fol. 36v (cont.)fol. 36v
Passus .
decimus
 .C
ÞAnne hadde witt a wijf  was hoten . dame studye .
Þat lene was of leere  & of liche boþe
Sche was wondirlich wroþ  þat witt me þus tauȝte
And al staryng dame studie  sternelich seyde
Wel art þou wijs quod sche to witt  any wisdams to telle
To flatereris or to foolis  þat frenetyk been of wittis
And blamede hym & bannede hym  & bade hym be stille
Wiþ swiche wise wordis  to wisse any sottes
And seyde . noli mittere . man  margerie perles
Amongys hoggys . þat han  hawes at wille
Þei doon but drauelen þer-on  draf were hem leuere
Þan al þe precious perre  þat in paradice waxeþ
I seye it by swiche quod sche  þat schewen bi her werkis
Þat hem were leuere lond  & lordschip on erþe
Or richesse or rentis  & rest at her wille
Þan alle þe soþe sawes  þat salomon seyde euere
Wisdam & witt now  is not ....[worþ] a kerse
But if it be carded wiþ coueytise  as cloþeris kemben wolle
Who-so can contreue deceytis  & conspire wrongys
And lede forþ a loueday  to lette wiþ truþe
fol. 37rfol. 37r
He þat swyche craftes can  to counceyl is clepid
Þei leden lordys wiþ lesyngys  & bilyeþ truþe
Iob þe gentel in hise gestes  gretly witnessiþ
Þat wickide men welden  þe welþe of þis werld
And þat þei been lordis of ich loond  þat out of lawe libben
Quare impij viuunt bene est hominibus qui preuaricantur & inique agunt
Þe sauter seiþ þe same  bi swiche þat doon ille
Ecce ipsi peccatores &T habundantes in seculo obtinuerunt diuicias
Lo seiþ þeT holi lettrure  whiche lordis been þeise schrewis
Þilk þat god moost good gyueþT  leeste good þei delen
And moost vnkynde to þe comune  þat moost catel welden
Que perfecisti  destruxerunt  iustus autem & cetera
Harlottes for her harlotrie  mowen haue of her goodes
And iaperis & iogelouris  & iangeleris of gestes
Ac he þat haþ holi writt  ay in his mouþe
And can telle of tobye  & of þe twelue apostelis
Or prechen of penaunce  þat pilat wrouȝte
To iesu þe ientil  þat Iues to-drowen
Litil is he loued  þat swich a lessoun schewiþ
Or dauntid or drawen forþ  I do it on god hym-selue
But þoo þat feynen hem folis  & wiþ faytyng libben
A-   Cȝeyn þe lawe of oure lord  & lyen on hem-selue
Spitten & spewen & speken foule wordis
Drynken & drauelen  & doon men for to gape
Likken men & lyen on hem  þat lenen hem no gyftis
Þei kunnen no more mynystralcye  ne musik men to glade
Þan Munde þe myluer  of multa fecit deus
Ne were her vile harlotrie  haue god my truþe
Schulde neuere kyng ne knyȝt  ne chanoun of seynt poulis
Ȝyue hem to her ȝerisȝyue  þe valueT of a grote
Ac myrþe & mynystralcie  amongys men is nouþe
Leccherie & losengerie  & losellis talys
Glotenye & grete oþis  þeiseT myrþesT þei louen
Ac if þei carpen of crist  þeise clerkis & þeise lewede
At mete in myrþes  whanne mynystralis been stille
Þanne tellen þei of þe trinyte  a tale oþer tweyen
And bryngenT a balled resoun  & taken bernard to witnesse
And putten forþ a presumpcioun  to preue þe soþe
Þus þei dryuelen at her deys  þe deyte to knowe
fol. 37vfol. 37v
And gnawen god wiþ þe goorge  whanne her guttes been fulle
Ac þe careful may crye  and carpen at þe ȝate
Boþe an-hungred & a-þrist  & for chele quake
Is noon to nymen hym neer  his noye to amende
But howen on hym as an hound  & hoten hym go þennes
Litil loueþ he þat lord  þat lente hym al þat blisse
Þat þus partenT wiþ þe pore  a parcel whanne hemT nediþ
Ne were mercy in mene men  more þan in riche
Mendynauntis . meteles  myȝten go to bedde
God is myche in þe goorge  of þeise grete maystris
Ac amongys mene men  his mercy & hise werkis
And so seiþ þe sauter  I haue seyn it ofte
Ecce audiuimus eam in effrata  inuenimus eam in campis silue
Clerkis & oþere kyns men  carpen of god faste
And han hym myche in þe mouþ  ac mene men in herte
CFreris & faytouris  han founden swiche questiouns
To plese wiþ . proude men  siþ þe pestilence tyme
And prechen at seynt poulis  for pure envie of clerkis
Þat folk beenT not fermed in þe feiþ  ne free of her goodis
Ne sory for her synnes  so is pride waxen
In religioun & in al þe rewme  amongys riche & pore
Þat preyeris han no power  þe pestilence to lette
And ȝit þe wrecchis of þis world  is noon ywar bi oþer
Ne for drede of þe deþ  wiþ-drawen not her pride
Ne been plentyuouse to þe pore  as pure charite wolde
But in gaynesse & glotenye  forglutten her good hem-selue
And breken not to þe begger  as þe book techiþ
Frange esurienti panem tuum & ceteraC
And þe more he wynneþ & welt  welþis & richessis 
And lordiþ in londis  þe lesse good he deleþ
Tobie telliþ ȝow not so  take heed ȝe riche
How þe book of þe bible  of hym beriþ witnesse
Si tibi copia sit  habundanter tribue  si autem exiguum  impertir{e}i stude libenter
Who-so haþ myche . spende myche  so meneþ tobie
And who-so litil weldiþ  rule hym þer-after
For we han no letter of oure lijf  how longe it schal dure
Swiche lessouns lordis  schulden louye to here
And how he myȝte moost  meyne . manlich fynde
AcT not to fare as a fiþeler or a frere  for to seke feestis
Homelich at oþer mennys housis  & haten her owne
fol. 38rfol. 38r
Elenge is þe halle  ich day in þe woke
Þere þe lord & þe lady  likenT notT sitte
Now haþ ich riche a rule  to ete bi hym-selue
In a pryuey parlour  for poreT mennys sake
Or in a chaumbre wiþ a chymeney  & leue þe cheef halle
Þat wasT for meles  men to eten Inne
AndT to spare to spille  þat spende schal an-er
I haue herd hye men  etynge at þe table 
Carpen as þei clerkis werenT  of crist & of hise myȝtis
And leyden fautes on þe fadir  þat formede vs alle
And carpen aȝeyn clerkis  crabbede wordis
Why wolde oure saueour suffre  swich a worme in his blisse
Þat bigylede þe womman  & þe man after
Þoruȝ whiche whylesT & wordis  þei wenten to helle
And al her seed for her synne  þe same deþ suffreden
Heer lijþ ȝoure lore  þatT þeise lordis gynnen dispute
Of þat ȝe clerkisC vs kennen  of crist bi þe gospel
Filius non portabit iniquitatem patris & ceteraC
Why schulden we þat now been  for þe werkis of adam
Roten & rentenT  resoun wolde it neuere
Vnusquisque portabit onus suum & ceteraC
Swiche motyues þei meuen  þeise maystris in her glorie
And maken men in mysbileue  þat musen myche on her wordis
Ymagynatijf her-afterward  schal answere to ȝoure purpose
Austyn to swiche argueris  telliþ hisT teme
Non plus sapere quam oportet & ceteraC
Wilneþ neuereT wite  why þat god wolde 
Suffre sathan  his seed to be-gyle
Ac bileueþ lelli  inT lore of holi chirche
And preye{de} hym of pardoun  & penaunce in þi lyue
And for his myche mercy  to amende ȝow heer
For alle þat wilnen to wite  þe whyesT of god almyȝti
I wolde his ye were in his ers  & his fynger after
Þat euere wilneþ to wite  why þat god wolde
Suffre sathan  his seed to bigyle
Or Iudas to þe Iues  iesu bitraye
Al was as þou woldist lord  worschipid be þow
And al worþ as þou wilt  what-so we disputenT
And þoo þat vsen þeise hauylounes  to blynde mennes wittes
What is . do-wel . fro . do-bette  now deefT mote he worþe
Siþ he wilneþ to wite  whiche þei been boþe
But if he lyue in þe lijf  þat longeþ to do-wel
fol. 38vfol. 38v
For I dar be his bold boruȝ  þat do bette wole he neuere
Þouȝ do-best drawe on hym  day after oþer
And whanne þat witt was ywar  what dame studie tolde
He bicome so confuse  he couþe not loke
And as doombe as deþ  & drowȝe hym arere
And for no carpyng I couþe after  ne knelyng to þe ground
I myȝte gete no greyn  of hise grete wittis
But al lawȝhynge he loutede  & lokede vp-on studie
In signe þat I schulde  biseche hir of grace
And whanne I was war of his wille  to his wijf gan I loute
And seyde mercy ma-dame  ȝoure man schal I worþe
As longe as I lyue  boþe late & raþe
For to wirche ȝoure wille  þe whyle my lijf dureþ
Wiþ þat ȝe kenne me kyndeli  to knowe what is do-wel
For þi mekenesse man quod sche  & for þi mylde speche
I schal kenne þee to my cosyn  þat clergye is hoten
He haþ weddid a wijf  wiþ-Inne þis sixe moneþes
Is sibbe to þe seuene artis  scripture is hir name
Þei two as I hope  after my techyng
Schul wisse þee to . do-wel  I dar it vndirtake
Þanne was I also fayn  as foul of fayre morwe
And gladder þan þe gleman  þat gold haþ to ȝyfte
And axede hir þe hye weye  where þat clergie dwelte
And telle me sum tokene quod I  for tyme is þat I wende
Axe þe hye weye quod studie  hennys to suffre
Boþe wel & woo  if þat þou wilt lerne
And ride forþ bi richesse  butT reste not þere-inne
For if þou couplist þee þerwiþ  to clergie comest þou neuere
And also þe likerouse launde  þat leccherie hatte
Leue it on þi left half  a large myle & more
Til þou come to a court  kepe wel þi tunge
Fro lesyngys & liþer speche  & likerouse drynkes
Þanne schalt þou see sobretee  & sympletee of speche
Þat ich wyȝt be in wille  his wite þee to schewe
And þus schalt þou come to clergye  þat can many þingys
Seye hym þis signe  I sette hym to scole
And þat I grette wel his wijf  for I wrote hir many bokes
And sette hir to sapience  & to þe sauter glose
Logyk I lernede hir  & many oþere lawes
fol. 39rfol. 39r
And alle þe musons ofT musyk  I made hir to knowe
Plato þe poete  I putte hym first to boke
Aristotle & oþere moo  to argue I tauȝte
Gramer for gyrles  I garte first write
And bette hem wiþ a baleys  but if þei woldenT lerne
Of alle kyns craftes  I contreuede tooles
Of carpentrie of keruers  & compassede masouns
And kennedeT hem leuel & lyne  þouȝ I loke dymme
Teologie haþ tened me  ten score tymes
Þe mor I muse þer-Inne  þe mystier it semeþ
And þe depper I dyuyne  þe derker me it þinkeþ
It is no science for-soþe  for to sutile Inne
AndT ful leþi þing it were  if þat loue nere
And for it let best bi loue  I loue it þe better
For þere þat loue is leder  ne lakkeþ no grace
Loke þou loue lelli  if þee likeþ do wel
AndT do-bette & do-best  been of loues kyn
In oþere science it seiþ  I seyȝ it in catoun
Qui simulat verbis  nec corde est fidus amicusC
Tu quoque fac simile  cumT ars dilluditur arteC
Who-so glosiþ as gylours doon  do hem þe same
And so schalt þou false folk  & feiþles bigyle
Þis is catouns kennyng  to clerkis þat he leriþ
Ac teologie techeþ not so  who-so takeþ ȝeem
And kenneþ vs þe contrarie  aȝens catouns wordis
For he bit vs . be as breþeren  & bidde for oure enemyes
And loue hem þat lyen on vs  & lene hem whanne hem nediþ
And do good aȝens yuel  god hym-self it hotiþ
Dum tempus habemus  operemur bonum ad omnes maxime autem ad domesticos fidei
Poule prechede þe peple  þat parfiȝtnesse louede
To do good for goddis loue  & gyue men þat asken
And namelich to swiche  þat suen oure bileue
And al þat lakkiþ vs & lieþ vs  god techeþ vs to loue
And not to greue hem þat greuen vs  god þat forbediþ
Michi vindictam & ego retribuam .C
For-þi loke þou louye  as longe as þow durest
For is no concience vndir sunne  so souereyn for þe soule
Ac astronomye is an hard þing  & yuele for to knowe
Geometrie & geomesye  is gynful of speche
Who-so þenkiþ wirche wiþ þoo two  þryueþ ful late
For sorcerie is þe souereyn book  þat to þe science longeþ
Ȝit arn þer fybicchisT in forceris  of fele mennys makyngC
fol. 39vfol. 39v
Experymentis of alkenemye  þe peple to disceyue
If þou þenke to do-wel  dele þer-wiþ neuere
Alle þeise scienceT I my-self  sutilede & ordeynede
And foundede hem formest  folk to deceyue
Telle clergie þise tokenes  & scripture after
I counceyle þee kyndeli  to knowe what is do-wel
I seyde graunt mercy ma-dame  & mekeli h{e}ir grette
And wente wyȝtlich awey  wiþ-oute more lettyng
And til I come to clergye  I couþe neuere stynte
And grette þe good man wel  as studie me tauȝte
And afterwardis þe wijf  & worschipede hem boþe
And tolde hem þe tokenes  þat me tauȝt werenT
Was neuere goom vp-on þis ground  siþ god made þisT world
Fayrer vndir-fongen  ne frendeleker at ese
Þanne my-self soþeli  soone so he wiste
Þat I was of wittes hous  & wiþ his wijf dame studie
I seyde to hym soþeli  þat sent was I þider
Do-wel & do-bette  & do-best to lerne
It is a comune lijf quod clergie  on holi chirche to beleue
Wiþ alle þe articules of þe feiþ  þat fallen to be knowen
And þat is to beleue lelli  boþe lered & lewid 
On þe greet god  þat gynnyng hadde neuere
And on þe soþfast sone  þat sauede mankynde
Fro þe dedli deþ  & þe deuelis power
Þoruȝ þe help of þe holi goost  þe wich goost is of boþe
Þre persoones . ac not  in plurel noumbre
For al is but o god  & ech is god hym-selue
Deus pater deus filius deus spiritus sanctusC
God þe fadir . god þe sone  god holi goost of boþe
Maker of mankynde  & of beestis boþe
Austyn þe olde  her-of made bokis
And hym-self ordeynede  to sadde vs in beleue
Who was his autour  alle þe foure euangelistes
And crist clepede hym-self so  þe euangelist bereþ witnesse
Ego in patre & pater in me est & qui videt me  videt & patrem meum
Alle þe clerkis vndir crist  ne couþen þis assoyle
But þus it longeþ to beleue  to men þat wolen do-wel
For hadde neuere freek fyn witt  þe feiþ to dispute
ForT man hadde no meryte  myȝte it been yproued
Fides non habet meritum  vbi humana racio prebet experimentum
fol. 40rfol. 40r
Þanne is do-bette to suffre  for þi soulis sake
Al þat þe book bit  bi holi chirche techyng
And þat is man bi þi myȝt  for mercyes sake
Loke þou wirche it in werk  þat þi word schewiþ
Swich as þou semest in syȝt  be in assay foundenT
Appare quod es  vel esto quod apparesC
And latte no-body be  bi þi beryng bigylid
But swich in þi soule  as þou semest wiþ-oute
Þanne is do-best to be boold  to blame þe gylty
Siþen þou seest þi-self  as in soule clene
Ac blame þou neuere body  & þou be blame-worþi
Si culpare velis culpabilis esse cauebisC
Dogma tuum sordet cum te tua culpa remordetC
God in þe gospel  grymli reproueþ
Alle þat lakken any lijf  & lakkes han hem-selue
Quid consideras festucam in oculo fratris tui  trabem & cetera
Why meuest þou þi mood for a mote  in þi broþeris ye
Siþen a beem in þin owne  blyndeþ þi-selue
Eice primo trabem de oculo tuo & ceteraC
Which lettiþ þee to loke  lesse oþer more
I rede . ich a blynde bosard  do boot to hym-selue
For abbotes & priouris  and alle manere of prelatisT
As persounes & parisch preestis  þat preche schuldenT & teche
Alle manere of men  to amende bi her myȝt
Þis text was told ȝow . to be  war . er ȝe tauȝtenT
Þat ȝe werenT swiche as ȝe seydenT  to salue wiþ oþere
For goddis word wolde not be lost  for þat wirchiþ euere
If it auaylede not þe comune  it myȝte auayle ȝow-seluen
Ac it semeþ now soþeli  to þe werldis siȝt
Þat goddis word wirchiþ not  on lered ne on lewid
But in swich manere as mark  meneþ in þe gospel
Dum cecus ducit cecum ambo in foueam caduntC
Lewide men mowen likken ȝow  þat þe beem lijþ in ȝoure yen
And þe festu is fallen  for ȝoure defaute
In alle manere men  þoruȝ mansed preestis
Þe bible bereþ witnesse  þat alle þe folk of israel
Bitter bouȝte þe gyltes  of two badde preestis
Offyn & fynees  for her coueytyse
Archa dei mys-happede  & eli brake his nekke
For-þi . correctouris claweþ her-on  & correcteþ first ȝoure-seluen
And þanne mowen ȝe saafli seye  as dauid made þe sauter
Existimasti inique quod ero tui similis . arguam te & statuam contra faciem tuam
Þanne schul borel clerkis be abassched  to blame ȝow or to greue
And carpe not as þei doon now  & calle ȝow doombe houndis
Canes non valentes latrareC
fol. 40vfol. 40v
And drede to wraþþe ȝow in any word  ȝoure werkmanschip to lette
And be prestier at ȝoure preyer  þan for a pound of noblis
An al for ȝoure holynesse  haue ȝe þis in herte
TIn scole þer is a scoorn  but if a clerk wole lerne
And greet loue & lykyng  for ich of hem loueþ oþer
And now is religioun a rider  a romer bi stretis
A leder of louedayes  & a loond bigger
A priker on a palfrey  fro maner to maner
An heep of houndis at his ers  as he a lord were
And but if his knaue knele  þat schal hym þe cuppe brynge
He loureþ on hym & axeþ  who tauȝte hym curteysye
CLitil hadden lordis to do  to ȝyue loond fro her eyris
To religiouse þat han no ruþe  þouȝ it reyne on her auteris
In many places þere þei persouns been  be hem-selue at ese
COfT pore han þei no pite  & þat is her charite
And þei leten hem as lordis  her loond lijþ so brode
Ac þer schal come a kyng  & confesse ȝow religiouse
And bete ȝow as þe bible telleþ  for brekyng of ȝoure rule
And amende monyales  monkis & chanounes
And putte hem to her penaunce  ad pristinum statum ire
And barouns & erles bete hem  þoruȝ beatus vir techyng
Þat her barnes cleymen  & blamen ȝow foule
Hij in curribus & hij in equis ipsi obligati sunt & cetera
And þanne freris in her freytour  schul fynde a keye
Of constantynys tresore  in which is þe catel 
CÞat gregories god-children  han yuele dispendid
And þanne schal þe abbot of abyngdon  & al his issu for euere 
Haue a knok of a kyng  & incurable þe wounde
Þat þis worþe soþ seke ȝe  þat ofte ouerseen þe bible
Quomodo cessauit exactor quieuit tributum contriuit dominus baculum impiorum & virgam dominancium credencium plaga insanabiliC
Ac er þat kyng come  caym schal awake
And do-wel schal dynge hym adoun  & distruye his myȝt
Þanne is do-wel & do-bette quod I  dominus & knyȝthode
I nyle not scorne quod scripture  but if scryueyns lye
Kynghood & knyȝthood  bi nouȝt I can awayte 
Helpeþ not to heueneward  oon heris eende
Ne richesse riȝt nouȝt  ne rialte of lordis
Poule preueþT impossible  riche men to haue heuene
Salomon seiþ also  þat siluer is werst to louye
      Nichil iniquius  quam amare pecuniam .
fol. 41rfol. 41r
And catoun kenneþ vs to coueyte  not . but as it nediþ
Dilige denarium set parce dilige formamC
And patriarkes and prophetis  & poetis boþe
Writen to wissen vs  to wilne no richesse
And preyseden pouerte wiþ pacience  þe apostelis beren witnesse
Þat þei han eritage in heuene  & bi trewe riȝt
Þere riche men no riȝt mowen cleyme  but of ruþe & grace
Contra quod I bi crist  þat can I repreue
And preue it bi peter  and bi poule boþe
Þat been baptizid been saued  be þei riche or pore
Þat is in extremis quod scripture  amongys sarazens & Iues
Þei mowen be saued so  & þat is oure beleue
Þat an vncristen in þat caas  may cristen an heþen
And for his lele beleue  whanne he þe lijf tyneþ
Haue þe heritage of heuene  as any man cristen
Ac cristen men wiþ-outen more  mowen not come to heuene
For þat crist for cristen men deyede  & confermede þe lawe
Þat who-so wolde & wilneþ  wiþ crist to arise
Si cum christo surrexistis & ceteraC
He schulde louye & lene  & þe lawe fulfille
Þat is . loue þi lord god  leuest aboue al þing
And after . alle cristen creaturis in comune ich man oþer
And þus bilongeþ to loue  þat leueþ to be saued
And but we do þus in dede  er þe day of doom 
It schal bisitten vs ful soure  þe syluer þat we kepen
And oure bakkis þat moþ-eten been  & seen beggers go nakid
Or delite vs in wijn & wyldefoule  & woot any in defaute
For euery cristen creature  schulde be kynde til oþer
And siþen heþen to helpe  in hope of amendement
God hoteþ boþe hye & lowe  þat no man hirte oþer
And seiþ . sleeþT not þat semblable is  to myn owne liknesse
But if I sende þee sum tokne  & seiþ . non necabisT
I slee not but suffre  & al for þe beste
For I schal punysche hem in purgatorie  or in þe pitte of helle
Ich man for hise mysdedis  but mercy it lette
Þis is a longe lessoun quod I  & litil am I þe wyser
Where do-wel is or do-bette  derklich ȝe schewen
Many talis ȝe tellen  þat theologie lerneþ
And þat I man maad was  & my name yentred
In þe legende of seyntisT  longe er I were
Or ellis writen for wickidnesse  as holy writ witnesseþ
      Nemo ascendit inT celum  nisi qui de celo descenditT
fol. 41vfol. 41v
I leueT wel bi oure lord quod I  & on no lettrure better
For salomon þe sage  þat sapience tauȝte
God gaf hym grace of witt  & alle hise goodis after
He demede wel & wiseli  as holi writ telliþ
Aristotle & he  who wissede men better
Maystris þat of goddis mercy  techen men & prechen
Of her wordis þei wissen vs  for wisest as in her tyme
And al holi chirche  holt hem boþe ydampned
And if I schulde wirche bi her werkis  to wynne me heuene
Þat for her werkis & witt  now wonyeþ in pyne
Þanne wrouȝte I vnwiseli  what-so-euere ȝe prechenT
AndT fele witty in feiþ  litil ferli I haue
Þouȝ her goost be vngracious  god for to plese
For many men on þis moold  more setten her hertis
In good þan in god  for-þi hem . grace fayleþ
Ac þe moost myscheef isT  whanne þei schul lijf lete
As salomon dide & swiche oþere  þat scheweden grete wittes
Ac her werkis as holi writ  seiþ . was euere þe contrarie
For-þi wise-witted men  & wel ylettered clerkis
As þei seyen hem-self  selden doon þer-after
Super cathedram Moysy & ceteraC
Ac I wene it worþ of many  as was in noes tyme
Þoo he schope þat schip  of schides & bordis
Was neuere wriȝt saued þat wrouȝte þeron  ne oþer werkman ellis
But briddis & beestis  & þe blissid noe
And his wijf wiþ hise sones  & also her wyues
God lene it fare not so bi folk  þat þe feiþ techen 
Of holi chirche þat herberwe is  & goddis hous to saue 
And schilde vs fram schame þer-inne  as noes schip dide beestis
And men þat maden it  amydde þe flood adreynten
Þe culorum of þis causeT  curatouris is to mene
Þat been carpenteris holi chirche to make  for cristis owne beestis
Homines . & iumenta saluabis domine & ceteraC
On good fryday I fynde  a feloun was saued
Þat hadde lyued al his lijf  wiþ lesyngys & wiþ þefte
And for he biknewe on þe crosse  & to crist schroue hym
He was sunner saued  þan seynt Ion þe baptist
And er adam or ysaye  or any of þe prophetis
Þat hadde yleyn wiþ lucifer  many longe ȝeris
A robber was raumsomed  raþer þan þei alle
W-outen any penaunce of purgatorie  to perpetuel blisse
fol. 42rfol. 42r
AndC marie magdalene  what womman dide wers
Or who wers þan dauid  þat vries deþ conspirede
Or poule þe apostle  þat no pite hadde
Miche cristen kynde  to kille to deþ
And now been þeise as souereynes  & seyntis in heuene
Þoo þat wrouȝten wickedest  in world þoo þei werenT
And þoo þat wiseli wordeden  & writen many bokis
Of witt & of wisdamesT  wiþ dampned soulis wonyen
Þat salomon seiþ I trowe be soþ  & certeyn of vs alle
Siue iusti atque sapientes & opera eorum in manu dei sunt .C
Þer arn witti & wel libbynge  & her werkis been hid
In þe hondis of almyȝti god  & he woot þe soþe
Where for loue a man worþ alowid  þere & hise lele werkis
Or ellis for his yuele wille  & envie of herte
And be alowid as he lyued þereT  asT liþer men knowen goode
And wher-bi witenT men which is whyte  if al þing blak were
And who were a good man  but if þer were sum schrewe
For-þi lyue we forþ wiþ liþer men  I leue feweT goode
For quant oportet comeþ in place  il nad que pati
And he þat may alle amende  haue mercy of vs alle
For soþest word þat euere god seyde  was þoo he seyde . nemo bonus
Clergie T of cristis mouþ  commendid was litil
For he seyde to seynt petir  & to swiche as he louede
Dum steteritis ante reges & presides & ceteraC
Þouȝ ȝe come bifore kyngys  & clerkis of þe lawe
Beþ not abassched . for I schal  be . in ȝoure mouþes
And ȝyue ȝow witt & wille  & kunnyng to conclude 
Hem alle . þat aȝens ȝow  of cristendoom disputen
Dauid makiþ mencioun  he spake amongys kyngys
And myȝte no kyng ouercome hym  as bi kunnyng of speche
But witt ne wisdam  wan neuere þe maystrie
Whanne man was at mescheef  wiþ-oute þe more grace
Þe douȝtiest doctour  & dyuynour of þe trinyte
Was austyn þe olde  & hyest of þe foure
Seyde þus in a sermoun  I seyȝ it writen ones
Ecce ipsi ydeote / yd[i]ote rapiunt celum  vbiT sapientes in inferno mergimurC
And is to mene on englisch  to more & to lesse
Arn noon oþere raþer rauyschid  fro þe riȝt beleue
Þan arn þise kunnynge clerkis  þat kunne many bokis
Ne noon sunner saued  ne sadder of bileue
Þan plowmen & pastouris  & oþere comune laboreris
Souters & scheepheerdis  & swiche lewid iottesT
Percen wiþ a pater nosterC  þe paleys of heuene
fol. 42vfol. 42v
And passen purgatorie penaunceles  at her hennys partynge
In-to þe blisse of paradice  for her pure bileue
Þat imparfiȝtli heer  knewen and eke lyueden
Ȝhe . men knowenT clerkis  þat han cursid þe tyme
Þat euere þei couþenT on þe book  more þan . Credo in deum
And principali her pater noster  many a persone haþ wisschid
I see ensaumples manyT my-selue  & so mowen oþere
Þat seruauntis þat seruen lordis  selde falle in areragis
But þoo þat kepen þe lordis catel  clerkis & reues
Riȝt so lewede men  & of litil knowyng
Selde fallen þei so foule  & so fer in synne
As clerkis of holi kirke  þat kepen cristis tresore
Þe which is mannys soule to saue  as god seiþ in þe gospel
Ite vos in vineam meam
þ
De elemosina
notaC
nota to lerne
holi writ
C
Religioun
Wiþ WhatC
Exemplum.
bonum.
C
He þat swiche
nota  how good
carpyng is not
loued
C
Of mynystralis
                        pure