Passus
octauusC
octauusC
Þvs yrobed in russet I romede aboute
Al a somer sesoun for to seke do-wel
And fraynede ful oft of folk þat I mette
If any wiȝt wiste where do-wel . was at Inne
And what man he myȝte be of many man I axede
Til it be-fel on a fryday two freris I mette
Maystris of þe menouris men of greet witte
I haylesede hem heendeli as I hadde lerned
And preyede hem pur charite er þei passeden ferþer
If þei knewen any cuntre or coostes as þei wentenT
Where þat . do-wel . dwelliþ doþ me to witen
For þei been men of þis moold þat moost wijlde walken
And knowen cuntrees & courtis & many kyns places
Boþe princes paleycis & pore mennys cotes
And do-wel & do-yuele where þei dwellen boþe
Amongys vs quod þe menouris þat man is dwellynge
And euere haþ as I hope & euere schal her-after
Contra quod I as a clerk & comsede to dispute
And seyde hem soþeli sepcies in die cadit iustus
Seuene siþes seiþ þe book synneþ þe riȝtful
Ergo he is not alwey amongys ȝow freris
He is oþer-whyle ellis-where to wisse þe peple
I schal seye þee my sone seyde þe frere þanne
How seuene siþes þe sadman on a day synneþ
Bi aforbisen / a forbisen quod þe frere I schal þe fayre schewe
Latte brynge a man in a boot a-myd þe brode water
Þe wijnd & þe water & þe boot waggynge
Makeþ a man many tyme to falle & to stumbleT
For stonde he neuere so stiffe he stumbleþ if he meueþ
Ac ȝit is he saaf & sound & so hym bihoueþ
For if he ne arise þe raþer & rauȝte to þe stere
Þe wijnd wolde wiþ þe water þe boot ouerþrowe
And þanne were his lijf lost þoruȝ laccheyse of hym-seluen
And þus it falliþ quod þe frere bi folk heer on erþe
Þe water is likned to þe werld þat wanyeþ & waxeþ
Þe goodes of þis ground arn lijk to þe grete wawes
Þat as wyndes & wederes walken aboute
Þe boot is likned to oure body þat brotel is of kynde
Þat þoruȝ þe feend & þe flesch & þe frele werld
Synneþ þe sadman a day seuene siþes
Ac dedli synne doþ he not for do-wel hym kepeþ
And þat is charite þe champioun cheef help aȝens synne
For he strengþedeT man to stonde & steriþ mannys soule
And þouȝ þi body bowe as boot doþ in þe water
Ay is þi soule saaf but if þi-self wole
Do a dedli synne & drenche þi soule
God wole suffre wel þi slouþe if þi-self likeþ
For he ȝaf þee to ȝersȝyue to ȝeme wel þiselue
And þat is witt & fre wille to euery wiȝt a porcioun
To fleynge foules to fischis & also to beestis
Ac man haþ moost þerof & moost is to blame
But if he wirche wel þerwiþ as do-wel hym techeþ
I haue no kynde knowyng quod I to conceyue alle ȝoure wordis
Ac if I may lyue & loke I schal go lerne better
I bikenne þee crist þat on þe crosse dyede
And I seyde . þe same saue ȝow fro meschaunce
And gyue ȝow grace on þis ground goode men to worþe
And þus I wente wyde-where walkynge myn oone
Bi a wylde wildernesse & bi a wode-syde
Blis of þe bryddis brouȝte me a-slepe
And vndir a lynde vp-on a launde lenede I a stounde
To lyþe þe layes þoo loueli foules maden
Mirþe of her mouþes made me þere to slepe
Þat euere dremede wiȝt in werld as I wene
A myche man as me þouȝte & lijk to me-selue
Come & callede me bi my kynde name
What art þou quod I þoo þat þou my name knowist
Woot I what þou art þouȝt . seyde he þanne
I haue sued þee þis seuene ȝer seyȝ þou me no raþer
Art þou þouȝt . quod I þoo þou koudest me wisse
Where þat do-wel dwelliþ & do me þat to knowe
Arn þre fayre vertues & been not feer to fynde
Who-so is trewe of his tunge & of hise two handis
And þoruȝ his labour or hise londes his lijflode wynneþ
And is tristi ofT taylyng takiþ but his owne
And is not drunklew ne dedeynous do-wel hym folewiþ
Do-bette doþ riȝt þus & he doþ mych more
He is as lowe as a lombe & louelich of speche
And helpiþ alle men after þat hem nediþ
Þe baggys & þe bigyrdeles he haþ to-broke hem alle
Þat þe erle auarous helde . & hise eyris
And þus wiþ mammonaes money he haþ maad hym freendis
And is runne to religioun & haþ rendrid þe bible
And prechede to þe peple seynt poulis wordis
Libenter suffertis insipientes cum sitis ipsi sapientes
And suffrenT þe vnwyse wiþ ȝow for to libbe
And wiþ glad wille doon hem good for so god ȝow hotiþ
Is hoked on þat oon eende to hale men fro helle
Þat wayten any wikkidnesse do-wel to tene
To crowne oon to be kyng to rulen hem boþe
Þanne schal þe kyng come & casten hem in Irnes
And but if do-best bidde for hem þei be þere for euere
Þus do-wel & do-bette & do-best þe þridde
CrownedenT oon to be kyng to kepen hem alle
And to rule þiT rewme bi her þre wittis
I þankede þouȝt þoo þat he me þus tauȝte
Ac ȝit saueriþ me not þi seggyng I coueyte to lerne
How do-wel . do-bette & do-best doon amongys þe peple
But witt kun wisse þee quod þouȝt where þoo þre dwellen
Ellis woot I noon þat can þat now is a-lyue
Þouȝt & I þus þre dayes ȝeden
Disputynge vp-on do-wel day after oþer
He was longe & lene liche to noon oþer
Was no pride on his apparayle ne pouerte neyþer
Sad of his semblaunt & of softe chere
I durste meue no matere to make hym to iangle
But as I bade þouȝt þoo be mene bitwene
And putte forþ sum purpos to prouen hise wittis
What was do-wel fro do-bette & do-best fram hem boþe
Þanne þouȝt in þat tyme seyde þeise wordis
Where do-wel . do-bette . & do-best been in londe
Heer is wille wolde wite if witt kouþe teche hym
And wheþer he be man or womman þis man wolde asspye
And worche as þei þre woldenT þis is his entent
Contra
Do-best
Sepcies
in die
cadit
iustiC
in die
cadit
iustiC