fol. 25v (cont.)fol. 25v
Passus
Sextus
C
ÞIs were a wickide weye  but who-so hadde a guyde
Þat wolde folewe vs ich a fote  þus þeise folk hem menedenT
Quod perkyn þe plowman  bi seynt peter of rome
I haue an half acre to erie  bi þe hye weye
Hadde I eried þis half acre  & sowen it after
I wolde wende wiþ ȝow  & þe weye teche
Þis were a longe lettyng  quod a lady in a sleyre
What schulden we wommen  worche þe whyles
Summe schul sowe þe sakke quod peers  for schedynd / schedyn[g] of þe whete
And ȝe loueli ladies  wiþ ȝoure longe fyngris
Þat ȝe haue silk & sendel  to sewe whanne tyme is
Chesibles for chapeleyns  chirches to honoure
Wyues & wydowes  wolle & flex spynneþ
Makeþ cloþ I counceyle ȝow  & kenne so ȝoure douȝtres
Þe nedy & þe na{d}kyd  nymeT heed . how þei liggen
And casteþ hem cloþis  for so biddiþT truþe
For I schal lene hem lijflode  but if þe loond fayle
Flesch & breed boþe  to riche & to poreT
As longe as I lyue  for oureT lordis loue of heuene
And alle manere of men þat þoruȝ  mete & drynk libben
Helpeþ hym to worche wyȝtliche  þat wynneþ ȝoure fodeC
Bi crist quod a knyȝt þoo  he kenneþ vs þe best
Ac on þe teem truli  tauȝt was I neuere
Ac kenne me quod þe knyȝt  & I wole assaye
Bi seynt poule quod perkyn  ȝe proferenT ȝow so faire
Þat I schal swynke & swete  & sowe for vs boþe
And oþere labouris do for þi loue  al my lijf-tyme
In couenaunt þat þou kepe  holy kirke & my-selue
Fro wastouris & wikkide men  þat þis world stroyen
And go hunte hardili  to hares & to foxes
To bores & to brokkes  þat breken adoun myn hegges
And go affayte þi faukouns  wylde bestisT to kille
For swyche comen to my croft  & croppen my whete
Curteyselich þe knyȝt þanne  comsede hiseT wordis
Bi my power peers quod he  I pliȝte þee my truþe
To fulfille þis forward  þouȝ I fiȝte schulde
As longe as I lyue  I schal þee mayntene
Ȝhe & ȝit a poynt quod peers  I preye ȝow of more
fol. 26rfol. 26r
Loke ȝe tene no tenaunt  but truþe wole assente
And þouȝ ȝe mowe amercye hem  latte mercy be taxour
And mekenesse þi mayster  maugrey Medis chekis
And þouȝ pore men proferenT ȝow  presentis & ȝiftis
Nyme it not in auenture  ȝe mowen it not deserue
For þou schalt ȝelde it aȝeyn  at oon ȝeris eende
In a ful perelous place  purgatorie it hatte
Mysbede not þi bonde-men  þe better mayst þou spede
Þouȝ he be þin vndirlyng heer  wel may happe in heuene
Þat he worþier sitte  & wiþ more blysse
Amice ascende superiusC
Þan þou but þou do bette  & lyue as þou schuldistT
For in charnel &T cherche  cherlis been yuel to knowe
Or a knyȝt from a knaue  knowe þis in þin herte
And be trewe of þi tunge  & loke þou talis hatye
But if it be of wisdam or witt  þi werkemen to chastise
Holde wiþ noon harlottes  ne here not her talis
And namelich at mete  swiche men eschewe
For it been þe deuelis disouris  I do þee to vndirstonde
I assente bi seyn Iames  þe knyȝt seyde þanne
For to worche bi þi wordis  þe whyle my lijf dureþ
I schal apparayle me quod perkyn  in pilgrimes wise
And wende wiþ ȝow I wole  til we fynde truþe
And caste on my cloþes  ycloutid & hole
My cokeris & my cuffes  for coold of my nayles
And hange myn hoper at myn hals  in stede of a scrippe
A busschel of breed-corn  brynge me þer-inne
For I wole sowe it my-self  & siþen wole I wende
To pilgrimage as palmers doon  pardounT to haue
Ac who-so helpiþ me to erie  or sowe . er I wende 
Schal haue leue bi oure lord  to lacche hire in heruest
And make myrie þer-myd  maugrey who-so grucchiþ
And alle kyn crafti men  þat kunnen lyue in trouþe
I schal fynde hem fode  þat feiþfulliche libben
Saue iakke þe iogelour  & ionet of þe stues
And danyel þe dees player  & enot þe bawde
And þe frereT faytour  & folk of his ordre
And robyn þe ribaudour  for hise rusti wordis
Truþe tolde me ones  & bade me telle it after
Deleantur de libro viuencium  I schulde not dele wiþ hem
fol. 26vfol. 26v
For holi chirche is hotenT  of hem no tiþe to take
Quia cum iustis non scribantur
Þei been ascaped good auenture  butT god hem amende
Dame worche whanne tyme is  Peers wijf hyȝte
His douȝter hiȝte do riȝt so  or þi dame schal þee bete
His sone hiȝte suffre  þi souereynysT haue her wille
Deme hem not . for if þou do  þou schalt fulT dere abigge
Latte god worþe wiþ al  forT his word techiþ
For now I am oold & hoor  & haue of myn owne
To penaunce & pilgrimage  I wole passe wiþ þis oþere
ForT I wole er I wende  do write my biquest
In dei nomine amen  I make it my-selue
He schal haue my soule  þat best haþ yserued it
And fro þe feend it defende  for so I beleue
Til I come to hise acountis  as m{e?}y credo me telliþ
To haue a relees & remissioun  on þat rental I leue
Þe kirke schal haue my careyn  & kepe my bones
For of my corn and catel  he crauede þe tiþe
I payede it hym prestli  for perel of my soule
For-þi is he holden I hope  to haue me in his messe
And mengen in his memorie  amonge alle cristen
My wijf schal haue of þat I wan  wiþ truþe & no more
And dele among my douȝtres  & my dere children
For þouȝ I dye to-day  my dettes arn quytte
I bare hoom þat I borwede  er I to bedde ȝede
And wiþ þe residue & þe remenaunt  bi þe rode of lukes
I wole worschipe þerwiþ  truþe bi my lyue
And be his pilgryme atT plow  for pore mennys sake
My plowfoot schal be my pijkstaf  & picche atwo þe rotis
And helpe my cultur to kerue  & clense þe forwes
Now is perkyn & hise pilgrimes  to þe plow faren
To erie þis half acre  holpen hym manye
Dikers & deluers  diggeden vp þe balkes
Þer-wiþ was perkyn appayed  & preysede hem faste
Oþere werkemen þer weren  þat wrouȝten ful ȝerne
Ich man in his manere  made hym-self to done
And summe to plese perkyn  pikeden vp þe wedis
At hye pryme peers  lete þe plow stande
To ouerseen hem hym-self  & who-so best wrouȝte
fol. 27rfol. 27r
He schulde be hyred þer-after  whanne heruest tyme come
And þanne seten summe  & sungen at þe nale
And holpen erie his half acre  wiþ hey trolly lolly
Now bi þe perel of my soule quod peers  al in pure tene
But ȝe arise þe raþer  & rape ȝow to worche
Schal no greyn þat growiþ  glade ȝow at nede
And þouȝ ȝe dye for deel  þe deuel haue þat reccheþ
Þoo weren faytouris a-feerd  & feynede hem blynde
Summe leyden her leggys a-liry  as swiche loseles kunnen
And made her moone to peers  & preyeden hym of grace
For we han no lymmes to laboure wiþ  lord y-gracied be ȝe
Ac we preyenT for ȝow peers  &T ȝoure plow boþe
Þat god of his grace  ȝoure greyn multiplie
And ȝelde ȝow ofT almes  þat ȝe ȝyuen vs heer
For we mowen not swynke ne swete  swich seeknesse vs eyliþ
If þis be soþ quod peers  I schal it soone aspye
Ȝe been wastours I woot wel  & truþe woot þe soþe
And I am his olde hyne  & hyȝte hym to warne
Whyche þei weren in þis werld  hise werkemen appeyredenT
Ȝe wasten þat men wynnen  wiþ trauayle & tene
Ac truþe schal teche ȝow  his teem to dryue
Or ȝe schul ete barli breed  & of þe brook drynke
But if he be blynde or broken-legged  or bolted wiþ Irnes
He schal ete sweteT breed  & drynke wiþ my-selue
Til god of his goodnes  amendement hym sende
Ac ȝe myȝtenT trauayle as truþe wolde  & take mete & hyre
To kepe kijn in þe feeld  þe corn fro þe bestis
Diken or deluen {or deluen}  or dyngen vp-on scheues
Or helpe make morter  or bere muk {a}-feeld
In leccherie & losengerie  ȝe lyuen & in sleuþe
And al is þoruȝ sufferaunce  þat veniaunce ȝow ne takeT
Ac ancres & heremytis  þat eten not but at nones
And no more er morwe  myn almesse schul þei haue
And catel to cope hem wiþ  þat han cloystres & chirches
Ac roberd renne-aboute  schal not haue of myn
Ne posteles but þei preche kunne  & haue power of þe bischop
Þei schul haue payn & potage  & make hem at ese
For it is an vnresounable religioun  þat haþ no þing in certeyn
Þanne gan a wastour to wraþþe hym  & wolde haue yfouȝtenT
fol. 27vfol. 27v
And to peersT plowman T proferede his gloue
A britoner a bragger  aLX bostede peers als
And bade hym go pisse hymT wiþ his plow  forpyned schrewe
Wilt þou or nylt þou  we wole haue oure wille
Of þi floure & of þi flesche  fecche whanne vs likeþ
And make vs myrie þer-myd  maugrey þi chekes
Þanne peersT plowman  pleynede hym to þe knyȝt
To kepe hym as couenaunt was  fro curside schrewis
And fro þeise wastours wolf-skynnes  þat maken þe werld dere
For þoo wasten & wynnen nouȝt  & þat ilke whyle 
Worþ neuere plente amonge þe peple  þe whyle my plow liggeþ
Curteyslich þe knyȝt þanne  as his kynde wolde
Warnede wastour  & wissede hym þeT better
Or þou schalt abigge bi þe lawe  bi þe ordre þat I bere
I nasT not wont to wirche quod wastour  & now I nylle bigynne
And lete liȝt of þe lawe  & lesse of þe knyȝt
And sette peers at a pese  & his plow boþe
And manacede peers & hise men  if þei mette eft-soone
Now bi þe perel of my soule quod peers  I schal appeyre ȝow alle
And houpede after hungur  þat herde hym at þe first
A-wreke me of þeise wastouris quod he  þat þis werld schenden
Hungur in hast þoo  hente wastour bi þe mawe
And wronge hym so bi þe wombe  þat boþe hise yen wattredenT
He buffatede þe britoner  aboute þe chekis
Þat he lokede lijk a lanterne  al his lijf after
He bette hem so boþe  he braste neer her guttis
Ne hadde peers wiþ a peyse loof  preyede hungur to cece
Þei hadden been doluen boþe  ne deme þou noon oþer
Suffre hem lyue he seyde  & latte hem ete wiþ hogges
Or ellis benes & bran  ybaken to-gyderes
Or ellis mylk & meyne ale  þus preyede peers for hemT
FawtoursT for feer þerof  flowen in-to bernes
And flappeden on wiþ fleyles  fro morwen til euen
Þat hungur was not so hardy  on hem for to loke
For a potful of pesen  þat peers hadde y-maked
An heep of heremytis  henten hem spades
And kitten her copis  & curtbies hem made
And wenten as werkemen  wiþ spades & schouelis
And delueden & dikeden  to dryue awey hungur
fol. 28rfol. 28r
Blynde & bedered  weren botened a þousande
Þat seten to begge syluer  soone weren þei heled
For þat was baken for bayerd  was bote for many hungry
And many begger for benes  buxum was to swynke
And ich a pore man wel payed  to haue pesen for herT hyre
And what peers preyede hem to do  as prest as a sperauk
And þerof was peers proude  & putte hem to werke
And ȝaf hem mete as he myȝte aforþe  & resounableT hyre
Þanne hadde peers pite  & preyede hungur to wende 
Hoom . in-to his owne erþe  & holden hym þere
For I am wel awroken now  of wastouris þoruȝ þi myȝt
Ac I preye þee er þou passe  quod peers to hungur
Of beggers ofT bidders  what best be to done
For I woot wel . be þou went  þei wolen doT ful ille
For myscheef it makiþ  þei been so meke nouþe
And for defaute of her fode  þis folk is at my wille
And ȝit þeiT arn my blody breþeren quod peers  for god bouȝte vs alle
Truþe tauȝte me ones  to loue hem ichone
And to helpe hem of al þing  ay as hem nediþ
And now wolde I wite of þee  what were þe best
And how I myȝte amastrie hem  & make hem to worche
Here now quod hungur  & holde it for a wisdam
Bolde beggers & bigge  þat mowen her breed biswynke
Wiþ houndis breed & hors breed  holde vp her hertis
Abate hem wiþ benes  for bolnyng of her wombe
And if þei grucche þanne  bidde hem go swynke
And he schal soupe swetter  whanne he it haþ deserued
And if þou fynde any freek  þat fortune haþ appeyrid
Or any manere fawtiT manT  fonde þou swiche to knowe
Counforte hem wiþ þi catel  for cristis loue of heuene
Loue hem & lene hem  for so þe lawe techiþ
Alter alterius onera portate & cetera
And alle manere of menT  þou myȝtistT aspye
Þat nedy been & nouȝti  helpe hem wiþ þi goodes
Loue hem & lakke hem not  latte god take þe veniaunce
Þouȝ þei doon yuele  latte god worthe
Michi vindictam & ego retribuam
AcT if þou wilt be gracious to goT  do as þe gospel techiþ
And biloue þee amongys low men  so schalt þou lacche grace
fol. 28vfol. 28v
Facite vobis amicos  de mammona iniquitatis
I wolde not greue god quod peers  for al þe good on ground
Myȝte I synneles do as þou seyst  seyde peers þanne
Ȝhe I bihote þee quod hungur  or ellis þe bible lieþ
Go to genesis þe geaunt  þe engendrour of vs alle
In sudore & in swynk  þou schalt þi mete tilie
And laboure for þi lijflode  & so oure lord hiȝte
And sapience seiþ þe same  I seyȝ it in þe bible
Piger pro frigore  no feeld nolde tilie
And þerfore schal he begge & bidde  & no man bete his hungur
Mathew wiþ mannys face  mouþed þeise wordis
Þat seruus nequam hadde a nam  & for he nolde not chaffare
He hadde maugre of his mayster  for euere-more after
And bynam hym hys nam  for he ne wolde worche
And ȝaf þat nam to hym  þat ten nammes hadde
And wiþ þat he seyde  þat holi chirche it herde
He þat haþ schal haue  & helpe þere it nediþ
And he þat nouȝt haþ schal not haue  & no man hym helpe
And þat he weneþ wel to haue  I wole it hym bereue
Kynde witt wolde  þat ich a wyȝt wrouȝte
Or in dykyng or in deluyng  or trauaylynge in preyeris
Contemplatijf lijf or actijf  crist wolde þei wrouȝten
Þe sauter seiþ in þe salme  of beati omnes
Þe freek þat fediþ hym-self  wiþ his feiþful labour
He is blessid bi þe book  in body & in soule
Labores manuum tuarum & ceteraC
Ȝit I preye ȝow quod peers  pur charite & ȝe kunne
Any leef of leche-craft  lere it me my dere
For summe of my seruauntis & my-self  been seek oþer-whyleT
Of al þeT weke worchen not  so oure wombe akeþ
I woot wel quod hungur  what seeknesse ȝow eyliþ
Ȝe han manged to myche  & þat makeþ ȝow to grone
And I hote þee quod hungur  as þou þin hele wilnest
Þat þou drynke no day  er þou dyne sum-what
Ete not I hote þee  er hungur þee take
And sende þee of his sauce  to sauere wiþ þi lippis
And kepe sum to soper tyme  & sitte not to longe
And rise vp er appetijt  haue eten his fille
Latte not sire surfayt  sitten at þi boord
Leeue hym not for he is leccherous  & likerous of his tunge
fol. 29rfol. 29r
And after many manere metis  his mawe is a-fyngred
And if þou diete þee þus  I dar legge my eres
Þat phisik schal his furred hood  for his fode selle
And his cloke of calabre  wiþ alle þe knappis of gold
And be fayn bi my feiþ  his phisik to lete
And lere to laboure wiþ loond  for lijflode is swete
For murþerers arn many leches  lord hem amende
Þei doon men dye þoruȝ her drynkis  er destyne wolde
Bi seynt poule quod peers  þeise arn profitable wordis
TWende now hungur whanne þou wilt  þat wel be þee euere
For þis is a loueli lessoun  lord it þee forȝelde
Bihote god quod hungur  hennys wole I not wende
Til I haue dyned bi þis day  & ydrunke boþe
I haue no peny quod peers  polettis for to bigge
Ne neiþer goos ne grijs  but two grene chesis
A fewe cruddis & creem  & an hauer cake
And two loues of benes & bran  ybakenT for my fauntis
And ȝit I seye bi my soule  I haue no salt bakoun
Ne no cokeney bi crist  coloppis toT make
Ac I haue percel & porettis  & many cole plantes
And eek a cow & a calf  & a cart mare
To drawe a-feeld my dung  þe whyle þe wedir is drye
And bi þis lijflode we moten lyue  til heruest-tyme comeT
And bi þat I hope to haue  heruest in my croft
And þanne may I dyȝte þi dyner  as me dere likeþ
Al þe pore peple  þoo pescoddis fetten
Benes & baken appeles  þei brouȝten in her lappis
Chibolles & cheruelles  & ripe chiries many
To make peers a present  to plese wiþ his hungur
Al . hungur eete in hast  & askede after more
Þanne pore folk for feer  fedden hungur ȝerne
Wiþ grene porettis & pesen  to poysen hungur þei þouȝten
By þat neyȝhede itT heruest  newe corn come to chepyng
Þanne was folk fayn  & fedde hemT of þe best
Wiþ good ale as glotoun tauȝte  & gerte hungur go slepe
And þoo wolde wastour not wirche  but wandrede aboute
Ne no begger ete breed  þat benes Inne weren
But of coket or cleer-matyn  or ellis of clene whete
Ne noon halpeny ale  in no wise drynke
fol. 29vfol. 29v
But of þe best & þe brounest  þat in boruȝ is to selle
Laboreres þat haddeT no loond  but lyue wiþT her handis
Wolden ete no nyȝt-oldeC wortis  ne drynke no peny-aleT
But fresch flesch oþer fisch  fryed oþer bakenT
And þat chaud or plus chaud  for chillyng of her mawe
And but he be hyeT hyrid  ellis wole he chyde
Aȝens catouns counceyl  comseþ he to iangle
Paupertatis onus pacienter ferre memento
He greueþ hym aȝeyn god  & grucchiþ aȝeyn resoun
And he curseþ þe kyng  & al his counceyl after
Swiche lawes to loke  laboreris to greue
And whyles hungur was her mayster  wolden þei notT chyde
Ne stryue aȝens his statute  so sternelich he lokede
Ac I warne ȝow werkemen  wynneþ while ȝe mowen
For hungur hidirward  hastiþ hym faste
He schal awake wiþ water  wastouris to chastiseT
Er fyue ȝeer be fulfild  swich famyn schal arise
Þoruȝ flodes & foule werdisT  frutes schul fayle
And so seyde saturne  & sente ȝow to warne
Whanne ȝe seen þe sunne amys  & two monkes hedis
And a mayde haue þe maystrye  & multiplye bi eyȝte
Þanne schal deþ wiþdrawe  & derþe be iustise
And dawe þe dyker  deye for hungur
But if god of his goodnesse  graunte vs a trewe
þ
. nota .C
. þe lyuyng of
trewe knyȝtis
C
Testamentum
petri .
PlowmanC
Miles
wastour
how peers gooþ
on pilgrimage . .
C
id est a seed leepC
þeiseT
lyueT
Of ydel beggers
Of heremytis
nota
how beggers
& wastouris
been chastised
C
Bolde beggers
And after