Passus
quintodecius / quintodeci[m]usC
quintodecius / quintodeci[m]usC
AC after my wakyng it was wondre longe
Er I koude kyndeli knowe what was do-wel
And so my witt wexe & wanyede til I a fool were
And sum lakkede my lijf alowedenT it fewe
And leeten for a lorel & loþ to reuerencen
Lordis or ladyes or any lijf ellis
As persouns in pelure & wiþ pendauntis of siluer
To sergeauntis ne to swiche seyde not ones
God loke ȝow lordis ne loutede fayre
Þat folk helden me a fool & in þat folye I rauede
Til resoun hadde ruþe on me & rokkede me a-slepe
Oon wiþ-outen tunge & teeþ tolde me whider I schulde
And wher-of I cam & what kynde I coniurede hym at þe laste
If he were cristis creature for cristis loue me to telle
I am cristis creature quod he & cristen in many a place
In cristis court I-knowe wel & of his kyn a partye
Is neyþer peter þe porter ne poule wiþ his fauchoun
Þat wole defende me þe dore dynge ich neuere so late
At mydnyȝt . at mydday my voyce so is knowenT
Þat iche a creature of his court welcomeþ me fayre
What ar ȝe callid in þat court quod I among cristis peple
Þe whiles I quyk was in þe coors quod he called am I anima
And for þat I kan & knowe called am I mens
And whanne I make mone to god memoria is my name
And whanne I deme domes & do as truþe techiþ
And þat is witt & wisdam þe welle of alle craftis
Þanne am I concience called goddis clerk & his notarie
And whanne I loue lelly oure lord . & alle oþer
Þanne is leel loue my name & in latyn amor
And whanne I flye fro þe flesch & forsake þe careyne
Þanne am I spirit specheles spiritus þanne ich hatte
Austyn & þs{o}idorus / [y]sidorus eyþer of hem boþe
How þou coueytist to calle me now knowest þou alle my names
Anima pro diuersis accionibus diuersa nomina sortitur / dum viuificat corpus anima est / dum vult animus est / dum scit mens est / dum recolit memoria est / dum iudicat racio est / dum sentit sensus est / dum amat amor est dum negat vel consentit consciencia est / dum spirat spiritus est . .C
Ȝe been as a bischop quod I al bourdynge þat tyme
For bisschoppis yblissid beren many names
Presul & pontifex and metropolitanus
And oþere names an heep episcopus & pastor
Þat is soþ seyde he now I se þi wille
Þou woldest knowe & kunne þe cause of alle her names
And of myn if þou myȝtist me þinkeþ bi þi speche
Ȝhe sire I seyde bi so no man were a-greued
Alle þe science vndir sunne & alle þe sutil craftes
I wolde knowe & kunne kyndeli in myn herte
Þanne art þou vnparfiȝt quod he & oon . of prides knyȝtis
For swich a lust & likyng lucifer fel from heuene
Ponam pedem meum in aquilone & similis ero altissimo
It were aȝens kynde quod he & al kyns resoun
Þat any creature schulde kunne al except crist oone
Aȝens swiche salomon spekiþ & dispisiþ her wittis
And seiþ . sicut qui mel comedit multum non est ei bonum . sic qui scrutator est magestatis opprimitur a gloriaC
To englische men . þis is to mene þat mowen speke & here
Þe man þat myche hony eteþ his mawe it engleymeþ
And þe more þat a man of good mater hereþ
But he do þer-after it dooþ hym double scathe
Beatus est . seiþ seynt Bernard qui scripturas legit
Et verba vertit in opera fulliche to his power
Coueytise to kunne & to knowe science
Sciencie appetitus hominem immortalitatis gloria{m} spoliauit .C
And riȝt as hony is yuele to defye & engleymeþ þe mawe
Riȝt so . þat þoruȝ resoun wolde þe rote knowe
Of god . & of hise myȝtis his grace it lettiþ
For in þe likyng . lijþ a pride & a likhams coueytise
Aȝens cristis counceyl & alle clerkis techyng
Þat is . non plus sapere quam oportet sapere .C
Freris & fele oþere maystris þat to lewede men prechen
Meuen materes immesurables to tellen of þe trinite
AndT ofte tymes þe lewed peple of her beleue douten
Better to bileue wereT many doctouris . swich techyng
And telle men of þe ten comaundementes & touche þe seuene synnes
And of þe braunches þat boriounen of hem & bryngen men to helle
And how þat folk in folies myspenden her fyue wittis
In housyng in hateryng & hye clergie schewynge
More for pompe þan for pure charite þe peple woot þe soþe
Confundantur omnes qui adorant sculptilia & cetera & alibi / vt quid diligitis vanitatem & queritis mendaciumC
Go to þe glose of þe vers ȝe grete clerkis
If I lye on ȝow to my lewede witt ledeþ me to brennyng
For as it semeþ . ȝe forsaken no mannes almesse
Of vsureris of horis of auarouse chapmen
And louten to þeise lordis þat mowen lene ȝow nobles
Aȝeyn ȝoure rule & religioun I take record of iesus
Þat seyde to hise disciplis ne sitis personarum acceptores
Of þis mateer I myȝte make a longe bible
I schal tellen it for truþes sake take heed . who-so likiþ
As holynesse & honeste out of holy chirche sprediþ
Þoruȝ lele libbynge men þat goddis lawe techen
Riȝt so . out of holy chirche alle yueles spreden
Þere imparfiȝt preesthode is prechouris & techeris
And see it bi ensaumple in somer-tyme on trowes
Þere summe bowis been leued & summe beren noon
Þere is a myscheef in þe moore of swiche manere bowis
Riȝt so persouns & preestis & prechouris of holi chirche
Þat arn rote of þe riȝt feiþ to rule þe peple
Ac þere þe rote is roten resoun woot þe soþe
Schal neuere floure ne fruyt ne fayre leef be grene
For-þi woldenT ȝe lettred men leue þe lecherie of cloþing
And be kynde . as felT for clerkis & curteys of cristis goodis
Trewe of ȝoure tunge & of ȝoure tayl boþe
And hate to here harlotrie & not to vndirfonge
Tyþes of vntrewe þing ytilied or chaffared
Loþe weren lewede men but þei ȝoure lore folowedenT
And amenden hem þat mysdoon more for ȝoure ensaumples
Þan for to preche & preuen it not ypocrisie it semeþ
For ypocrisye in latyn is likned to a dong-hil
Þat were besnewid wiþ snow & snakes wiþ-Inne
Or to a wal þat were whyȝt-lymed wiþ-out & foul wiþ-inne
Riȝt so many preestis prechouris & prelatis
Arn emblaunched wiþ bele paroles & wiþ cloþes also
Ac ȝoure werkis & wordis þer-vndir arn ful vnlouelich
Sicut de templo omne bonum egreditur Sic de templo omne malum procedit / Si sacerdocium integrum fuerit tota floreretT ecclesia / Si autem corruptum fuerit omnium fides marcida est / Si sacerdocium fuerit in peccatis totus populus conuertitur ad peccandum / Sicut cum videris arborem marcidam & pallidam intelligis quod vicium habet in radice / Ita cum videris populum indisciplinatum & irreligiosum sine dubio . sacerdocium eius non est sanumC
IfC lewede men wisten what þis latyn meneþ
And who was myn autour myche wondir me þinkeþ
But if many a preest heerT for her baslardis & her brohchis
Sire ion & sire ieffrey han gyrdelesT of siluer
Ac a porthos þat schulde be his plow placebo to segge
Allas ȝe lewede men myche lesenT ȝe on preestis
Ac þing þat wickidlich is wonnenT & wiþ false sleyȝtis
Wolde neuere . of witty god þe witt but wickide men it hadde
Þe whyche arn preestis imparfiȝt & prechouris after siluer
Sectouris & suddenes somonours & her lemmans
Þis þat wiþ gyle was geten vngraciousli is spendid
So harlottis & hores arn holpen þoruȝT swiche goodis
And goddis folk for defaute þerof forfaren & spillen
Curatouris of holy chirche as clerkis þat been auarouse
Liȝtlich þat þei leuen losellis it habben
Or dyen intestat & þanne þe bischop entreþ
And makeþ myrþe þer-wiþ & his men boþe
And seggen . he was a nygard þat no good myȝte spare
To freend ne to fremde þe feend haue his soule
For a wrecchid hous he helde al his lijf-tyme
And þat he sparede & bisperde spende we in myrþe
Be þei lered . be þei lewideT þat loþ is to spende
Þus goon her goodis be þe goost faren
Ac for goode men god woot greet deel men maken
And bymeneþ goode mete-ȝyueris & in mynde hauen
What is charite quod I þoo a childisch þing he seyde
Nisi efficiamini sicut paruuli non intrabitis & ceteraC
IC haue lyued in londe quod I my name is longe wille
And fonde I neuere ful charite bifore ne bi-hynde
As . non inflatur . non est ambiciosa . non querit que sua sunt
Þat he ne wolde aske after his & oþer-wyle coueyte
Þing þat nediþ hym not & nyme it if he myȝte
Ita in enigmate . tunc facie ad faciemC
And so I trowe truly bi þat men tellen of charite
It is not champiouns fiȝt ne chaffare as I trowe
Charite quod he ne chaffareþ not ne chalengeþ ne craueþ
As proude of a peny as of a pound of gold
And is as glad of a gowne of a grey russet
As of a tunycle of tarse or of tried scarlet
He is glad wiþ al glad & good til alle wickide
And leneþ & loueþ alle þat oure lord made
Curseþ he no creature neT can bere no wraþþe
Ne no likyng haþ to lye ne lawȝhe men to scorn
Al þat men seyen . he lat it soþ & in solace takeþ
And alle manere mescheues in myldenesse he suffreþ
Coueytiþ he noon erþeli good but heuene-riche blisse
Haþ he any rentes or richesse or any riche freendis
Of rentes ne of richesse reccheþ he neuere
For a freend þat fyndeþ hym faylede hym neuere at nede
Fiat voluntas tua fyndiþ hym euere-more
And if he soupe . he etiþ but a soppe of spera in deo
And oþer-wyle he is wone to wende on pilgrimage
Þouȝ he bere hem no breed he bereþ hem swetterT
Loueþ hem as oure lord biddiþ & lokeþ how þei faren
And whanne he is wery of þat werk þanne wole he sum-tyme
Labouren in lauendrieT þe lenkþe of a myle
Pride . wiþ al þe apurtenaunce & pakken hem to-gyderes
And bowken hem at his brest & beten hem clene
And leggen on . longe wiþ laboraui in gemitu meo
And wiþ warm water at hise yen wasschen hem after
And þanne he syngeþ whanne he dooþ so & sum-tyme seiþ wepynge
Bi crist I wolde þat I knewe hym no creature leuere
Wiþ-outen help of peers plowman quod he his persoone seest-þou neuere
Wher clerkis knowen hym quod I þat kepen holy chirche
Clerkis han no knowyng quod he but bi werkis & wordis
Et vidit deus cogitaciones eorumC
For þer arn ful proude-herted men pacient of tunge
And buxum as of beryng to burgeys & to lordis
And to pore peple han peper in þe nose
And as a lyoun he lokeþ þere men lakken hise werkis
For þer arn beggers & bidders bedemen as it were
Loken as lambren & semen lijf-holy
Ac it is more to haue her mete in swich esy manere
Þan for penaunce or parfiȝtnesse þe pouert þat swiche taken
Þerfore bi colour ne bi clergie knowe schalt þou hym neuere
Neiþer þoruȝ wordis ne werkis but þoruȝ wille one
And þat knowiþ no clerk ne creature in erþe
But peers þe plowman petrus id est christus
Ne in ankris þere a box hangeþ alle swiche þei fayten
Fy on faytouris and in fautores suos
For charite is goddis champioun & as a good chyld . heende
And þe myriest of mouþe at mete . where he sittiþ
Þe loue þat lijþ in his herte makiþ hym liȝt of speche
And is companable & confortatijf as crist bit hym-selue
Nolite fieri sicut ypocrite tristesC
For I haue seen hym in silk & sum-tyme in russet
Boþe in grey & in griys & in gylt harneys
And as gladlich he it gaaf to gomes þat it nedede
Edmund & Edward eyþer were kyngys
And seyntis yset til charite hem folewede
I haue seen charite also syngen & reden
Riden & rennen in raggede wedis
Ac biddynge as beggers bihelde I hym neuere
Ac in riche robes raþest he walkiþ
YcalledT ycrymaylid & his crowne schauen
And clenlich ycloþed in cipres & in tartaryneT
And in a freris frokke he was founden onys
Ac it is fer agoo in seynt fraunceys tyme
And in þat secte siþþe to seldenT haþ be knowen
Riche men he recommendiþ & of her robes takeþ
Þat wiþ-outen wyles leden her lyues
Beatus est diues qui & ceteraC
Ac if coueytise be of þe counceyl he wole not come þer-Inne
In court among iapers he comeþ not but selde
For braulyng & bacbytyng & beryng of fals witnesse
In þe consistorie bifore þe comyssarie he comeþ not ful ofte
For her lawe dureþ ouer-longe but if þei lacchen siluer
And matrimoyne for money maken & vnmaken
And þat concience & crist haþ yknyt faste
Þei vndoon it vnworþili þoo doctouris of lawe
Ac I ne lakke no lijf but lord amende vs alle
And gyue vs grace goode god charite to folewe
For who-so myȝte mete wiþ hym swiche maneres hym ayliþ
Neiþer he banneþ ne blameþ boosteþ ne preyseþ
Craueþ ne coueytiþ ne crieþ after more
Lakkeþ ne loseþ ne lokeþ vp sterne
In pace in idipsum dormiam & ceteraC
Þe moost lijflode he lyueþ bi is loue in goddis passioun
Neiþer he biddiþ ne beggeþ ne borweþ to ȝelde
Misdooþ he no man ne wiþ his mouþ greueþ
Amongys cristen men þis myldenesse scholde laste
In alle manere angres haue þis at herte
Of oure foos þat doon vs falsnesse þat isT fadris wille
For wel may euery man wite if god hadde wolde hym-selue
Schulde neuere iudas ne iew haue iesu doon on rode
Ne haue martired petir ne poule ne in prisoun holden
Verbi gratia quod he & verrey ensaumples many
In legenda sanctorum þe lijf of holy seyntis
In hungre & in hete in alle manere angrees
Antony & egidie & oþere holi fadris
Woneden in wildernesse amonge wylde beestis
Monkes & mendynauntis men bi hem-seluen
In spekis & spelonkis selden speke to-gyderes
Ac neiþer antony ne egydie ne heremyte þat tyme
Of lyouns ne of lepardes no lijflode ne token
But of foulis þat flyenT þus fynden men in bokis
Except þat egidie after an hynde criede
And þoruȝ þe mylk of þat mylde beeste þe man was sustenedC
And day bi day hadde he hir not his hungre for to slake
But selden & sundri tymes as seiþ þe book & techiþ
Hadde a brid þat brouȝte hym breed þat he by . lyuede
And þouȝ þe goom hadde a gest god fonde hem boþe
Poule primus heremita hadde parroked hym-selue
Þat no man myȝte hym see for mosse & for leues
Til he foundede freris of austyns ordre
And wan wiþ hise handis þat his wombe nedede
Petir fischede for his fode & his felaw andrew
And also marie magdaleyn bi moores lyuede & dewes
Ac moost þoruȝ deuocioun & mynde of god almyȝti
I schulde not þis seuene dayes seggen hem alle
Þat lyueden þus for oure lordis loue many longe ȝeris
Ac þer ne was lyoun ne leparde þat on laundes wenten
Neiþer bere ne boor ne oþer beest wylde
And if þei couþenT haue ycarped bi crist as I trowe
Þei wolden haue yfed þat folk bifore wylde foulis
Ac god sente hem fode bi foulis & bi no ferse beestis
In menyng þat meke þing mylde þing schulde fede
As who seiþ . religiouse riȝtful men schulde fynde
And laweful men to lijf-holy men lyuelode brynge
And to take of her tenauntis {no} more þan truþe wolde
And bidden hem . bere it þere it was yborwid
Til briddis brynge vs mete þat we schulden lyue by .
And a messe þer-wiþ of any manere kynde
Ȝe hanT riȝt ynow ȝe religious & so ȝoure rule me tolde
Numquam dicit iob rugit onager cum herbam habueritT / aut mugiet bos cum ante plenum presepe steterit / Brutorum animalium natura te condempnat T cum eis pabulum comune sufficiat . ex adipe prodijt iniquitas tuaC
And avise hem bifore fyue dayes or sixe
Allas lordis & ladies lewed counceyl han ȝe
To ȝyue from ȝoure eires þat ȝoure ayles ȝow laftenT
And ȝyuen to bidde for ȝow to swiche þat been riche
And been founded & fessed / fe[ff]ed eke to bidde for oþere
Dispersit . dedit pauperibusC
If any peple parforne þis text it arn þe pore freris
For þat þei beggen aboute in beeldyng þei spenenT
And on hem-self sum & swiche as been her laboreris
And of hem þat habben þei taken & ȝeuen hem þat ne habben
Ac clerkis & knyȝtis & comuneris þat been riche
Feel of ȝow faren as if I a forest hadde
Þat were ful of fayre trees & I fondede & caste
How I myȝte . moo þerinne amonges hem sette
Riȝt so ȝe riche ȝe robbenT þat ben riche
And helpen hem þat helpen ȝow & ȝyuen þere no nede is
As who-so fillede a tunne of a fresch ryuer
And wente forþ wiþ þat water to wooke wiþ þeT temse
Riȝt so ȝe riche ȝe robben & feden
Hem . þat han as ȝe han hem ȝe maken at ese
Ac religious þat riche been schulden raþer feste beggers
Þan burgeys þat riche been as þe book telleþ
Quia sacrilegium est res pauperum non pauperibus dare / Item peccatoribus dare est demonibus immolare / Item . Monache si indiges & accipis pocius das quam accipis / Si autem non eges & accipis rapis / Porro non indiget monachus . si habeat quod nature sufficitC
For-þi I counceyl alle cristen to conforme hem to charite
For charite wiþ-outen chalengyng vnchargeþ þe soule
And many a prisoun fro purgatorie þoruȝ hise preyeris delyuereþ
Ac þer is a defaute in þe folk þat þe feiþ kepen
Wherfore folk beenT þe febeler & not ferme of bileue
And in luschburues is a liþer alay & ȝit lokeþ he lijk a sterlyng
Þe merk of þat money isC good ac þe metal is feble
And so it fareþ bi summe folk now þei han a fayre speche
Crowne & cristendom þe kyngys merk of heuene
For þoruȝ werre & wickede werkis & wedres vnresounable
Han no beleue to þe lifte T ne to þe lore of philosophres
Astromyens alday in her arte faylen
Þat wylom warnedenT bifore what schulde falle after
Schipmen & heerdisT þat wiþ schip & scheep wenten
Wisten bi þe welken what schulde bityde
As of wedres & wyndes þei warnedenT men ofte
Tilyeris þat tiliden þe erþe tolden her maystres
And what to leue & what to lyue by þe londe was so trewe
Schepheerdis & schipmen & so doon þeise tilieris
Neiþer þei kunnen ne knowen oo cours bifore an-oþer
Astronomyens also arn at her wittis ende
Gramer þe ground of al bigyleþ now children
For is noon of þeise newe clerkis who-so nymeþ heed
Þat can versifye fayre ne formelich endyten
Ne rede a lettre in any langage but latyn & englisch
Go now to any degree & but if gyle be mayster
And flaterer his felaw vndir hym to formen
Miche wonder me þinkiþ amongys vs alle
Doctours of decrees & of dyuinite maystres
Þat schulden kunne & knowe al kyns clergye
And answere to argumentis & also to a quodlibet
I dar not segge it for schame if swiche weren apposed
Þei schulden fayle of her phylosophie & in herT phisik boþe
Wherfore I am a-feerd of folk of holy chirche
Ac if þei ouerhippen as I hope not oure bileue suffiseþ
As clerkis in corpus christi feeste syngen & reden
Þat sola fides sufficit to saue wiþ lewede peple
And so mowen sarasens be saued scribes & Iues
Allas þanne . but oure lores-men lyuen as þei leren vs
For sarasens han sumwhat semynge to oure beleue
And we lered & lewede in oo god beleuen
And oon Makomede a man ofT mysbeleue
Brouȝte sarasens of surre & se in what manere
Þis makomede was cristen & for he muste not be a pope
Into surre he souȝte & þoruȝ hise sutile wittis
Dauntede a dowue & day & nyȝt hir fedde
Þe corn þat sche croppede he caste it in his ere
And if he among þe peple preched or in place come
Menynge as after mete þus makomede hir enchauntede
And dide folk þanne falle on knees for he swore in his prechyng
Þat þe culuer þat come so come fro god of heuene
As messager to makomede men for to teche
And þus þoruȝ wyles of his witt & a whyte dowue
Makomede in mysbeleue men & wommen brouȝte
Þat lered & lewede ȝit leuen on hise lawes
And siþen oure saueour suffrede þe sarasenes so bigyled
Þoruȝ a cristen clerk a-cursid in his soule
And for drede of þe deþ I dar not telle truþe
How englisch clerkis a culuer feden þat coueueytise / coueytise hatte
And been manered after makomede þat no man vseþ truþe
Ancres & heremytes & monkes & freris
Peren to apostelis þoruȝ her parfiȝt lyuyng
Wolde neuere þe feiþful fadir þat hise mynystres schulden
Of tyrauntis þat tenen trewe men take any almesse
But do as domynyk dide antonyT & fraunceys
Benet & bernard þe whiche hem first tauȝte
To lyue bi litilT in lowe howsis bi lele mennes almesse
Grace schulde growe & be grene þoruȝ her good lyuyng
And folkes schulden fynde þat been in dyuerse sekenesse
Þe better for her biddynges in body & in soule
Her preyeris & her penaunces to pees schulde brynge
Alle þat been at debate & bedemen were trewe
Petite & accipietis & ceteraC
Salt saueþ catel seggen þeise wyues
Vos estis sal terre & ceteraC
Þe heedis of holy chirche & þei holy werenT
Crist calleþ hem salt for cristene soulis
Et si sal euanuerit in quo salieturC
Ac fresch flesch oþer fisch whanne it salt fayliþ
TIs vnsauery for soþe ysoþe or ybake
So is mannes soule soþeli þat seeþ no good ensaumple
Of hem of holy chirche þat þe hye weye schulde teche
And be gyde & go bifore as a good baneour
And hardye hem þat been bihyndeT & ȝyue hem good euydence
Elleuene holy men al þe werld turnede
In-to lele bibeue / bi[l]eue þe liȝtliker me þinkeþ
Schulden alle manere men we han so many maystres
Preestis & prechouris & a pope aboue
Þat goddis salt schulden be to saue mannes soule
Al was heþenesse sum-tyme Englond & Wales
Til gregory gerte clerkis to go & to preche
Austyn at cauntirbiry cristenede þe kyng
And þoruȝ myracles as men mowen rede al þat marche he turnede
To crist & to cristendom & crosse to honoure
And fullede folk faste & þe feiþ tauȝte
More þoruȝ myracles þan þoruȝ myche prechyng
As wel þoruȝ hise werkis as wiþ hise holi wordis
And seyde hem . what fullyng & feiþ was to mene
Cloþ þat comeþ fro þe weuyng is not cumly to were
Til it be fullid vndir fote or in fullynge stokkis
Wasschen wel wiþ water & wiþ taseles cracched
Ytouked & yteyntid & vndir taylouris hand
And so it fareþ bi a barn þat born is of wombe
Til it be cristened in cristis name & confermed of þe bisschop
It is heþene as to heueneward & helples to þe soule
Heþen is to mene after heþ & vntiled erþe
As in wylde wildirnesse waxen wylde beestis
Rude & vnresounable rennynge wiþ-oute crepers
Ȝe; menen wel how mathew seydeT how a man made a feeste
He fedde hem wiþ no venysoun ne fesauntis ybake
Ecce altilia mea & omnia parata sunt & ceteraC
TWiþ calues flesch he fedde þe folk þat he louede
Þe calf bitokeneþ clennesse in hem þat kepen lawes
For as þe cow þoruȝ kynde mylk þe calf nurischiþ til an oxe
So loue & lewte lele men susteneþ
And maydenes & mylde men mercy desiren
Riȝt soT þe cow calf coueytiþ swete mylk
So doon riȝtful men mercy & truþe
Ac who been þat excusen hem þat arn persouns & preestis
Þat hedes of holy chirche been þat han her wille heer
Wiþ-oute trauayle þe tiþe del þat trewe men biswynken
Þei wolenT be wroþ for I write þus ac witnesse I take
Boþe mathew & mark & memento domine dauid
What pope or prelat now parforneþ þat crist hiȝte
Ite in vniuersum mundum & predicateC
So many prelatis to preche as þe pope makeþ
Of nazareth of Nynyue of neptalym & damask
Þat þey ne wente as crist wisseþ siþ þei wolen haue name
To be pastouris & preche þe passioun of iesus
And as hym-self seyde so to lyue & dye
Bonus pastor animam suam ponit & ceteraC
For cristen & vncristen crist seyde to prechouris
Ite vos in vineam meam & ceteraC
And siþ þat þeise sarasens scribes & Iues
Querite & inuenietis & ceteraC
It is ruþe to rede how riȝtwise men lyueden
How þei defouledenT her flesch forsoken her owne wille
Fer fro kyþ & fro kyn yuele ycloþede ȝeden
Badly ybeddid no book but concience
And þoo was plente & pees amongys pore & riche
And now is ruþe to rede how þe reed noble
Is reuerenced er þe rode receyued for þe worþier
Þan cristes crosse þat ouercam deþ . & dedli synne
And now is werre & woo & who-so why askeþ
For coueytise after crosse þe crowne stant in gold
Boþe riche & religious þat rode . þei honouren
Þat in grotes is grauen & in goldenT nobles
For coueytise of þat crosse men of holi chirche
Schul turne as templeris diden þe tyme approcheþ faste
Wite ȝe not wise men how þoo men honouredenT
More tresore þan truþe I dar not telle þe soþe
Riȝt so ȝe clerkis for ȝoure coueytise . er longe
Schul þei deme dos ecclesie & ȝoure pride depose
Deposuit potentes de sede & ceteraC
If knyȝthood & kynde witt & comune concience
To-gyderes loue lely leueþ it wel ȝe bisschoppis
Þe lordschip of londis for euere ȝe schul lese
And lyue as leuytici as oure lord ȝow techeþ
Per primicias & decimas & ceteraC
Whanne constantyn of curteysie holy chirche dowede
Wiþ londis & leedis lordschippis & rentis
An{d?} aungel men herden on hyȝ at rome crie
Hodie venenum est effusum in ecclesia deiT
Dos ecclesie þis day haþ ydrunken venym
And þoo þat han peteres power arn appoysouned alle
A medycyn muste þerto þat may amende prelatis
Þat schulden preye for þe pees possessioun hem lettiþ
Takeþ her londes ȝe lordis & latte hem lyue bi dymes
If possessioun be poysoun & imparfiȝt hem make
Good were to dischargen hem for holy chirchis sake
And purgen hem of poysoun er more perel falle
If preesthode were parfiȝt þe peple schulde amende
For alle paynemys preyen & parfiȝtly bileuen
In þe holy greet god & his grace þei axen
And maken her mone to makomede her message to schewe
Þus in a feiþ leuen þat folk & in a fals mene
And þat is ruþe for riȝtful men þat in þe rewme wonyen
Þat hippen abouteT englond to halewe mennes auteris
And crepen amongys curatouris confessen aȝens þe lawe
Nolite mittere falcem in messem alienamC
Many man for cristes loue was martirid in romayne
Euery bisschop þat bereþ crosse bi þat . he is holden
Þoruȝ his prouynce to passe & to his peple schewe hym
And fede hem wiþ goostli fode & gyue þere it nediþ
In domo mea non est panis neque vestimentum & ideo nolite constituere me in regem
Osias seiþ for swiche þat seek been & feble
Inferte omnes decimas in orreum meum vt sit cibus in domo & ceteraC
Ac we cristen creatures þat on þe crosse bileuen
Arn ferme as in þe feiþ goddis forbode ellis
And han clerkis to kepe vs þer-Inne & hem þat schul come after
And Iues lyuen in leel lawe oure lord wrote hym-selue
In stoon . for it stedefast is & stonde schal euere
Dilige deum & proximum tuum is parfiȝt Iues lawe
And toke it moyses to teche men . til messie come
AndT þat lawe þei leuen ȝit & leten it þe beste
For a parfiȝt profeet þat myche peple sauede
Of selcouþe sores þei seiȝen it ofte
Boþe of myracles & merueylis & how he men festede
Wiþ two fisches & fyue loues fyue þousande peple
And whanne he lifte vp lazar þat leyd was in graue
And vnder stoon deed & stanke wiþ stiffe voyce he callede
Lazare veni forasC
Dide hym rise & rome riȝt bifore þe Iues
Ac þei seyde & sworen wiþ sorcerie he wrouȝte
And þoruȝ his pacience . her power to pure nouȝt he brouȝte
Pacientes vincunt .C
Danyel of her vndoyng dyuynede & seyde
Cum sanctus sanctorum veniat . cessabit vnctio vestraC
And ȝit wenen þoo wrecches þat he were pseudo propheta
And þat his lore be lesyngys & lakken it alle
And hopen þat he be to come þat schal hem releue
Moyses eft or messye her maystryesT ȝit deuyneþ
And sarasens & pharisees scribes & grekis
Arn folk of oo feiþ þe fadir god þei honouren
And siþþen þat þe sarasens & also þe Iues
Kun þe first clause of oure bileue credo in deum patrem & ceteraT
Lere hem litlum & litlum & in iesum christum filium eius & cetera
Til þei couþen speke & spelle & in spiritum sanctum
And rede it & recorde it wiþ remissionem peccatorum
Carnis resurreccionem & vitam eternam amen .C