fol. 60v (cont.)fol. 60v
Passus
quintodecius / quintodeci[m]us
C
AC after my wakyng  it was wondre longe
Er I koude kyndeli knowe  what was do-wel
And so my witt wexe & wanyede  til I a fool were
And sum lakkede my lijf  alowedenT it fewe
And leeten for a lorel  & loþ to reuerencen
Lordis or ladyes  or any lijf ellis
As persouns in pelure  & wiþ pendauntis of siluer
fol. 61rfol. 61r
To sergeauntis ne to swiche  seyde not ones
God loke ȝow lordis  ne loutede fayre
Þat folk helden me a fool  & in þat folye I rauede
Til resoun hadde ruþe on me  & rokkede me a-slepe
Til I seyȝ as it sorcery were  &T sotil þing wiþ-alle
Oon wiþ-outen tunge & teeþ  tolde me whider I schulde
And wher-of I cam & what kynde  I coniurede hym at þe laste
If he were cristis creature  for cristis loue me to telle
I am cristis creature quod he  & cristen in many a place
In cristis court I-knowe wel  & of his kyn a partye
Is neyþer peter þe porter  ne poule wiþ his fauchoun
Þat wole defende me þe dore  dynge ich neuere so late
At mydnyȝt . at mydday  my voyce so is knowenT
Þat iche a creature of his court  welcomeþ me fayre
What ar ȝe callid in þat court quod I  among cristis peple
Þe whiles I quyk was in þe coors quod he  called am I anima
And whanne I wilne orT wolde  animus ich hatte
And for þat I kan & knowe  called am I mens
And whanne I make mone to god  memoria is my name
And whanne I deme domes  & do as truþe techiþ
Þanne is racio my riȝt name  &T resoun on englisch
And whanne I fele þat folk telleþ  my first name is sensusC
And þat is witt & wisdam  þe welle of alle craftis
And whanneT chalenge or chalenge not  clepeT or refuse
Þanne am I concience called  goddis clerk & his notarie
And whanne I loue lelly  oure lord . & alle oþer
Þanne is leel loue my name  & in latyn amor
And whanne I flye fro þe flesch  & forsake þe careyne
Þanne am I spirit specheles  spiritus þanne ich hatte
Austyn & þs{o}idorus / [y]sidorus  eyþer of hem boþe
Nempnede me þus to name  now þou myȝtistT chese
How þou coueytist to calle me  now knowest þou alle my names
Anima pro diuersis accionibus diuersa nomina sortitur / dum viuificat corpus  anima est / dum vult  animus est / dum scit  mens est / dum recolit  memoria est / dum iudicat  racio est / dum sentit  sensus est / dum amat  amor est dum negat vel consentit  consciencia est / dum spirat  spiritus est . .C
Ȝe been as a bischop quod I  al bourdynge þat tyme
For bisschoppis yblissid  beren many names
Presul & pontifex  and metropolitanus
And oþere names an heep  episcopus & pastor
fol. 61vfol. 61v
Þat is soþ seyde he  now I se þi wille
Þou woldest knowe & kunne  þe cause of alle her names
And of myn if þou myȝtist  me þinkeþ bi þi speche
Ȝhe sire I seyde bi so  no man were a-greued
Alle þe science vndir sunne  & alle þe sutil craftes
I wolde knowe & kunne  kyndeli in myn herte
Þanne art þou vnparfiȝt quod he  & oon . of prides knyȝtis
For swich a lust & likyng  lucifer fel from heuene
Ponam pedem meum in aquilone  & similis ero altissimo
It were aȝens kynde quod he  & al kyns resoun
Þat any creature schulde kunne al  except crist oone
Aȝens swiche salomon spekiþ  & dispisiþ her wittis
And seiþ . sicut qui mel comedit multum  non est ei bonum . sic qui scrutator est magestatis opprimitur a gloriaC
To englische men . þis is to mene  þat mowen speke & here
Þe man þat myche hony eteþ  his mawe it engleymeþ
And þe more þat a man  of good mater hereþ
But he do þer-after  it dooþ hym double scathe
Beatus est . seiþ seynt Bernard  qui scripturas legit
Et verba vertit in opera  fulliche to his power
Coueytise to kunne  & to knowe science
PulledeT out of paradice  adam & eue
Sciencie appetitus hominem immortalitatis gloria{m} spoliauit  .C
And riȝt as hony is yuele to defye  & engleymeþ þe mawe
Riȝt so . þat þoruȝ resoun  wolde þe rote knowe 
Of god . & of hise myȝtis  his grace it lettiþ
For in þe likyng . lijþ a pride  & a likhams coueytise
Aȝens cristis counceyl  & alle clerkis techyng
Þat is . non plus sapere quam oportet sapere .C
Freris & fele oþere maystris  þat to lewede men prechen
Meuen materes immesurables  to tellen of þe trinite
AndT ofte tymes þe lewed peple  of her beleue douten
Better to bileue wereT many  doctouris . swich techyng
And telle men of þe ten comaundementes  & touche þe seuene synnes
And of þe braunches þat boriounen of hem  & bryngen men to helle
And how þat folk in folies  myspenden her fyue wittis
As wel freris as oþere folk  foliliche þei spendenT
In housyng in hateryng  & hye clergie schewynge
More for pompe þan for pure charite  þe peple woot þe soþe
Þat I neT lye not . loo  for lordis ȝe plesen
And reuerencen þe riche  þe raþer for her goodisT
Confundantur omnes qui adorant sculptilia & cetera & alibi / vt quid diligitis vanitatem & queritis mendaciumC
fol. 62rfol. 62r
Go to þe glose of þe vers  ȝe grete clerkis
If I lye on ȝow to my lewede witt  ledeþ me to brennyng
For as it semeþ . ȝe forsaken  no mannes almesse
Of vsureris of horis  of auarouse chapmen
And louten to þeise lordis  þat mowen lene ȝow nobles
Aȝeyn ȝoure rule & religioun  I take record of iesus
Þat seyde to hise disciplis  ne sitis personarum acceptores
Of þis mateer I myȝte  make a longe bible
Ac of curatouris of cristen peple  as clerkysC beren witnesse
I schal tellen it for truþes sake  take heed . who-so likiþ
As holynesse & honeste  out of holy chirche sprediþ
Þoruȝ lele libbynge men  þat goddis lawe techen
Riȝt so . out of holy chirche  alle yueles spreden
Þere imparfiȝt preesthode is  prechouris & techeris
And see it bi ensaumple  in somer-tyme on trowes
Þere summe bowis been leued  & summe beren noon
Þere is a myscheef in þe moore  of swiche manere bowis
Riȝt so persouns & preestis  & prechouris of holi chirche
Þat arn rote of þe riȝt feiþ  to rule þe peple
Ac þere þe rote is roten  resoun woot þe soþe
Schal neuere floure ne fruyt  ne fayre leef be grene
For-þi woldenT ȝe lettred men leue  þe lecherie of cloþing
And be kynde . as felT for clerkis  & curteys of cristis goodis
Trewe of ȝoure tunge  & of ȝoure tayl boþe
And hate to here harlotrie  & not to vndirfonge 
Tyþes of vntrewe þing  ytilied or chaffared
Loþe weren lewede men  but þei ȝoure lore folowedenT
And amenden hem þat mysdoon  more for ȝoure ensaumples 
Þan for to preche & preuen it not  ypocrisie it semeþ
For ypocrisye in latyn  is likned to a dong-hil
Þat were besnewid wiþ snow  & snakes wiþ-Inne
Or to a wal þat were whyȝt-lymed  wiþ-out & foul wiþ-inne
Riȝt so many preestis  prechouris & prelatis
Arn emblaunched wiþ bele paroles  & wiþ cloþes also
Ac ȝoure werkis & wordis þer-vndir  arn ful vnlouelich
IohanneT crisostomus  of clerkis spekiþ & preestis
Sicut de templo omne bonum egreditur  Sic de templo omne malum procedit / Si sacerdocium integrum fuerit  tota floreretT ecclesia / Si autem corruptum fuerit  omnium fides marcida est / Si sacerdocium fuerit in peccatis  totus populus conuertitur ad peccandum / Sicut cum videris arborem marcidam & pallidam  intelligis quod vicium habet in radice / Ita cum videris populum indisciplinatum & irreligiosum  sine dubio . sacerdocium eius non est sanumC
fol. 62vfol. 62v
IfC lewede men wisten  what þis latyn meneþ
And who was myn autour  myche wondir me þinkeþ
But if many a preest heerT  for her baslardis & her brohchis
Schulden go synge seruyseles  wiþ sire philip þe sparweT
Sire ion & sire ieffrey  han gyrdelesT of siluer
A baslard &T ballok-knyf  &T barresT ouer-gylt
Ac a porthos þat schulde be his plow  placebo to segge
Hadde he neuereC seruyse to saue syluer þerto  for spendyng at aleT
Allas ȝe lewede men  myche lesenT ȝe on preestis
Ac þing þat wickidlich is wonnenT  & wiþ false sleyȝtis
Wolde neuere . of witty god þe witt  but wickide men it hadde
Þe whyche arn preestis imparfiȝt  & prechouris after siluer
Sectouris & suddenes  somonours & her lemmans
Þis þat wiþ gyle was geten  vngraciousli is spendid
So harlottis & hores  arn holpen þoruȝT swiche goodis
And goddis folk for defaute þerof  forfaren & spillen
Curatouris of holy chirche  as clerkis þat been auarouse
Liȝtlich þat þei leuen  losellis it habben
Or dyen intestat  & þanne þe bischop entreþ
And makeþ myrþe þer-wiþ  & his men boþe
And seggen . he was a nygard  þat no good myȝte spare
To freend ne to fremde  þe feend haue his soule
For a wrecchid hous he helde  al his lijf-tyme
And þat he sparede & bisperde  spende we in myrþe
Be þei lered . be þei lewideT  þat loþ is to spende
Þus goon her goodis  be þe goost faren
Ac for goode men god woot  greet deel men maken
And bymeneþ goode mete-ȝyueris  & in mynde hauen 
InC preyeris & in penaunce  & in parfiȝt charite
What is charite quod I þoo  a childisch þing he seyde
Nisi efficiamini sicut paruuli non intrabitis & ceteraC
W-outen faunteeT or folye  a fre liberal wille
Where schuldenT men fynde swich a freend  with so fre an herte
IC haue lyued in londe quod I  my name is longe wille
And fonde I neuere ful charite  bifore ne bi-hynde
Men been mercyable to mendynauntis  & to þeT pore
And wolen lene þere þei leuenT  lelli to be payed
Ac charite þat poule precheþT best  & moost pleseþ oure saueour
As . non inflatur . non est ambiciosa . non querit que sua sunt
IC seyȝ neuere swich a man  so me god helpe
fol. 63rfol. 63r
Þat he ne wolde aske after his  & oþer-wyle coueyte 
Þing þat nediþ hym not  & nyme it if he myȝte
Clerkis tellenT me þat crist  is . in alle places
Ac I seyȝ hymT soþeli  but as my-self in a myrour
Ita in enigmate . tunc facie ad faciemC
And so I trowe truly  bi þat men tellen of charite
It is not champiouns fiȝt  ne chaffare as I trowe
Charite quod he ne chaffareþ not  ne chalengeþ ne craueþ
As proude of a peny  as of a pound of gold
And is as glad of a gowne  of a grey russet
As of a tunycle of tarse  or of tried scarlet
He is glad wiþ al glad  & good til alle wickide
And leneþ & loueþ alle  þat oure lord made
Curseþ he no creature  neT can bere no wraþþe
Ne no likyng haþ to lye  ne lawȝhe men to scorn
Al þat men seyen . he lat it soþ  & in solace takeþ
And alle manere mescheues  in myldenesse he suffreþ
Coueytiþ he noon erþeli good  but heuene-riche blisse
Haþ he any rentes or richesse  or any riche freendis 
Of rentes ne of richesse  reccheþ he neuere
For a freend þat fyndeþ hym  faylede hym neuere at nede
Fiat voluntas tua  fyndiþ hym euere-more
And if he soupe . he etiþ but a soppe  of spera in deo
He can portreyeT þe pater-noster  & peynte it wiþ auees
And oþer-wyle he is wone  to wende on pilgrimage
Þere pore men & prisouners beenT  her pardoun to haue
Þouȝ he bere hem no breed  he bereþ hem swetterT
Loueþ hem as oure lord biddiþ  & lokeþ how þei faren
And whanne he is wery of þat werk  þanne wole he sum-tyme
Labouren in lauendrieT  þe lenkþe of a myle
And ȝerne in-to ȝouþe  & ȝepli spekeC
Pride . wiþ al þe apurtenaunce  & pakken hem to-gyderes
And bowken hem at his brest  & beten hem clene
And leggen on . longe  wiþ laboraui in gemitu meo
And wiþ warm water at hise yen  wasschen hem after 
And þanne he syngeþ whanne he dooþ so  & sum-tyme seiþ wepynge
Cor contritum & humiliatumT non despiciesC
Bi crist I wolde þat I knewe hym  no creature leuere
W-outen help of peers plowman quod he  his persoone seest-þou neuere
Wher clerkis knowen hym quod I  þat kepen holy chirche
Clerkis han no knowyng quod he  but bi werkis & wordis
fol. 63vfol. 63v
Ac peers þe plowman  parceyuedeT more depper
Where is þe wille & wherfore  þat many aT wiȝt suffreþ
Et vidit deus cogitaciones eorumC
For þer arn ful proude-herted men  pacient of tunge
And buxum as of beryng  to burgeys & to lordis
And to pore peple  han peper in þe nose
And as a lyoun he lokeþ  þere men lakken hise werkis
For þer arn beggers & bidders  bedemen as it were
Loken as lambren  & semen lijf-holy
Ac it is more to haue her mete  in swich esy manere
Þan for penaunce or parfiȝtnesse  þe pouert þat swiche taken
Þerfore bi colour ne bi clergie  knowe schalt þou hym neuere
Neiþer þoruȝ wordis ne werkis  but þoruȝ wille one
And þat knowiþ no clerk  ne creature in erþe
But peers þe plowman  petrus id est christus
For he is not in losellisT  ne in land-lepers heremytis
Ne in ankris þere a box hangeþ  alle swiche þei fayten
Fy on faytouris  and in fautores suos
For charite is goddis champioun  & as a good chyld . heende
And þe myriest of mouþe  at mete . where he sittiþ
Þe loue þat lijþ in his herte  makiþ hym liȝt of speche
And is companable & confortatijf  as crist bit hym-selue
Nolite fieri sicut ypocrite tristesC
For I haue seen hym in silk  & sum-tyme in russet
Boþe in grey & in griys  & in gylt harneys
And as gladlich he it gaaf  to gomes þat it nedede
Edmund & Edward  eyþer were kyngys
And seyntis yset  til charite hem folewede
I haue seen charite also  syngen & reden
Riden & rennen  in raggede wedis
Ac biddynge as beggers  bihelde I hym neuere
Ac in riche robes  raþest he walkiþ
YcalledT ycrymaylid  & his crowne schauen
And clenlich ycloþed  in cipres & in tartaryneT
And in a freris frokke  he was founden onys
Ac it is fer agoo  in seynt fraunceys tyme
And in þat secte siþþe  to seldenT haþ be knowen
Riche men he recommendiþ  & of her robes takeþ
Þat wiþ-outen wyles  leden her lyues
Beatus est diues qui & ceteraC
In kyngys court he comeþ oftenT  þere þe counceyl is trewe
Ac if coueytise be of þe counceyl  he wole not come þer-Inne
fol. 64rfol. 64r
In court among iapers  he comeþ not but selde
For braulyng & bacbytyng  & beryng of fals witnesse
In þe consistorie bifore þe comyssarie  he comeþ not ful ofte
For her lawe dureþ ouer-longe  but if þei lacchen siluer
And matrimoyne for money  maken & vnmaken
And þat concience & crist  haþ yknyt faste
Þei vndoon it vnworþili  þoo doctouris of lawe
Ac I ne lakke no lijf  but lord amende vs alle
And gyue vs grace goode god  charite to folewe
For who-so myȝte mete wiþ hym  swiche maneres hym ayliþ
Neiþer he banneþ ne blameþ  boosteþ ne preyseþ
Craueþ ne coueytiþ  ne crieþ after more
Lakkeþ ne loseþ  ne lokeþ vp sterne
In pace in idipsum dormiam & ceteraC
Þe moost lijflode he lyueþ bi  is loue in goddis passioun
Neiþer he biddiþ ne beggeþ  ne borweþ to ȝelde
Misdooþ he no man  ne wiþ his mouþ greueþ
Amongys cristen men  þis myldenesse scholde laste
In alle manere angres  haue þis at herte
Þat þouȝ þei suffredenT al þis  god suffrede for vs more
In ensaumple we schuldenT do so  & take no veniaunce 
Of oure foos þat doon vs falsnesse  þat isT fadris wille
For wel may euery man wite  if god hadde wolde hym-selue
Schulde neuere iudas ne iew  haue iesu doon on rode
Ne haue martired petir ne poule  ne in prisoun holden
Ac he suffrede in ensaumple  þat we schuldenT suffre also
And seyde{n}T to swiche þat suffre wolden  þat pacientes vincunt
Verbi gratia quod he  & verrey ensaumples many
In legenda sanctorum  þe lijf of holy seyntis
What penaunce & pouerte  & passioun þei suffredenT
In hungre & in hete  in alle manere angrees
Antony & egidie  & oþere holi fadris
Woneden in wildernesse  amonge wylde beestis
Monkes & mendynauntis  men bi hem-seluen
In spekis & spelonkis  selden speke to-gyderes
Ac neiþer antony ne egydie  ne heremyte þat tyme
Of lyouns ne of lepardes  no lijflode ne token
But of foulis þat flyenT  þus fynden men in bokis
Except þat egidie  after an hynde criede
And þoruȝ þe mylk of þat mylde beeste  þe man was sustenedC
fol. 64vfol. 64v
And day bi day hadde he hir not  his hungre for to slake
But selden & sundri tymes  as seiþ þe book & techiþ
Antony a-dayes  aboute þeT noon tyme
Hadde a brid þat brouȝte hym breed  þat he by . lyuede
And þouȝ þe goom hadde a gest  god fonde hem boþe
Poule primus heremita  hadde parroked hym-selue
Þat no man myȝte hym see  for mosse & for leues
Foules hym feddenT  fele wyntres wiþ-alle
Til he foundede freris  of austyns ordre
An-erT poule after his prechyng  panyeris he made
And wan wiþ hise handis  þat his wombe nedede
Petir fischede for his fode  & his felaw andrew
Sum þei soldenT & sum þei soþen  & so þei lyueden boþe
And also marie magdaleyn  bi moores lyuede & dewes
Ac moost þoruȝ deuocioun  & mynde of god almyȝti
I schulde not þis seuene dayes  seggen hem alle
Þat lyueden þus for oure lordis loue  many longe ȝeris
Ac þer ne was lyoun ne leparde  þat on laundes wenten
Neiþer bere ne boor  ne oþer beest wylde
Þat ne fel to her feet  & faunedenT wiþ þe taylis
And if þei couþenT haue ycarped  bi crist as I trowe
Þei wolden haue yfed þat folk  bifore wylde foulis
Ac god sente hem fode bi foulis  & bi no ferse beestis
In menyng þat meke þing  mylde þing schulde fede
As who seiþ . religiouse  riȝtful men schulde fynde
And laweful men to lijf-holy men  lyuelode brynge
And þanne woldenT lordis & ladies  be loþ to agulte
And to take of her tenauntis  {no} more þan truþe wolde
FoundenT þei þat freris wolden  forsakenT her almesse
And bidden hem . bere it  þere it was yborwid
For we bee goddis fowlesT  and abideT alwey .
Til briddis brynge vs mete  þat we schulden lyue by .
For haueT ȝe potage & paynT  & peny-ale to drynke
And a messe þer-wiþ  of any manere kynde
Ȝe hanT riȝt ynow ȝe religious  & so ȝoure rule me tolde
Numquam dicit iob rugit onager  cum herbam habueritT / aut mugiet bos  cum ante plenum presepe steterit / Brutorum animalium natura te condempnat T cum eis pabulum comune sufficiat . ex adipe prodijt iniquitas tuaC
If lewede men knewenT þis latyn  þei woldenT loke whom þei ȝyuenT
And avise hem bifore  fyue dayes or sixe
fol. 65rfol. 65r
Er þei mortisedenT to monkes  or chanouns her rentis
Allas lordis & ladies  lewed counceyl han ȝe
To ȝyue from ȝoure eires  þat ȝoure ayles ȝow laftenT
And ȝyuen to bidde for ȝow  to swiche þat been riche
And been founded & fessed / fe[ff]ed eke  to bidde for oþere
Who parforneþ þe prophecie  ofT peple þat now libbeþ
Dispersit . dedit pauperibusC
If any peple parforne þis text  it arn þe pore freris
For þat þei beggen aboute  in beeldyng þei spenenT
And on hem-self sum  & swiche as been her laboreris
And of hem þat habben þei taken  & ȝeuen hem þat ne habben
Ac clerkis & knyȝtis  & comuneris þat been riche
Feel of ȝow faren  as if I a forest hadde
Þat were ful of fayre trees  & I fondede & caste 
How I myȝte . moo þerinne  amonges hem sette
Riȝt so ȝe riche  ȝe robbenT þat ben riche
And helpen hem þat helpen ȝow  & ȝyuen þere no nede is
As who-so fillede a tunne  of a fresch ryuer
And wente forþ wiþ þat water  to wooke wiþ þeT temse
Riȝt so ȝe riche  ȝe robben & feden 
Hem . þat han as ȝe han  hem ȝe maken at ese
Ac religious þat riche been  schulden raþer feste beggers
Þan burgeys þat riche been  as þe book telleþ
Quia sacrilegium est res pauperum  non pauperibus dare / Item peccatoribus dare  est demonibus immolare / Item . Monache si indiges & accipis  pocius das quam accipis / Si autem non eges & accipis  rapis / Porro non indiget monachus . si habeat quod nature sufficitC
For-þi I counceyl alle cristen  to conforme hem to charite
For charite wiþ-outen chalengyng  vnchargeþ þe soule
And many a prisoun fro purgatorie  þoruȝ hise preyeris delyuereþ
Ac þer is a defaute in þe folk  þat þe feiþ kepen
Wherfore folk beenT þe febeler  & not ferme of bileue
And in luschburues is a liþer alay  & ȝit lokeþ he lijk a sterlyng
Þe merk of þat money isC good  ac þe metal is feble
And so it fareþ bi summe folk  now þei han a fayre speche
Crowne & cristendom  þe kyngys merk of heuene
Ac þe metal þat is mannes soule  wiþ synne is fulT allayed
Boþe lettred & lewede been  now allayedT wiþ synne
Þat no lijf loueþ oþer  ne oure lord as I leueT
For þoruȝ werre & wickede werkis  & wedres vnresounable
Wedre-wise schipmen  &T clerkis also
Han no beleue to þe lifte T  ne to þe lore of philosophres
fol. 65vfol. 65v
Astromyens alday  in her arte faylen
Þat wylom warnedenT bifore  what schulde falle after
Schipmen & heerdisT  þat wiþ schip & scheep wenten
Wisten bi þe welken  what schulde bityde
As of wedres & wyndes  þei warnedenT men ofte
Tilyeris þat tiliden þe erþe  tolden her maystres 
Bi þe seed þat þei sewen  what þei selle myȝtenT
And what to leue & what to lyue by  þe londe was so trewe
Now faylenT þe folk ofT flood  & of þe loond boþe
Schepheerdis & schipmen  & so doon þeise tilieris
Neiþer þei kunnen ne knowen  oo cours bifore an-er
Astronomyens also  arn at her wittis ende
Of þat was calculed of þe elementis  þe contrarie þei fyndenT
Gramer þe ground of al  bigyleþ now children
For is noon of þeise newe clerkis  who-so nymeþ heed
Þat can versifye fayre  ne formelich endyten
IsT not oon amongys an hundrid  þat an autour can construe
Ne rede a lettre in any langage  but latyn & englisch
Go now to any degree  & but if gyle be mayster
And flaterer his felaw  vndir hym to formen
Miche wonder me þinkiþ  amongys vs alle
Doctours of decrees  & of dyuinite maystres
Þat schulden kunne & knowe  al kyns clergye
And answere to argumentis  & also to a quodlibet
I dar not segge it for schame  if swiche weren apposed
Þei schulden fayle of her phylosophie  & in herT phisik boþe
Wherfore I am a-feerd  of folk of holy chirche
Lest þei ouerhippeT as oþere doon  in offices & in houris
Ac if þei ouerhippen as I hope not  oure bileue suffiseþ
As clerkis in corpus christi feeste  syngen & reden
Þat sola fides sufficit  to saue wiþ lewede peple
And so mowen sarasens be saued  scribes & Iues
Allas þanne . but oure lores-men  lyuen as þei leren vs
And for her lyuyng þat lewide men  be þe loþer god to agultenT
For sarasens han sumwhat  semynge to oure beleue
For þei louenT & bileuenT  in oo persoone almyȝti
And we lered & lewede  in oo god beleuen
And oon Makomede  a man ofT mysbeleue
Brouȝte sarasens of surre  & se in what manere
fol. 66rfol. 66r
Þis makomede was cristen  & for he muste not be a pope
Into surre he souȝte  & þoruȝ hise sutile wittis
Dauntede a dowue  & day & nyȝt hir fedde
Þe corn þat sche croppede  he caste it in his ere
And if he among þe peple preched  or in place come
Þanne wolde þe culuer come  in-toT þe clerkis ere
Menynge as after mete  þus makomede hir enchauntede
And dide folk þanne falle on knees  for he swore in his prechyng
Þat þe culuer þat come so  come fro god of heuene
As messager to makomede  men for to teche
And þus þoruȝ wyles of his witt  & a whyte dowue
Makomede in mysbeleue  men & wommen brouȝte
Þat lered & lewede  ȝit leuen on hise lawes
And siþen oure saueour suffrede  þe sarasenes so bigyled
Þoruȝ a cristen clerk  a-cursid in his soule
And for drede of þe deþ  I dar not telle truþe
How englisch clerkis a culuer feden  þat coueueytise / coueytise hatte
And been manered after makomede  þat no man vseþ truþe
Ancres & heremytes  & monkes & freris
Peren to apostelis  þoruȝ her parfiȝt lyuyng
Wolde neuere þe feiþful fadir  þat hise mynystres schulden 
Of tyrauntis þat tenen trewe men  take any almesse
But do as domynyk dide  antonyT & fraunceys
Benet & bernard  þe whiche hem first tauȝte
To lyue bi litilT in lowe howsis  bi lele mennes almesse
Grace schulde growe & be grene  þoruȝ her good lyuyng
And folkes schulden fynde  þat been in dyuerse sekenesse
Þe better for her biddynges  in body & in soule
Her preyeris & her penaunces  to pees schulde brynge
Alle þat been at debate  & bedemen were trewe
Petite & accipietis & ceteraC
Salt saueþ catel  seggen þeise wyues
Vos estis sal terre & ceteraC
Þe heedis of holy chirche  & þei holy werenT
Crist calleþ hem salt  for cristene soulis
Et si sal euanuerit  in quo salieturC
Ac fresch flesch oþer fisch  whanne it salt fayliþ
TIs vnsauery for soþe  ysoþe or ybake
So is mannes soule soþeli  þat seeþ no good ensaumple
Of hem of holy chirche  þat þe hye weye schulde teche
And be gyde & go bifore  as a good baneour
And hardye hem þat been bihyndeT  & ȝyue hem good euydence
fol. 66vfol. 66v
Elleuene holy men  al þe werld turnede
In-to lele bibeue / bi[l]eue  þe liȝtliker me þinkeþ 
Schulden alle manere men  we han so many maystres
Preestis & prechouris  & a pope aboue
Þat goddis salt schulden be  to saue mannes soule
Al was heþenesse sum-tyme  Englond & Wales
Til gregory gerte clerkis  to go & to preche
Austyn at cauntirbiry  cristenede þe kyng
And þoruȝ myracles as men mowen rede  al þat marche he turnede 
To crist & to cristendom  & crosse to honoure
And fullede folk faste  & þe feiþ tauȝte
More þoruȝ myracles  þan þoruȝ myche prechyng
As wel þoruȝ hise werkis  as wiþ hise holi wordis
And seyde hem . what fullyng & feiþ was to mene
Cloþ þat comeþ fro þe weuyng  is not cumly to were
Til it be fullid vndir fote  or in fullynge stokkis
Wasschen wel wiþ water  & wiþ taseles cracched
Ytouked & yteyntid  & vndir taylouris hand
And so it fareþ bi a barn  þat born is of wombe
Til it be cristened in cristis name  & confermed of þe bisschop
It is heþene as to heueneward  & helples to þe soule
Heþen is to mene after heþ  & vntiled erþe
As in wylde wildirnesse  waxen wylde beestis
Rude & vnresounable  rennynge wiþ-oute crepers
Ȝe; menen wel how mathew seydeT  how a man made a feeste
He fedde hem wiþ no venysoun  ne fesauntis ybake
But wiþ foulis þat from hym nolde  but folewedenT his whystelyng
Ecce altilia mea & omnia parata sunt & ceteraC
TWiþ calues flesch he fedde  þe folk þat he louede
Þe calf bitokeneþ clennesse  in hem þat kepen lawes
For as þe cow þoruȝ kynde mylk  þe calf nurischiþ til an oxe
So loue & lewte  lele men susteneþ
And maydenes & mylde men  mercy desiren
Riȝt soT þe cow calf  coueytiþ swete mylk
So doon riȝtful men  mercy & truþe
Ac who been þat excusen hem  þat arn persouns & preestis
Þat hedes of holy chirche been  þat han her wille heer
W-oute trauayle þe tiþe del  þat trewe men biswynken
Þei wolenT be wroþ for I write þus  ac witnesse I take 
Boþe mathew & mark  & memento domine dauid
fol. 67rfol. 67r
What pope or prelat now  parforneþ þat crist hiȝte
Ite in vniuersum mundum & predicateC
Allas þat men so longe . on makomede  schulden soT beleue
So many prelatis to preche  as þe pope makeþ
Of nazareth of Nynyue  of neptalym & damask
Þat þey ne wente as crist wisseþ  siþ þei wolen haue name 
To be pastouris & preche  þe passioun of iesus
And as hym-self seyde  so to lyue & dye
Bonus pastor animam suam ponit & ceteraC
And seyde it inC saluacioun  of sarasens & oþere
For cristen & vncristen  crist seyde to prechouris
Ite vos in vineam meam & ceteraC
And siþ þat þeise sarasens  scribes & Iues
Han a{n} lippe of oure bileue  þe liȝtlikerT me þinkeþ 
Þei schuldenT turne who-so trauayle wolde  to teche hem of þe trinite
Querite & inuenietis & ceteraC
It is ruþe to rede how  riȝtwise men lyueden
How þei defouledenT her flesch  forsoken her owne wille
Fer fro kyþ & fro kyn  yuele ycloþede ȝeden
Badly ybeddid  no book but concience
Ne no richesse but þe rode  to reioycenT hem Inne
Absit michiT gloriari nisi in cruce domini nostri & ceteraC
And þoo was plente & pees  amongys pore & riche
And now is ruþe to rede  how þe reed noble
Is reuerenced er þe rode  receyued for þe worþier 
Þan cristes crosse þat ouercam  deþ . & dedli synne
And now is werre & woo  & who-so why askeþ
For coueytise after crosse  þe crowne stant in gold
Boþe riche & religious  þat rode . þei honouren 
Þat in grotes is grauen  & in goldenT nobles
For coueytise of þat crosse  men of holi chirche
Schul turne as templeris diden  þe tyme approcheþ faste
Wite ȝe not wise men  how þoo men honouredenT 
More tresore þan truþe  I dar not telle þe soþe
Resoun & riȝtful doom  þoo religious demedenT
Riȝt so ȝe clerkis for ȝoure  coueytise . er longe
Schul þei deme dos ecclesie  & ȝoure pride depose
Deposuit potentes de sede & ceteraC
If knyȝthood & kynde witt  & comune concience
To-gyderes loue lely  leueþ it wel ȝe bisschoppis
Þe lordschip of londis  for euere ȝe schul lese
And lyue as leuytici  as oure lord ȝow techeþ
Per primicias & decimas & ceteraC
Whanne constantyn of curteysie  holy chirche dowede
Wiþ londis & leedis  lordschippis & rentis
An{d?} aungel men herden  on hyȝ at rome crie
fol. 67vfol. 67v
Hodie venenum est effusum in ecclesia deiT
Dos ecclesie þis day  haþ ydrunken venym
And þoo þat han peteres power  arn appoysouned alle
A medycyn muste þerto  þat may amende prelatis
Þat schulden preye for þe pees  possessioun hem lettiþ
Takeþ her londes ȝe lordis  & latte hem lyue bi dymes
If possessioun be poysoun  & imparfiȝt hem make
Good were to dischargen hem  for holy chirchis sake
And purgen hem of poysoun  er more perel falle
If preesthode were parfiȝt  þe peple schulde amende
Þat contrarien cristes lawe  & cristendom despisenT
For alle paynemys preyen  & parfiȝtly bileuen
In þe holy greet god  & his grace þei axen
And maken her mone to makomede  her message to schewe
Þus in a feiþ leuen þat folk  & in a fals mene
And þat is ruþe for riȝtful men  þat in þe rewme wonyen
And inT perel to þe pope  & prelates þat he makeþ
AndT beren bisschoppis names  of bethlem & of babiloyne
Þat hippen abouteT englond  to halewe mennes auteris
And crepen amongys curatouris  confessen aȝens þe lawe
Nolite mittere falcem in messem alienamC
Many man for cristes loue  was martirid in romayne
Er þan anyT cristendom was knowenT þere  or any crosse honoured
Euery bisschop þat bereþ crosse  bi þat . he is holden
Þoruȝ his prouynce to passe  & to his peple schewe hym
Telle hem & teche hem  ofT þe trinite to beleue
And fede hem wiþ goostli fode  & gyue þere it nediþ
In domo mea non est panis neque vestimentum & ideo nolite constituere me in regem
Osias seiþ for swiche  þat seek been & feble
Inferte omnes decimas in orreum meum vt sit cibus in domo & ceteraC
Ac we cristen creatures  þat on þe crosse bileuen
Arn ferme as in þe feiþ  goddis forbode ellis
And han clerkis to kepe vs þer-Inne  & hem þat schul come after
And Iues lyuen in leel lawe  oure lord wrote hym-selue
In stoon . for it stedefast is  & stonde schal euere
Dilige deum & proximum tuum is parfiȝt Iues lawe
And toke it moyses to teche  men . til messie come
AndT þat lawe þei leuen ȝit  & leten it þe beste
And ȝit knowenT þei crist  þat cristendom tauȝte
For a parfiȝt profeet  þat myche peple sauede
Of selcouþe sores  þei seiȝen it ofte
Boþe of myracles & merueylis  & how he men festede 
fol. 68rfol. 68r
Wiþ two fisches & fyue loues  fyue þousande peple
And bi þat mangerie men myȝtenT see  þat messye he semede
And whanne he lifte vp lazar  þat leyd was in graue
And vnder stoon deed & stanke  wiþ stiffe voyce he callede
Lazare veni forasC
Dide hym rise & rome  riȝt bifore þe Iues
Ac þei seyde & sworen  wiþ sorcerie he wrouȝte
And studieden to struyeT hym  & struyeden hem-selue
And þoruȝ his pacience . her power  to pure nouȝt he brouȝte
Pacientes vincunt .C
Danyel of her vndoyng  dyuynede & seyde
Cum sanctus sanctorum veniat . cessabit vnctio vestraC
And ȝit wenen þoo wrecches  þat he were pseudo propheta
And þat his lore be lesyngys  & lakken it alle
And hopen þat he be to come  þat schal hem releue
Moyses eft or messye  her maystryesT ȝit deuyneþ
And sarasens & pharisees  scribes & grekis
Arn folk of oo feiþ  þe fadir god þei honouren
And siþþen þat þe sarasens  & also þe Iues
Kun þe first clause of oure bileue  credo in deum patrem & ceteraT
Prelates of cristen prouynces  schuldenT preue if þei myȝtenT
Lere hem litlum & litlum& in iesum christum filium eius & cetera
Til þei couþen speke & spelle  & in spiritum sanctum
And rede it & recorde it  wiþ remissionem peccatorum
Carnis resurreccionem & vitam eternam amen .C
A
Pride of
Freris
C
Prestis .
Charite
Longe
wille
C
Petrus
Dietyng of
religious
C
To sergeauntis
Anima .
FrerisT
Curatis
Charite
Consistorie
Of ȝiftis into
Religious
C
. nota .C
.Deridendo . .
Quid est dare impijs
. Of munkys .C
Machomede wiþ
his dowue .
C
. nota .C
crepersT
. war .C