Passus .
decimus .C
decimus .C
ÞAnne hadde witt a wijf was hoten . dame studye .
Þat lene was of leere & of liche boþe
Sche was wondirlich wroþ þat witt me þus tauȝte
And al staryng dame studie sternelich seyde
Wel art þou wijs quod sche to witt any wisdams to telle
To flatereris or to foolis þat frenetyk been of wittis
And blamede hym & bannede hym & bade hym be stille
Wiþ swiche wise wordis to wisse any sottes
And seyde . noli mittere . man margerie perles
Amongys hoggys . þat han hawes at wille
Þei doon but drauelen þer-on draf were hem leuere
Þan al þe precious perre þat in paradice waxeþ
I seye it by swiche quod sche þat schewen bi her werkis
Þat hem were leuere lond & lordschip on erþe
Or richesse or rentis & rest at her wille
Þan alle þe soþe sawes þat salomon seyde euere
Wisdam & witt now is not ....[worþ] a kerse
But if it be carded wiþ coueytise as cloþeris kemben wolle
Who-so can contreue deceytis & conspire wrongys
And lede forþ a loueday to lette wiþ truþe
He þat swyche craftes can to counceyl is clepid
Þei leden lordys wiþ lesyngys & bilyeþ truþe
Iob þe gentel in hise gestes gretly witnessiþ
Þat wickide men welden þe welþe of þis werld
And þat þei been lordis of ich loond þat out of lawe libben
Quare impij viuunt bene est hominibus qui preuaricantur & inique agunt
Þe sauter seiþ þe same bi swiche þat doon ille
Ecce ipsi peccatores &T habundantes in seculo obtinuerunt diuicias
Lo seiþ þeT holi lettrure whiche lordis been þeise schrewis
Þilk þat god moost good gyueþT leeste good þei delen
And moost vnkynde to þe comune þat moost catel welden
Que perfecisti destruxerunt iustus autem & cetera
Harlottes for her harlotrie mowen haue of her goodes
And iaperis & iogelouris & iangeleris of gestes
Ac he þat haþ holi writt ay in his mouþe
And can telle of tobye & of þe twelue apostelis
Or prechen of penaunce þat pilat wrouȝte
To iesu þe ientil þat Iues to-drowen
Litil is he loued þat swich a lessoun schewiþ
Or dauntid or drawen forþ I do it on god hym-selue
But þoo þat feynen hem folis & wiþ faytyng libben
Spitten & spewen & speken foule wordis
Drynken & drauelen & doon men for to gape
Likken men & lyen on hem þat lenen hem no gyftis
Þei kunnen no more mynystralcye ne musik men to glade
Þan Munde þe myluer of multa fecit deus
Ne were her vile harlotrie haue god my truþe
Schulde neuere kyng ne knyȝt ne chanoun of seynt poulis
Ȝyue hem to her ȝerisȝyue þe valueT of a grote
Ac myrþe & mynystralcie amongys men is nouþe
Leccherie & losengerie & losellis talys
Ac if þei carpen of crist þeise clerkis & þeise lewede
At mete in myrþes whanne mynystralis been stille
Þanne tellen þei of þe trinyte a tale oþer tweyen
And putten forþ a presumpcioun to preue þe soþe
Þus þei dryuelen at her deys þe deyte to knowe
And gnawen god wiþ þe goorge whanne her guttes been fulle
Ac þe careful may crye and carpen at þe ȝate
Boþe an-hungred & a-þrist & for chele quake
Is noon to nymen hym neer his noye to amende
But howen on hym as an hound & hoten hym go þennes
Litil loueþ he þat lord þat lente hym al þat blisse
Ne were mercy in mene men more þan in riche
¶ Mendynauntis . meteles myȝten go to bedde
God is myche in þe goorge of þeise grete maystris
Ac amongys mene men his mercy & hise werkis
And so seiþ þe sauter I haue seyn it ofte
Ecce audiuimus eam in effrata inuenimus eam in campis silue
Clerkis & oþere kyns men carpen of god faste
And han hym myche in þe mouþ ac mene men in herte
To plese wiþ . proude men siþ þe pestilence tyme
And prechen at seynt poulis for pure envie of clerkis
Ne sory for her synnes so is pride waxen
In religioun & in al þe rewme amongys riche & pore
Þat preyeris han no power þe pestilence to lette
And ȝit þe wrecchis of þis world is noon ywar bi oþer
Ne for drede of þe deþ wiþ-drawen not her pride
Ne been plentyuouse to þe pore as pure charite wolde
But in gaynesse & glotenye forglutten her good hem-selue
And breken not to þe begger as þe book techiþ
Frange esurienti panem tuum & ceteraC
And þe more he wynneþ & welt welþis & richessis
And lordiþ in londis þe lesse good he deleþ
Tobie telliþ ȝow not so take heed ȝe riche
How þe book of þe bible of hym beriþ witnesse
Si tibi copia sit habundanter tribue si autem exiguum impertir{e}i stude libenter
Who-so haþ myche . spende myche so meneþ tobie
And who-so litil weldiþ rule hym þer-after
For we han no letter of oure lijf how longe it schal dure
Swiche lessouns lordis schulden louye to here
And how he myȝte moost meyne . manlich fynde
AcT not to fare as a fiþeler or a frere for to seke feestis
Homelich at oþer mennys housis & haten her owne
Elenge is þe halle ich day in þe woke
Now haþ ich riche a rule to ete bi hym-selue
Or in a chaumbre wiþ a chymeney & leue þe cheef halle
Þat wasT for meles men to eten Inne
I haue herd hye men etynge at þe table
Carpen as þei clerkis werenT of crist & of hise myȝtis
And leyden fautes on þe fadir þat formede vs alle
And carpen aȝeyn clerkis crabbede wordis
Why wolde oure saueour suffre swich a worme in his blisse
Þat bigylede þe womman & þe man after
Þoruȝ whiche whylesT & wordis þei wenten to helle
And al her seed for her synne þe same deþ suffreden
Heer lijþ ȝoure lore þatT þeise lordis gynnen dispute
Of þat ȝe clerkisC vs kennen of crist bi þe gospel
Filius non portabit iniquitatem patris & ceteraC
Why schulden we þat now been for þe werkis of adam
Vnusquisque portabit onus suum & ceteraC
Swiche motyues þei meuen þeise maystris in her glorie
And maken men in mysbileue þat musen myche on her wordis
Ymagynatijf her-afterward schal answere to ȝoure purpose
Austyn to swiche argueris telliþ hisT teme
Non plus sapere quam oportet & ceteraC
Suffre sathan his seed to be-gyle
Ac bileueþ lelli inT lore of holi chirche
And preye{de} hym of pardoun & penaunce in þi lyue
And for his myche mercy to amende ȝow heer
For alle þat wilnen to wite þe whyesT of god almyȝti
I wolde his ye were in his ers & his fynger after
Þat euere wilneþ to wite why þat god wolde
Suffre sathan his seed to bigyle
Or Iudas to þe Iues iesu bitraye
Al was as þou woldist lord worschipid be þow
And þoo þat vsen þeise hauylounes to blynde mennes wittes
Siþ he wilneþ to wite whiche þei been boþe
But if he lyue in þe lijf þat longeþ to do-wel
For I dar be his bold boruȝ þat do bette wole he neuere
Þouȝ do-best drawe on hym day after oþer
And whanne þat witt was ywar what dame studie tolde
He bicome so confuse he couþe not loke
And as doombe as deþ & drowȝe hym arere
And for no carpyng I couþe after ne knelyng to þe ground
I myȝte gete no greyn of hise grete wittis
But al lawȝhynge he loutede & lokede vp-on studie
In signe þat I schulde biseche hir of grace
And whanne I was war of his wille to his wijf gan I loute
And seyde mercy ma-dame ȝoure man schal I worþe
As longe as I lyue boþe late & raþe
For to wirche ȝoure wille þe whyle my lijf dureþ
Wiþ þat ȝe kenne me kyndeli to knowe what is do-wel
¶ For þi mekenesse man quod sche & for þi mylde speche
I schal kenne þee to my cosyn þat clergye is hoten
He haþ weddid a wijf wiþ-Inne þis sixe moneþes
Is sibbe to þe seuene artis scripture is hir name
Þei two as I hope after my techyng
Schul wisse þee to . do-wel I dar it vndirtake
Þanne was I also fayn as foul of fayre morwe
And gladder þan þe gleman þat gold haþ to ȝyfte
And axede hir þe hye weye where þat clergie dwelte
And telle me sum tokene quod I for tyme is þat I wende
Axe þe hye weye quod studie hennys to suffre
Boþe wel & woo if þat þou wilt lerne
For if þou couplist þee þerwiþ to clergie comest þou neuere
And also þe likerouse launde þat leccherie hatte
Leue it on þi left half a large myle & more
Til þou come to a court kepe wel þi tunge
Fro lesyngys & liþer speche & likerouse drynkes
Þanne schalt þou see sobretee & sympletee of speche
Þat ich wyȝt be in wille his wite þee to schewe
And þus schalt þou come to clergye þat can many þingys
Seye hym þis signe I sette hym to scole
And þat I grette wel his wijf for I wrote hir many bokes
And sette hir to sapience & to þe sauter glose
Logyk I lernede hir & many oþere lawes
And alle þe musons ofT musyk I made hir to knowe
Plato þe poete I putte hym first to boke
Aristotle & oþere moo to argue I tauȝte
Gramer for gyrles I garte first write
And bette hem wiþ a baleys but if þei woldenT lerne
Of alle kyns craftes I contreuede tooles
Of carpentrie of keruers & compassede masouns
Teologie haþ tened me ten score tymes
Þe mor I muse þer-Inne þe mystier it semeþ
And þe depper I dyuyne þe derker me it þinkeþ
It is no science for-soþe for to sutile Inne
AndT ful leþi þing it were if þat loue nere
And for it let best bi loue I loue it þe better
For þere þat loue is leder ne lakkeþ no grace
Loke þou loue lelli if þee likeþ do wel
In oþere science it seiþ I seyȝ it in catoun
Qui simulat verbis nec corde est fidus amicusC
Who-so glosiþ as gylours doon do hem þe same
And so schalt þou false folk & feiþles bigyle
Þis is catouns kennyng to clerkis þat he leriþ
Ac teologie techeþ not so who-so takeþ ȝeem
And kenneþ vs þe contrarie aȝens catouns wordis
For he bit vs . be as breþeren & bidde for oure enemyes
And loue hem þat lyen on vs & lene hem whanne hem nediþ
And do good aȝens yuel god hym-self it hotiþ
Dum tempus habemus operemur bonum ad omnes maxime autem ad domesticos fidei
Poule prechede þe peple þat parfiȝtnesse louede
To do good for goddis loue & gyue men þat asken
And namelich to swiche þat suen oure bileue
And al þat lakkiþ vs & lieþ vs god techeþ vs to loue
And not to greue hem þat greuen vs god þat forbediþ
Michi vindictam & ego retribuam .C
For-þi loke þou louye as longe as þow durest
For is no concience vndir sunne so souereyn for þe soule
Ac astronomye is an hard þing & yuele for to knowe
Geometrie & geomesye is gynful of speche
Who-so þenkiþ wirche wiþ þoo two þryueþ ful late
For sorcerie is þe souereyn book þat to þe science longeþ
Experymentis of alkenemye þe peple to disceyue
If þou þenke to do-wel dele þer-wiþ neuere
And foundede hem formest folk to deceyue
Telle clergie þise tokenes & scripture after
I counceyle þee kyndeli to knowe what is do-wel
I seyde graunt mercy ma-dame & mekeli h{e}ir grette
And wente wyȝtlich awey wiþ-oute more lettyng
And til I come to clergye I couþe neuere stynte
And grette þe good man wel as studie me tauȝte
And afterwardis þe wijf & worschipede hem boþe
And tolde hem þe tokenes þat me tauȝt werenT
Fayrer vndir-fongen ne frendeleker at ese
Þanne my-self soþeli soone so he wiste
Þat I was of wittes hous & wiþ his wijf dame studie
I seyde to hym soþeli þat sent was I þider
Do-wel & do-bette & do-best to lerne
It is a comune lijf quod clergie on holi chirche to beleue
Wiþ alle þe articules of þe feiþ þat fallen to be knowen
And þat is to beleue lelli boþe lered & lewid
On þe greet god þat gynnyng hadde neuere
And on þe soþfast sone þat sauede mankynde
Fro þe dedli deþ & þe deuelis power
Þoruȝ þe help of þe holi goost þe wich goost is of boþe
Þre persoones . ac not in plurel noumbre
For al is but o god & ech is god hym-selue
Deus pater deus filius deus spiritus sanctusC
God þe fadir . god þe sone god holi goost of boþe
Maker of mankynde & of beestis boþe
Austyn þe olde her-of made bokis
And hym-self ordeynede to sadde vs in beleue
Who was his autour alle þe foure euangelistes
And crist clepede hym-self so þe euangelist bereþ witnesse
Ego in patre & pater in me est & qui videt me videt & patrem meum
Alle þe clerkis vndir crist ne couþen þis assoyle
But þus it longeþ to beleue to men þat wolen do-wel
For hadde neuere freek fyn witt þe feiþ to dispute
ForT man hadde no meryte myȝte it been yproued
Fides non habet meritum vbi humana racio prebet experimentum
Þanne is do-bette to suffre for þi soulis sake
Al þat þe book bit bi holi chirche techyng
And þat is man bi þi myȝt for mercyes sake
Loke þou wirche it in werk þat þi word schewiþ
Appare quod es vel esto quod apparesC
And latte no-body be bi þi beryng bigylid
But swich in þi soule as þou semest wiþ-oute
Þanne is do-best to be boold to blame þe gylty
Siþen þou seest þi-self as in soule clene
Ac blame þou neuere body & þou be blame-worþi
Si culpare velis culpabilis esse cauebisC
Dogma tuum sordet cum te tua culpa remordetC
God in þe gospel grymli reproueþ
Alle þat lakken any lijf & lakkes han hem-selue
Quid consideras festucam in oculo fratris tui trabem & cetera
Why meuest þou þi mood for a mote in þi broþeris ye
Siþen a beem in þin owne blyndeþ þi-selue
Eice primo trabem de oculo tuo & ceteraC
Which lettiþ þee to loke lesse oþer more
I rede . ich a blynde bosard do boot to hym-selue
Alle manere of men to amende bi her myȝt
Þis text was told ȝow . to be war . er ȝe tauȝtenT
For goddis word wolde not be lost for þat wirchiþ euere
If it auaylede not þe comune it myȝte auayle ȝow-seluen
Ac it semeþ now soþeli to þe werldis siȝt
Þat goddis word wirchiþ not on lered ne on lewid
But in swich manere as mark meneþ in þe gospel
Dum cecus ducit cecum ambo in foueam caduntC
Lewide men mowen likken ȝow þat þe beem lijþ in ȝoure yen
And þe festu is fallen for ȝoure defaute
In alle manere men þoruȝ mansed preestis
Þe bible bereþ witnesse þat alle þe folk of israel
Bitter bouȝte þe gyltes of two badde preestis
Offyn & fynees for her coueytyse
Archa dei mys-happede & eli brake his nekke
For-þi . correctouris claweþ her-on & correcteþ first ȝoure-seluen
And þanne mowen ȝe saafli seye as dauid made þe sauter
Existimasti inique quod ero tui similis . arguam te & statuam contra faciem tuam
Þanne schul borel clerkis be abassched to blame ȝow or to greue
And carpe not as þei doon now & calle ȝow doombe houndis
Canes non valentes latrareC
And drede to wraþþe ȝow in any word ȝoure werkmanschip to lette
And be prestier at ȝoure preyer þan for a pound of noblis
An al for ȝoure holynesse haue ȝe þis in herte
And greet loue & lykyng for ich of hem loueþ oþer
And now is religioun a rider a romer bi stretis
A leder of louedayes & a loond bigger
A priker on a palfrey fro maner to maner
An heep of houndis at his ers as he a lord were
And but if his knaue knele þat schal hym þe cuppe brynge
He loureþ on hym & axeþ who tauȝte hym curteysye
CLitil hadden lordis to do to ȝyue loond fro her eyris
To religiouse þat han no ruþe þouȝ it reyne on her auteris
In many places þere þei persouns been be hem-selue at ese
And þei leten hem as lordis her loond lijþ so brode
Ac þer schal come a kyng & confesse ȝow religiouse
And bete ȝow as þe bible telleþ for brekyng of ȝoure rule
And amende monyales monkis & chanounes
And putte hem to her penaunce ad pristinum statum ire
And barouns & erles bete hem þoruȝ beatus vir techyng
Þat her barnes cleymen & blamen ȝow foule
Hij in curribus & hij in equis ipsi obligati sunt & cetera
And þanne freris in her freytour schul fynde a keye
Of constantynys tresore in which is þe catel
And þanne schal þe abbot of abyngdon & al his issu for euere
Haue a knok of a kyng & incurable þe wounde
Þat þis worþe soþ seke ȝe þat ofte ouerseen þe bible
Quomodo cessauit exactor quieuit tributum contriuit dominus baculum impiorum & virgam dominancium credencium plaga insanabiliC
Ac er þat kyng come caym schal awake
And do-wel schal dynge hym adoun & distruye his myȝt
Þanne is do-wel & do-bette quod I dominus & knyȝthode
I nyle not scorne quod scripture but if scryueyns lye
Kynghood & knyȝthood bi nouȝt I can awayte
Helpeþ not to heueneward oon heris eende
Ne richesse riȝt nouȝt ne rialte of lordis
Salomon seiþ also þat siluer is werst to louye
Nichil iniquius quam amare pecuniam .
And catoun kenneþ vs to coueyte not . but as it nediþ
Dilige denarium set parce dilige formamC
And patriarkes and prophetis & poetis boþe
Writen to wissen vs to wilne no richesse
And preyseden pouerte wiþ pacience þe apostelis beren witnesse
Þat þei han eritage in heuene & bi trewe riȝt
Þere riche men no riȝt mowen cleyme but of ruþe & grace
Contra quod I bi crist þat can I repreue
And preue it bi peter and bi poule boþe
Þat been baptizid been saued be þei riche or pore
Þat is in extremis quod scripture amongys sarazens & Iues
Þei mowen be saued so & þat is oure beleue
Þat an vncristen in þat caas may cristen an heþen
And for his lele beleue whanne he þe lijf tyneþ
Haue þe heritage of heuene as any man cristen
Ac cristen men wiþ-outen more mowen not come to heuene
For þat crist for cristen men deyede & confermede þe lawe
Þat who-so wolde & wilneþ wiþ crist to arise
Si cum christo surrexistis & ceteraC
He schulde louye & lene & þe lawe fulfille
Þat is . loue þi lord god leuest aboue al þing
And after . alle cristen creaturis in comune ich man oþer
And þus bilongeþ to loue þat leueþ to be saued
And but we do þus in dede er þe day of doom
It schal bisitten vs ful soure þe syluer þat we kepen
And oure bakkis þat moþ-eten been & seen beggers go nakid
Or delite vs in wijn & wyldefoule & woot any in defaute
For euery cristen creature schulde be kynde til oþer
And siþen heþen to helpe in hope of amendement
God hoteþ boþe hye & lowe þat no man hirte oþer
And seiþ . sleeþT not þat semblable is to myn owne liknesse
I slee not but suffre & al for þe beste
For I schal punysche hem in purgatorie or in þe pitte of helle
Ich man for hise mysdedis but mercy it lette
Þis is a longe lessoun quod I & litil am I þe wyser
Where do-wel is or do-bette derklich ȝe schewen
Many talis ȝe tellen þat theologie lerneþ
And þat I man maad was & my name yentred
In þe legende of seyntisT longe er I were
Or ellis writen for wickidnesse as holy writ witnesseþ
I leueT wel bi oure lord quod I & on no lettrure better
For salomon þe sage þat sapience tauȝte
God gaf hym grace of witt & alle hise goodis after
He demede wel & wiseli as holi writ telliþ
Aristotle & he who wissede men better
Maystris þat of goddis mercy techen men & prechen
Of her wordis þei wissen vs for wisest as in her tyme
And al holi chirche holt hem boþe ydampned
And if I schulde wirche bi her werkis to wynne me heuene
Þat for her werkis & witt now wonyeþ in pyne
AndT fele witty in feiþ litil ferli I haue
Þouȝ her goost be vngracious god for to plese
For many men on þis moold more setten her hertis
In good þan in god for-þi hem . grace fayleþ
As salomon dide & swiche oþere þat scheweden grete wittes
Ac her werkis as holi writ seiþ . was euere þe contrarie
For-þi wise-witted men & wel ylettered clerkis
As þei seyen hem-self selden doon þer-after
Super cathedram Moysy & ceteraC
Ac I wene it worþ of many as was in noes tyme
Þoo he schope þat schip of schides & bordis
Was neuere wriȝt saued þat wrouȝte þeron ne oþer werkman ellis
But briddis & beestis & þe blissid noe
And his wijf wiþ hise sones & also her wyues
God lene it fare not so bi folk þat þe feiþ techen
Of holi chirche þat herberwe is & goddis hous to saue
And schilde vs fram schame þer-inne as noes schip dide beestis
And men þat maden it amydde þe flood adreynten
Þat been carpenteris holi chirche to make for cristis owne beestis
Homines . & iumenta saluabis domine & ceteraC
On good fryday I fynde a feloun was saued
Þat hadde lyued al his lijf wiþ lesyngys & wiþ þefte
And for he biknewe on þe crosse & to crist schroue hym
He was sunner saued þan seynt Ion þe baptist
And er adam or ysaye or any of þe prophetis
Þat hadde yleyn wiþ lucifer many longe ȝeris
A robber was raumsomed raþer þan þei alle
Wiþ-outen any penaunce of purgatorie to perpetuel blisse
Or who wers þan dauid þat vries deþ conspirede
Or poule þe apostle þat no pite hadde
Miche cristen kynde to kille to deþ
And now been þeise as souereynes & seyntis in heuene
Þoo þat wrouȝten wickedest in world þoo þei werenT
And þoo þat wiseli wordeden & writen many bokis
Þat salomon seiþ I trowe be soþ & certeyn of vs alle
Siue iusti atque sapientes & opera eorum in manu dei sunt .C
Þer arn witti & wel libbynge & her werkis been hid
In þe hondis of almyȝti god & he woot þe soþe
Where for loue a man worþ alowid þere & hise lele werkis
Or ellis for his yuele wille & envie of herte
And who were a good man but if þer were sum schrewe
For quant oportet comeþ in place il nad que pati
And he þat may alle amende haue mercy of vs alle
For soþest word þat euere god seyde was þoo he seyde . nemo bonus
For he seyde to seynt petir & to swiche as he louede
Dum steteritis ante reges & presides & ceteraC
Þouȝ ȝe come bifore kyngys & clerkis of þe lawe
Beþ not abassched . for I schal be . in ȝoure mouþes
And ȝyue ȝow witt & wille & kunnyng to conclude
Hem alle . þat aȝens ȝow of cristendoom disputen
Dauid makiþ mencioun he spake amongys kyngys
And myȝte no kyng ouercome hym as bi kunnyng of speche
But witt ne wisdam wan neuere þe maystrie
Whanne man was at mescheef wiþ-oute þe more grace
Þe douȝtiest doctour & dyuynour of þe trinyte
Was austyn þe olde & hyest of þe foure
Seyde þus in a sermoun I seyȝ it writen ones
And is to mene on englisch to more & to lesse
Arn noon oþere raþer rauyschid fro þe riȝt beleue
Þan arn þise kunnynge clerkis þat kunne many bokis
Ne noon sunner saued ne sadder of bileue
Þan plowmen & pastouris & oþere comune laboreris
Souters & scheepheerdis & swiche lewid iottesT
Percen wiþ a pater nosterC þe paleys of heuene
And passen purgatorie penaunceles at her hennys partynge
In-to þe blisse of paradice for her pure bileue
Þat imparfiȝtli heer knewen and eke lyueden
Ȝhe . men knowenT clerkis þat han cursid þe tyme
And principali her pater noster many a persone haþ wisschid
Þat seruauntis þat seruen lordis selde falle in areragis
But þoo þat kepen þe lordis catel clerkis & reues
Riȝt so lewede men & of litil knowyng
Selde fallen þei so foule & so fer in synne
As clerkis of holi kirke þat kepen cristis tresore
Þe which is mannys soule to saue as god seiþ in þe gospel
Ite vos in vineam meam
pure