf & lym is lost þoruȝ my speche
And whanne I mete hym in market þat I moost hate
I haylse hym heendelich as I his freend were
For he is douȝtier þan I I dar do noon oþer
Ac hadde I maystrie & myȝt god woot my wille
And preye for þe peple as þe preest techeþ
For pilgrymes & for palmers for al þe peple after
Þanne I crye on my knees þat crist ȝyue hem sorwe
Þat baren awey my bolle & my broken schete
Awey fro þe auter þanne turne I myne yen
And biholde how eleyn haþ a newe cote
I wissche þanne . it were myn & al þe web after
And of mennys leesyng I lawȝhe þat myn herte akeþ
And for her wynnyng I wepe & wayle þe tyme
And deme þat þei doon ille þer I do wel wers
Who-so vndirnymeþ me her-of I hate hym dedli after
For who-so haþ more þan I þat angreþ me sore
And þus I lyue loueles lijk a liþer dogge
Þat al my body bolneþ for bittre of my galle
I myȝte not ete many ȝeris as a man ouȝte
For enuye & yuele wille is yuele to diffye
May no sugre ne swete þing asswage my swellyng
Ne no diapendion dryue it fro myn herte
Ne neiþer schrift ne schame but who-so schrape my mawe
Sorwe of synnes is sauacioun of soulis
I am sory quod þat segge I am but selden oþer
And þat makiþ me þus megre for I ne may me avenge
Amongys burgeycis haue I been dwellynge at lundoun
And gerte bacbityng be a brokour to blame mennys ware
Whanne he solde & I not þanne was I redy
To lye & to loure on my neiȝbore & lakke his chaffare
I wole amende þis if I may bi myȝt of god almyȝti
Now awakiþ wraþþe wiþ two whyte yen
And nyuelynge wiþ þe nose & his necke hangynge
I am wraþþe quod he I was sum-tyme a frere
AndT couentis gardener for to graffen Impes
On lymytouris & legistrerisT lesyngys I Impede
Til þei bere leues of lowe speche lordis to plese
And now is fallen þerof a fruyt þat folk han wel leuere
Schewen her schryftes to hem þan schryue hem to her persouns
And now han persouns parceyued þat freris parten wiþ hem
Þeise possessioners prechen & deprauen freris .
And freris fynden hem in defaute as folk beren witnesse
I wraþþe walke wiþ hem & wisse hem of my bokis
Þus þei speken of spiritualte þat eiþer dispiseþ oþer
Til þei been boþe beggers & bi my spiritualte libben
Or ellis alle riche and riden aboute
I wraþþe reste neuere þat I ne muste folewe
Þeise wickide folk for swich is my grace
I haue an aunte to Nunne &T abbesse boþe
I haue been cook in hir kychen & þe couent seruede
Many moneþis wiþ hem & wiþ monkes boþe
I was þe prioresse potager & oþere pore ladies
And made hem iowtes wiþ iangelyng þat dame Ione was a bastard
And dame Clarice a knyȝtis douȝter & a cokwold was hir sire
And dame peronel a preestis file prioresse worþ sche neuere
For sche hadde child in chirie-tyme al oure chapitre it wiste
Til þou lixt & þou lixt loupen out at ones
And eiþer hitte oþer vndir þe cheke
Seynt gregori was a good pope & hadde a good forwit
Þat no prioresse were preest for þat he ordeynede
¶ Among munkes I myȝte be ac many tyme I schonye
For þei been many felle frekis my feres to aspye
Boþe priour & suppriour & oure pater Abbas
And if I telle any tales þei taken hem to-gyderes
And do me faste fridayes to breed & to water
And am chalengid in þe chapitre hous as I a child were
And baleysed on þe bare ers & no breech bitweneT
I ete þere vnheende fisch & feble ale drynke
Ac oþer-whyle whanne wiyn comeþ & I drynke it at euene
I haue a flux of a foule mouþ wel fyue dayes after
Al þe wickidnesse þat I woot bi any of oure breþeren
I couþe it in oure cloyster þat al þe couent woot it
Now repente þee quod repentaunce & reherce þow neuere
And drynke not ouer-delicatly ne to depe neiþer
Esto sobrius . he seyde & assoylede me after
And bade me wilne to wepe my wickidnesse to amende
¶ And þanne cam coueytise I can hym not discryue
So hungryli & holewe sire heruy hym lokede
He was bitilbrowed and babirlippid also
Wiþ two blered yen as a blynde hagge
And as a leþeren purs lolleden hise chekis
And as a bonde-man of his bakoun his beerd was bidrauelid
Wiþ an hood on his hed a lousy hat a-boue
And in a tawney taberd of twelue wynter ofT age
But if þat a lous kouþe haue lopen þe better
I haue been coueytous quod þis caytyf I beknowe it heer
For sum-tyme I seruede symme at þe style
And was his prentice I-pliȝt his profyt to wayte
First I lernede to lye a leef oþer tweyen
Wickedlich to weye was my first lessoun
To wye & to wynchestre I wente to þe feyre
Wiþ many manere marchaundises as my mayster me hyȝte
Ne hadde þe grace of gyle goo among my chaffare
It hadde been vnsold þis seuene ȝer so me god helpe
Þanne drowȝ I me among drapers my donet to lerne
To drawe þe lesere a-long þe lenger it semede
Among þe riche rayes I rendride a lessoun
To broche hem wiþ a pacnedel & playtede hem to-gyderes
And put hem in a presse & pynnede hem þer-inne
Til ten ȝerdis or twelue hadde toldT out þrittene
My wijf was a webbe & wollen cloþ made
Sche spake to spynsters to spynnen it oute
Ac þe pound sche payede bi weyede a quartroun more
Þan myn owne aunser who-so weyede truþe
I bouȝte hir barli malt sche brewe it to selle
Peny ale & puddyng ale sche pourede to-gyderes
For laboreris & lowe folk þat lay bi hem-seluen
Þe best ale lay in my boure or in my bed-chaumbre
And who-so bummyd þerof he bouȝte it þer-after
A galoun for a grote god woot no lesse
And ȝit it come in . cupmele þis craft my wijf vsede
Rose þe regrater was hir riȝt name
Sche haþ holden hukrie al hir lijf-tyme
Ac I swere now . so the ik þat synne wole I lete
But wenden to walsyngham & my wijf als
And bidde þe rode of bromholm brynge me out of dette
Repentist þow euere quod repentaunce or restitucioun madiste
Ȝis ones I was herborwid quod he wiþ an heep of chapmen
I roos whanne þei weren a-rest & riflede her malis
Þat was no restitucioun quod repentaunce but a robbers þeft
Þan for al þat þow hast heer now schewidT
I wende riflyng were restitucioun quod he I lernede neuere on book
And I can no frensch in feiþ but of þe ferþest eend of norþfolk
Vsedist þow euere vsurie quod repentaunce in al þi lijf-tyme
Nay soþeli he seyde saue in my ȝouþe
I lernede amongys lumbardis & Iues a lessoun
To weye pens wiþ a peys & pare þe heuyest
And lene it for loue of þe crosse to legge a wed & lese it
Swiche dedis I dide write if he his day brook
I haue mo maners þoruȝ rerages þan þoruȝ miseretur & comodat
I haue lent lordis & ladies my chaffare
And been her brokour after & bouȝte it my-selue
Eschaunges & cheuysaunces wiþ swich chaffare I dele
And lene folk þat lese wole a lippe at euery noble
And wiþ lumbardis lettres I ladde gold to Rome
And toke it bi tayle heer & toldeT þere lesse
Lentist þou euere lordis for loue of her mayntenaunce
Ȝhe . I haue lent lordis þat loueden me neuere after
And haue maad many knyȝt boþe mercer & draper
Þat payede neuere for his prentyshod not a peyre gloues
Hast þou pite on pore men þat moten nedis borwe
I haue als myche pite on hem as pedler haþ of kattis
Þat wolde kille hem if he myȝte for coueytises / coueytise of her skynnes
Art þou manlich a-mong þi neiȝbores of mete & of drynk
I am holden as heend quod he as hound is in kychyn
Among my neiȝbores namelich swich a name ich haue
God lene neuere quod repentaunce but þow repente þee / þe raþer
Þe grace on þis ground þi good willeT to bisette
Ne þine eyres after þee haue ioye of þat þou wynnest
And þat was wonnen wiþ wrong wiþ wickide men be dispendid
I nolde cope vs wiþ þi catel ne oure kirke amende
Ne haue a peny to my pitaunce of þin bi my soule hele
For þe best book in oure hous þouȝ brent gold were þe leues
And I wist witterli þou were swich as þou tellist
Seruus es alterius cum fercula pynguya queris
Pane tuo pocius vescere . liber eris
Þou art an vnkynde creature I can þee not assoyle
Til þou make restitucioun & reckene wiþ hem alle
And siþen þat resoun rolle it in þe registre of heuene
Þat þou hast maad ich man good I may þee not assoyle
Non dimittitur peccatum donec restituatur ablatum & cetera
For alle þat han of þi good haue god my truþe
Been holden at þe hye doom to helpe þee to restitue
And who-so leueþ not þis be soþ loke in þe sauter glose
In Miserere mei deus wher I mene truþe
Ecce enim veritatem dilexisti & cetera
Cum sancto sanctus eris & cetera construe me þat on englisch
Þanne wexe þat schrewe in wanhope & wolde haue hangyd hymself
Ne hadde repentaunce þe raþer recounfortede hym in þis manere
Haue mercy in þi mynde & wiþ þi mouþ beseche it
Misericordia eius super omnia opera eiusT
And al wickednesse ofT þis world þat man myȝte do or þenke
Nis no more to þe mercy of god þan in þe sehe a glede
Omnis iniquitas quantum ad misericordiam dei est quasi sintilla in medio maris
For-þi haue mercy in þi mynde & merchaundise leue it
For þou hast no good ground to gete þee wiþ a wastel
But if it were wiþ þi tunge or ellis wiþ þi two handis
For þe good þat þou hast geten bigan al wiþ falshed
And as longe as þou lyuest þer-wiþ þou ȝeldist not but borwyst
And if þou wost neuere to whiche ne whom to restitue
Bere it to þe bischop & bidde hym of his grace
Bisette it hymself as best is for þi soule
For he schal answere for þee at þe hye doom
For þee & many moo þat man schal ȝyue a reckenyng
What he lernede ȝow in lenten leue ȝe noon oþer
And what he lente ȝow of his good to wite ȝow fro synne
For he schulde helpe ȝow of oure lordis goodT
¶ Now bigynneþ glotoun for to goo to schryft .
And kaires hym to kyrkeward his coupe to schewe
Ac Betoun þe breuster bade hym . good morwe
And axede of hym wiþ þat whyderward he wolde
To holi kirke quod he for to here masse
And siþen I wole be schryuen & synne no more
¶ I haue good ale gossip quod sche glotoun wilt þou assay
Hast þou ouȝt in þi purs any hote spices
I haue peper & pionyes quod sche & a pound of garlyk
A ferþingworþ of fenel seed for fastynge-dayes
Þanne gooþ glotoun in & grete oþes after
Cesse þe souteresse sate on þe benche
Watte þe warner & his wijf afterT
Tymme þe tynker & tweyen of hise prentices
Hicke þe hakeney-man & hue þe nedeler
Clarice of cokkislane & T clerk of þe chirche
Dawe þe diker & a doseyn oþere
Sire peers of pride & peronel of flaundris
A ribibour a ratouner a raker of chepe
A roper a redyngkyng & rose þe discher
Godfrey of garlikhyþe & griffyn þe walsche
And vpholders an heep erli bi þe morwe
Gyuen glotoun wiþ good chere good ale to ansel
¶ Clement þe cobler caste of his cloke
And at þe newe feyre he nempnede it to selle
Hikke þe hakeney-man hitte his hood after
And bade bette þe bocher been on his syde
Þere weren chapmen chosen þis chaffare to preyse
Who-so hadde þe hood . schulde haue amendis of þe cloke
Two risen vp in rape & rouneden to-gyderes
And preyseden þeise penyworþis a-part bi hem-selue
Þei couþen not bi her concience acorden in truþe
Til robyn þe roper aroos bi þe souþe
And nempnede hym for a nounper þat no debate nere
For to trye þis chaffare bitwixen hem þreT
Hikke þe hostler hadde þe cloke
In couenaunt þat clement schulde þe cuppe fille
And haue hikkis hood hostler & holde hym serued
And who þat repentiþ raþer schulde arise after
Þere was lawȝhyng & louryng & latte goo þe cuppe
Til glotoun hadde glubbed a galoun & a gylle
He pissede a potel in a pater-noster whyle
And blewe his rounde ruet at his rigge-bonys ende
Þat alle þat herden þat horn helden her nose after
And wischeden it hadde be waxed wiþ a wispe of firses
He myȝte neiþer steppe ne stonde er he his staf hadde
And þanne gan he to goo lijke a glewmannys bicche
Sum tyme a-syde & sum tyme a-rere
As who-so leiþ lynes for to lacche foules
And whanne he drowȝ to þe dore þanne dymmeden hise yen
He stumblede on þe þreschold & þrewȝ to þe erþe
Clement þe cobler cauȝte hym bi þe myddel
For to lifte hym a-lofte & leyde hym on hise knees
Ac glotoun was a greet cherl & grymme in þe liftyng
And cowȝhede vp a caudel in clementis lappe
Is noon so hungry hound in hertford-schire
Wiþ al þe woo of þis world his wijf & his wenche
Baren hym hoom to his bed & brouȝten hym þer-inne
And after al þis accesse he hadde an accidie
Þat he slepe saterday & sunday til sunne wente to rest
Þanne wakede he of his wynkyng & wipede hise yen
TFirst word þat he warpe was where is þe bolle
His witt gan edwite hym þoo how wickidlich he lyuede
As þou wiþ wordis & werkis hast wrouȝt ille in þi lyue
Schryue þee & be a-schamed þerof & schewe it wiþ mouþe
I glotoun quod þe goom gylti me ȝelde
Þat I haue trespassed wiþ my tunge I can not telle how ofte
Sworen goddis soule & so god me helpe & halidam
Þere no nede ne was nyne hundrid tymes
Þat I glotoun gyrd vp er I hadde goon a myle
And spilte þat myȝte be spared & spendid on sum hungry
Ouer-delicatli on fastynge-dayes dronken & eten boþe
And sate sum-tyme so longe þere þat I slepte & ete at ones
For loue of tales in tauernes to drynke þe more I dynede
Þis schewynge schrift quod repentaunce schal be meryte to þee
And þanne gan glotoun grete and greet deel made
For his liþer lijf þat he lyued hadde
And vowede to faste for hunger or for þrist
Schal neuere fisch on fryday diffyen in my wombe
Til abstynence myn aunte haue ȝyuen me leue
And ȝit haue I hated hir al my lijf-tyme
¶ Þanne cam sleuþe al beslabred wiþ two slymy yen
I muste sitte seyde þe segge or ellis I schuldeT nappe
I may not stonde ne stoupe ne wiþ-outen a stool knele
Were I brouȝt a-bedde but if my tayl-eend it made
Scholde no ryngyng do me rise or I were ripe to dyne
He bigan benedicite wiþ a bolk & his brest knokkede
And roxede & rorede & rutte at þe last
A-wake renk quod repentaunce & rape þee to schrift
If I schulde dye bi þis day me liste not to loke
I can not parfiȝtli my pater-noster as þe preest syngeþ
But I can rymes of robyn hood & randolf of chester
Ac neiþer of oure lord ne oure lady þe leest þat is maad
I haue maad vowes fifty & forȝeten hem on morwe
I parfornede neuere penaunce as þe preest me hyȝte
Ne riȝt sori for my synnes ȝit was I neuere
And if I bidde any bedes but if it be in wraþþe
Þat I telle wiþ my tunge is two myle fro myn herte
I am occupied ich day halyday and oþer
Wiþ ydel talis at þe ale & oþer-whyle in chirches
I visitede neuere feble men ne fetered folk in pittis
I haue leuere here an harlotrie or a somer game of souters
Or lesyngys to lawȝhe at & bilye my neiȝboris
Þan al þat euere mark made Matheu Ion & lucas
And vigilies & fastynge-dayes alle þeise late I passe
And ligge a-bedde in lenten & my lemman in myne armes
Til mateyns & messe be doon & þanne goo to þe freris
Come I to Ite missa est I holde me serued
I nam not schryuen sum-tyme but seeknesse it make
Not twyes in two ȝer & þanne vp gesse I schryue me
I haue been preest & persoun passynge þritti ȝer
Ȝit can I neiþer solfe ne synge ne seyntis lyues rede
But I can fynde in a feeld or in a furlong an hareC
Better þan in Beatus vir or in beati omnes
Construe o clause wel & kenne it to my parischenes
I can holde loue-dayes & here a reues rekkenyng
If I bigge & borwe it but if it be tayled
I forȝete it as sooneT & if men me it axe
Sixe syþes or seuene I forsake it wiþ oþes
And þus tene I trewe men ten hundrid tymes
And my seruauntis sum-tyme her salerie is bihynde
Reuþe is to here þe rekkenyng whanne we schul rede acountis
So wiþ wickide wille & wraþþe my werke-men I paye
If any man do me a benfeet or helpe me at nede
I am vnhendeT aȝens his curtesye & can not vnderstonde it
For I haue & haue had sumdel haukes maneres
Sixti siþes I sleuþe haue forȝeten it siþþe
In speche & in sparyng I spilte many tyme
Boþe flesch & fisch butter mylk & chese
Boþe breed & ale & many oþere vitaylis
Forsleuþede in my seruyse til it myȝte serue no man
I ran aboute in ȝouþe & ȝaf me not to lerne
Heu michi quia sterilem vitam duxi iuuenilem
Repentist þou not quod repentaunce & riȝt wiþ þat he swownede
Til vigilate þe veyl fette water at hise yen
And flatte it on his face & fast on hym criede
And seyde . war þee for wanhope wolde þee bitraye
I am sori for my synnes seye to þi-selue
And bete þi-self on þe brest & bidde hym of grace
For is no gylt heer so greet þat his goodnesse is more
Þanne satte sleuþe vp & seynede hym swyþe
And made avow to-for god for his foule sleuþe
Schal no sunday be þis seuene ȝer but seeknesse it lette
Þat I ne schal do me er day to þe dere chirche
And here mateyns & messe as I a monke were
Schal noon ale after mete holde me þennys
Til I haue euensong herd I bihote to þe rode
And ȝit wole I ȝelde aȝeyn if I so myche haue
Al þat I wickidlich wan siþen I witt hadde
And þouȝ my lijflode lakke leten I nylle
Þat ich man schal haue his er I hennys wende
And wiþ T residue & þe remenaunt bi þe rode of chestre
I schal seke truþe erst er I se Rome
Robert þe robber on reddite lokede
Ac ȝit þe synful schrewe seyde to hym-selue
Þoo dismas my broþer bisouȝte ȝow of grace
So rewe on þis robber þat reddere ne haþ
Ne neuere wene to wynne wiþ craft þat I owe
What bifel of þis schreweT I can not faire schewe
Wel I woot he wepte fast water . wiþ boþe hise yen
Þat penytencia his pijk he schulde polische newe
And lepe wiþ hym ouer lond al his lijf-tyme
For he hadde leyn bi latro lucifers aunte
And þanne hadde repentaunce ruþe & radde hem alle to knele
For I schal beseche for alle synful oure saueour of grace
To amende vs of oure mysdedis & do mercy to vs alle
Now god quod he of þi goodnesse þat gunne þe world make
And of nouȝt madest ouȝt . & man moost lijk to þi-selue
And siþen suffrest for {to} synne a seeknesse to vs alle
And al for þe best as I beleue what-euere þe book telliþ
O felix culpa o necessarium ade peccatum & cetera
For þoruȝ þat synne þi sone sent was to þis erþe
And bicam man of a mayde mankynde to saue
Faciamus hominem ad ymagynem & similitudinem nostram
Et alibi Qui manet in caritate in deo manet & ceteraT
And siþ wiþ þi self sone in oure sute deydist
On good fryday for mannys sake at ful tyme of þe day
Þere þi-self ne þi sone no sorwe in deþ feledist
But in oure secte was þe sorwe & þi sone it ladde
Captiuam duxit captiuitatem & cetera
Þe sunne for sorwe þerof lees hys liȝt for a tyme
Aboute mydday whanne moost liȝt is & meel-tyme of seyntis
Feddest wiþ þi fresch blood oure forfadris in derkenesse
Populus qui ambulabat in tenebris vidit lucem magnam
And þoruȝ þe liȝt þat leepe out of þee lucifer was blent
And blewe alle þi blessede in-to þe blis of paradice
Þe þridde day after T ȝedist in oure sute
And synful marie þee seyȝ er seynt marie þi dame
Non veni vocare iustos set peccatores ad penitenciam
And al þat mark haþ I-maad matheu jon & lucas
Of þi douȝti dedis weren doon in oure armes
Verbum caro factum est & habitauit in nobis
And bi so myche me semeþ þe sikerer we mowe
Bidde & biseche if it be þi wille
Þat art oure fadir & oure broþer be merciable til vs
And haue ruþe on þis ribawdis þat repenten hem heer sore
Þanne hente hope an horn of deus tu conuersus viuificabis
And blewe it wiþ Beati quorum remisse sunt iniquitates
Þat alle seyntis in heuene sungen at ones
Homines & Iumenta saluabis quemadmodum multiplicasti misericordiam tuam deus & cetera
A þousande of men þoo þrungen to-gyderes
Cryeden vpward to crist & to his clene modir
To haue grace to go wiþ hem truþe to seke
Ac þer was wyȝt noon so wijs þe weye þidir couþe
But blustreden forþ as bestes ouer bankes & hilles
Til late was & longe þat þei a lede metten
Apparaylid as a paynym in pilgrimys wise
He bare a burdoun ybounden wiþ a brood liste
In a swiþe wyndesT wise ywounden aboute
A bolle & a bagge he bare bi his syde
An hundryd of ampulles on his hat sete
Signes of synay & schellis of galis
And many a crouche on his cloke & keyes of rome
And se bi hise signes whom he souȝt hadde
Þeise folk freynedenT first from whennys he come
Fro synay he seyde & fro oure lordis sepulcre
In bedlem & in babiloyne I haue been in boþe
In Ermonye in alisaundre in many oþere places
Ȝe mowen se bi my sygnes þat sitten on my hat
Þat I haue walked ful wyde in wete & in drye
And souȝte goode seyntis for my soulis helþe
Knowist þou ouȝt a corseynt þat men callen truþe
Koudist þou wissen vs þe weye where þat he dwelliþ
Nay so me god helpe seyde þe goom þanne
Axen after hym er now in þis place
Petre quod a plowman & putte forþ his hed
I knowe hym as kyndeli as clerk doþ his book
Concience & kynde witt kennede me to his place
And dide me swere sikirli to serue hym for euere
Boþe to sowe & to sette þe whyle I swynke myȝte
I haue been his folewer al þis fifti wynter
Wiþ-inne and wiþ-outen waytede his profiȝt
I dyke & I delue & do þat truþe hotiþ
Sum-tyme I sowe & sum-tyme I þresche
In taylouris craft & tynkers craft what truþe can deuyse
I weue & I wynde & do what truþe hoteþ
For þouȝ I seye it my-self I serue hym to pay
Ich haue myn hyre wel and oþer-whyles more
He is þe prestest payer þat pore men knowen
He wiþhalt non hewe his hyre þat he ne haþ it at eue
He is as lowe as a loomb & louelich of speche
And if ȝe wilneþ to wite where þat he dwelliþ
I schal wisse ȝow wittirli þe weye to his place
Ȝhe leue peers quod þeise pilgrimys & profreden hym hyre
For to wende wiþ hem to truþis dwellynge placeT
Nay bi my soule quod peers & gan for to swere
I nolde fonge a ferþing for seynt thomas schryne
Truþe wolde loue me þe lesse longe tyme after
Ac if ȝe wilneþ to wende wel þis is þe weye þidir .C
Þat I schal seye to ȝow & sette ȝow in þe soþeT
Ȝe moten goo þoruȝ mekenesse boþe men & wyues
Til ȝe come to concience þat crist wite þe soþe
And þanne ȝoure neiȝboris next in noon wise appeyre
Oþer-wise þan þou woldest he wrouȝte to þe-selue / þ[i]-selue
And so boweþ forþ bi a brook beþ buxum of speche
Til ȝe fynden a foorþe ȝoure fadris ȝe honoure
honora prtrem / p[a]trem & matrem & ceteraC
Wadeþ inT water & wasche ȝow wel þere
And ȝe schul lepe þe liȝtlier al ȝoure lijf-tyme
And namelich in ydel þe name of god almyȝti
Þanne schalt þou come bi a croft but come not þer-Inne
Þat croft hatte coueyte not mennys catel ne her wyues
Ne noon of her seruauntis þat noyen hem myȝte
Loke ȝe breke no bowes þere but if it be ȝoure owne
Two stokkis þer stonden ac stynte ȝe not þere
Þei hatten stele not ne slehe not strike forþ bifore
And leue hem on þi left half & loke not þer-after
And holde wel þin haliday hye til euene
He is fryþid in . wiþ floreyns and oþere foos many
Loke þou plukke no plante þere for perel of þi soule
In no manere ellis not for no mannys biddyng
Þanne schalt þou come to a court as cleer as þe sunne
Alle þe wallis been of witt to holde wille oute
And kirneled wiþ cristendoom mankynde to saue
Botraced wiþ beleue so or þou beest not saued
TAlle þe housis been hiled halles & chaumbres
Wiþ no leed but wiþ loue & lowe speche as breþeren
Þe brigge is of bidde wel þe bette may þou spede
Ich piler is of penaunce of preyer to seyntis
Of almesdedis arn þe hokis þe gates hangen onne
Grace hatte þe gateward a goode man for-soþe
His man hatte amende ȝow for many men hym knowen
Telleþ hym þis tokene þat truþe wite þe soþe
I parfornede þe penaunce þe preest me enioynede
And am ful sori for my synnes & so I schal euere
Whanne I þenke þer-on þouȝ I were a pope
Biddeþ . amende ȝow . meke hym to his mayster ones
To wayue vp þe wiket þat þe womman schette
Þoo adam & eue eten appelis vnrosted
Per Euam cuntisT clausa est & per mariam virginem patefacta est & cetera
For he haþ þe keye & þe cliket þouȝ þe kyng slepe
And if grace graunte þee to goo in þis wise
Þou schalt se in þi-self truþe sitte in þin herte
In a cheyne of charite as þou a child were
To suffre hym & segge nouȝt aȝeyn þi sires wille
He haþ enuye til hym þat in þin herte sittiþ
And poukeþ forþ pride to preyse þi-seluen
Keyed & cliketid to kepe þee wiþ-outen
Happeli an hundrd / hundr[e]d wynter er þou eft entre
Þus myȝtist þou lesen his loue to lete wel bi þi-seluen
Ac þer been seuene sistren þat seruen truþe euere
And been porters of þe posternes þat to þe place longen
Þat oon hatte abstynence & humylite an-oþer
Ccharite / Charite & chastite been hise cheef maydenes
Pacience & pees myche peple þei helpen
Largenesse þe lady sche lete outT ful many
Sche haþ holpen a þousande out of þe deuelis pynfold
And who-so is sibbe to þeise seuene so me god helpe
He is wondirlich . welcome & fayre vndirfongen
And but if ȝe be sibbe to summe of þeise seuene
It is ful hard bi myn hed quod peers for any of ȝow alle
To gete ingong at þe gate þere but grace be þe more
¶ Now bi crist quod a cutpurs I haue no kyn þere
Non / No[r] I quod an apeward bi ouȝt þat I knowe
Wite god quod a waferer wiste I þis for soþe
Schulde I neuere ferþer a fote for no freris prechyng
Ȝis quod peers þe plowman & poukede alleT to goode
Mercy is a mayden þere haþ myȝt ouer alle
And sche is sibbe to alle synful & hir sone also
And þoruȝ þe help of hem two hope þou noon oþer
Bi seynt poule quod a pardouner parauenture I be not knowe þer[e].
I wole fecche my box wiþ my breuettis & a bulle wiþ bischoppis le[ttres].....
Bi crist quod a comune womman þi companye wole I folewe
Þow schalt seye I am þi sister I ne woot where þei bicomenT